Sterk menneskelig fortelling om ung gamer

Fortellingen om Mats Steen har vært kjent en stund. Nå får vi den andre siden av saken, den delen av fortellingen som nyhetsoppslagene ikke kunne formidle fullt ut.

Fakta

Ibelin

• Kinopremiere: 08.03.2024
• Medvirkende: Mats Steen, Robert Steen, Trude Steen, Mia Steen, Lisette Roovers, Kai Simon Fredriksen
• Norske stemmer: Thomas Stene-Johansen, Ed Larkin
• Sjanger: Animasjon / Dokumentar
• Regi: Benjamin Ree
• Nasjonalitet: Norge
• Aldersgrense: 9 år
• Språk: Norsk, Engelsk

Mats Steen ble født i 1989, inn i en familie som ikke ante hva de hadde i vente. Etter hvert fikk de nyss om det ved at sønnen viste sykdomstegn, han falt stadig vekk. Han ble allerede tidlig i livet diagnostisert med Duchenne — en kronisk sykdom som fører til langsom og varig svekkelse av musklene.

De neste to tiårene ble Mats stadig dårligere. Hans store interesse var gaming, som han holdt på med nesten uten opphold. Foreldrene var fortvilet over det de mente var en gutt som isolerte seg. Men etter hans død ble de kjent med en verden de ikke ante noe om.

Den første delen av filmen består av hjemmevideoer, filmet av familien selv. Vi får vite at den unge gutten gamet mer og mer, og særlig etter at han ble bundet til rullestolen. Da han døde i 2014, 25 år gammel, ble familiens liv «snudd på hodet» — på mer enn én måte. Plutselig ble de kjent med at Mats hadde mange venner på nettet.

Det viste seg at et rikt nettverk hadde vært en viktig del av hans liv i mange år, uten at noen i familien visste det. Fra mange land rant det inn e-poster med kondolanser fra mennesker som hadde møtt Mats i World of Warcraft (WoW), og blitt hans gode venner. Mats sin karakter i WoW het Ibelin. Via Ibelin hadde Mats hjulpet andre mennesker i vanskelige situasjoner.

Fortellingen ble gjort kjent i mediene, og ble svært mye lest. For drøye tre år siden publiserte faren, Robert Steen, en bok om sønnen: Om natten lyser stjernene.

Når regissør Benjamin Ree nå har laget film om Mats, er det nok ikke for å fortelle historien på nytt. Ree legger til et vesentlig element, som bare en kunstnerisk presentasjon kan makte. Han har brukt grafikken i WoW til å gjenskape Ibelins sosiale liv, og viser på den måten at Mats har brukt spillet til noe langt mer enn tomt tidsfordriv uten mening. 

Her får vi både en autentisk og en rekonstruert historie, blandet sammen. Dialogene i filmen bygger på de faktiske dialogene i spillet (som er lagret). Ved å bruke dem som tekstgrunnlaget i filmen, klarer Ree å skape en autentisitet som griper oss direkte.

Ibelin er blitt en sterk og rørende fortelling som gir oss både hendelsene, men også følelsene i fortellingen. Mot slutten av filmen er vi med den sterkt funksjonshindrede unge mannen i en sosialt rik verden. Bildene fra Mads sitt jordiske liv veksles med de animerte bildene av Ibelins liv — og begge føles like relevante. De er to deler av det samme. Mats Steen sin blogg Musings of Life utvider bildet.

Et annet element skal også nevnes. Mats går gjennom en vanskelig fase mot slutten av sitt liv, som også spilles ut i WoW. Disse hendelsene er sentrale i filmfortellingen. De styrker dens dramaturgiske kraft. Men aller mest viser de at den unge mannen var så tett på Ibelin at de nesten kan sies å være en og samme.

Filmen begynner i det vi kaller det virkelige livet, fortsetter i det digitale, og ender i begge. Benjamin Ree er en filmskaper som i ung alder har gitt oss solide verk. Hans forrige film, Kunstneren og tyven, huskes nok av mange. Både den og Ibelin er blitt rikt belønnet med priser ved Sundance-festivalen (og for Kunsteren og Tyvens vedkommende — en rekke andre steder).

Det er ingen tvil om at vi her har å gjøre med en ekstraordinær film. Den beskriver et vanskelig liv som får noe vesentlig tilført gjennom et moderne medium som mange (kanskje mest foreldregenerasjonen) ikke tillegger særlig positiv kraft. Mange tenker på gaming kun som eskapisme. Her ser vi en annen side av saken. 

Filmen blir i siste omgang en utforskning av hvordan menneskelighet kan «transporteres gjennom lufta» og hvordan den trenger gjennom og skaper et innhold i det digitale underholdningsrommet. Et sted sier Mats at i spillet kan han gjøre hva han vil, han er ikke bundet til rullestolen der. Gamingen åpner opp for kontakt og samvær med andre. Filmen viser også at menneskelig verdighet kan skapes og deles på arenaer der mange har tenkt at kun lettvintheter finnes.

Ibelin er en film det er umulig å ikke bli berørt av. Det er også en film som forandrer oss.