Studenters reelle medvirkning er faktisk mulig

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Studentenes involvering og medvirkning i undervisningen er en praksis som kan gi store positive endringer i utdanningen. Når studentene får delta aktivt i planleggingen, skapes et læringsmiljø som både fører til nye undervisningsmetoder og gir studentene mer motivasjon, engasjement og eierskap til sin egen læring. 

Denne måten å jobbe på viser hvor viktig det er å lytte til studentenes stemmer for å oppnå bedre læring og mer medvirkning.

I sosialt arbeid-utdanningen ved Høgskolen i Østfold har klassen blitt inndelt i ni faste basisgrupper, hvor hver gruppe skal bestå gjennom hele det første året. Fra hver basisgruppe velges en representant inn i en referansegruppe. Emneansvarlig oppretter deretter møter for referansegruppen og mandaterer den så man får diskutert ulike muligheter og retninger.

Debatt ● Sunniva Whittaker og Magnus Ellefsen Moen

Studentinvolvering er helt nødvendig

Referansegruppen fungerer som et demokratisk organ hvor studentene får direkte innflytelse på undervisningsopplegg, pensum og faglig innhold. Denne strukturen gir studentene ansvar ikke bare for egen læring, men også for læringsmiljøet som helhet, og sikrer at medvirkning og medeierskap blir sentrale elementer i utdanningen.

For oss som studenter har det å ha deltatt som del av referansegruppen vært en ny måte å tilnærme seg fag og emner. Referansegruppen er på noen måter et blankt ark, det kan for noen være en uvant arbeidsform, mange kan være vant med tydelig forventninger og struktur til hva man skal gjøre. 

Konkret vil det si at man innledningsvis følte en mangel på informasjon og retning, det ble ikke gitt mye informasjon om hva det innebar å være en del av en referansegruppe, og mange gikk derfor inn i rollen til dels uvitende om hva det innebar.

For å gjøre et godt arbeid, måtte vi dermed sette oss inn i emnet på en annen måte enn våre medstudenter. Det kunne oppleves som en sterk forventning til å sette seg inn i emnet og samarbeide om det, men på en positiv måte. Den sterke forventningen kommer av ønske om å gjøre en god jobb for at alle skal få et godt faglig utbytte av emnene.

Student

Opprørt over at studentene ikke får delta på rektor­møter. — Ukultur

Referansegruppemøtene er strukturerte møter som typisk sett ble lagt til etter endt undervisningsopplegg. Da møter de valgte representantene fra hver basisgruppe med emneansvarlig. Tillitsvalgte er også representert i referansegruppe. 

I utgangspunktet kommer emneansvarlig med en struktur og agenda til å begynne med, men møtekulturen utvikler seg over tid. Deltakere får innføring i hvordan tegne seg, velge referent og møteleder. Imidlertid for vår del utviklet møtene seg til å bli mer uformelle. Agenda blir typisk satt av emneansvarlig, men deltakere skal forhøre seg med basisgruppene sine om de har forslag til saker og eventuelle tilbakemeldinger på høringer som har gått ut til referansegruppen.

Påvirkningen referansegruppen kan ha er vesentlig og kan strekke seg til å omfatte nær den fullstendige strukturen til emnet. Naturligvis ikke på bekostning av de gitte læringsmål, men her har emneansvarlig en gylden mulighet til å legge opp undervisning på en utforskende måte i samspill med referansegruppen. 

Så lenge emneansvarlig tilpasser innenfor rimelighetens grenser og møter referansegruppens innspill og ønsker på en konstruktiv måte, ser vi mye potensial og utbytte for begge parter.

Debatt ● Øye, Naustdal, Resaland, Grutle og Rovik

Studenter i forskning: En nøkkel til raskere bruk av kunnskap

Videre kan arbeidet innenfor disse rammene tilby en verdifull kontekst å sette den faglige kunnskapen i sammenheng. Deltakere i referansegruppen praktiserer en form for makt gjennom et gitt mandat fra emneansvarlig og tillit fra sine medstudenter. De skal forvalte denne makten på en hensiktsmessig måte, og får erfare hvordan det er å stå i et spenningsfelt. 

Nærmere bestemt dreier spenningsfeltet seg inn på å representere medstudentenes ønsker i møte med de institusjonelle krav og retningslinjer som legger føring på emnet. Denne kontakten bidrar til at man må ikke bare forstå de faglige komponentene, men hvordan de kan formidles. Studentene får således i undervisningssammenheng erfare dualiteten av å stå i roller der de ikke bare har påvirkning, men selv også blir påvirket av sine valg og vurderinger. 

Dette er erfaringer man i større grad opplever i yrkessammenheng, men blir en verdifull erfaring og kontekst for videre studier og arbeidsliv.

Den samlede opplevelsen av kommunikasjon er sterkere i emnene hvor referansegruppen har en stor rolle. En av oppgavene til studentene i referansegruppen er å samle sin basisgruppe og informere om hva som har blitt snakket om og hvilke muligheter som finnes, deretter få synspunktene fra basisgruppene. Studentene får en betydelig større rolle og innvirkning bare av de små møtene som studentene i referansegruppen er ansvarlig for.

Debatt ● Ingeli Engebretsen Mortensen og Finn A. Weltzien

Slipp studentene til i forskningen

Basisgruppene har jevnt opplevd denne dialogen som svært nyttig for å få informasjon og emne og kunne gi egne meninger og synspunkter. Å føle seg hørt og sett i undervisningssammenheng har en betydelig innvirkning på trivsel og trygghet i miljøet. Noe som videre medfører at studentene føler seg mer inspirert og motivert til å delta i emnene.

Ved å involveres i diskusjoner om pensum, undervisningsopplegg og -form, blir studentene anerkjent som medskaper og -eier av kunnskap. Slik styrkes opplevelsen av ansvar for eget og andres læringsmiljø. 

Fra et sosialfaglig perspektiv innebærer dette en tydelig realisering av kjerneverdier som inkludering, agentur, brukermedvirkning og kollektiv refleksjon. For profesjonsfag er det særlig verdifullt at struktureringen av undervisning og læringsmiljø i seg selv kan fungere som en læringsarena, der prinsippene for sosialt arbeid praktiseres gjennom reell medvirkning og medeierskap.

Sluttevalueringene i emner knyttet til metodikken og organiseringen har vist nær universalt godt læringsmiljø og kvalitet i utdanningen. Hittil kan vi vise til at i de aktuelle emnene er det høy svarprosent og det fremkommer heller ikke av besvarelsene at noen melder opplevelsen av læringsmiljø osv. som «svært dårlig» eller «dårlig». 

Gjennom denne aktive deltakelsesformen har vi sett demokratiske prinsipper iverksatt i praksis. Studentene får konkrete erfaringer med å påvirke beslutninger som berører dem selv direkte, noe som igjen kan fremme en dypere forståelse av fagstoffet. Resultatet er at studentene rapporterer en dypere forståelse av emnene hvor referansegruppen står sentralt i den løpende utarbeidelsen av emnet. 

Referansegruppe som metode bidrar direkte til brukermedvirkning og demokrati i emnene, og viser at studentenes medvirkning er reell.

Debatt ● Elias Beisvåg Meyer

Student, påvirk din hverdag