Språkrådet
Styret i Språkrådet truet med å trekke seg. Dette ble utfallet
Styreleder Erik Ulfsby kritiserte politiske ledelse i Kultur- og likestillingsdepartementet for å nedprioritere Språkrådet. I dag møttes styret for å diskutere saken.
Styreleder i Språkrådet, Erik Ulfsby, mener situasjonen er kritisk for norsk språk.
Derfor har han og styret gjentatte ganger bedt om et møte med politisk ledelse i Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD).
Det har de ikke fått på over ett år, sa Ulfsby til Khrono på mandag.
«Dersom statsråden ikke finner å kunne prioritere en dialog med Språkrådet i en svært krevende situasjon, må et samlet styre vurdere å be seg fritatt fra sine oppgaver», skrev styret i et leserinnlegg i Aftenposten signert av samtlige medlemmer.
Tirsdag møttes styret for å diskutere om de ønsket å trekke seg.
— I forkant fikk vi beskjed fra KUD om at vi får et møte med politisk ledelse. Det er vi glade for, og ser frem til god dialog om disse viktige spørsmålene fremover, skriver Ulfsby i en SMS til Khrono i etterkant av styremøtet.
— Vi lytter
Ulfsby har tidligere beskrevet hvordan lovpålagte oppgaver må legges bort, og Språkrådets store rekrutteringsproblemer på mange felt. Styret trekker også fram den økende bruken av engelsk på bekostning av norsk i alle deler av samfunnet.
«Slik ressurssituasjonen er nå, kan ikke styret se at det er mulig å løse oppdraget gitt oss av Kulturdepartementet på en akseptabel måte», skrev styret i Aftenposten-innlegget.
I etterkant av leserinnlegget og Khrono-artikkelen kom kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) på banen, og kommenterte at hun er opptatt av god dialog med virksomhetene på kulturfeltet og at hun opplever at hun har det med Språkrådet.
— Styret skal vite at vi lytter og legger vekt på dialog med styret, selv om de som oftest møter fagavdelingen og politisk ledelse noe sjeldnere, på lik linje med alle underliggende etater i Kulturdepartementet, skrev Trettebergstuen i en e-post til Khrono mandag ettermiddag.
Norsk fagspråk under press
I januar varslet statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Løkensgard Hoel, at det vil komme en egen handlingsplan for norsk fagspråk.
Uttalelsen kom i kjølvannet av en rapport som viser at et klart flertall av de vitenskapelig ansatte ved norske utdanningsinstitusjoner mener at det ikke er karrierefremmende å skrive norsk.
Språk, og særlig norsk versus engelsk, er et tema som hyppig bli diskutert i universitets- og høgskolesektoren. I det siste har blant annet en innskjerping av norskkravene til internasjonale ansatte skapt debatt ved Universitetet i Oslo.
Like etter årsskiftet meldte Språkrådet at de ønsker å utrede et fast forsknings- og utviklingsmiljø for norsk språk.

Nylige artikler
– Det er en borgerplikt å dele kunnskapen
Universitetene skal ikke bli beredskapsmotorer — men de må heller ikke stå på sidelinjen
På tide å lette på trykket, mener UiS-ansatte
Federica Mogherini sier opp som rektor etter korrupsjonsanklagene
Hva venter vi på?
Mest leste artikler
Direktør med uheldig «klaps» på direktesendt TV
På pulten til historieprofessoren låg ein lapp med beskjed om å rydda
Føler seg avskiltet etter søknad om merittering
Slutt på at ansatte kan bruke Airbnb og Booking.com på jobbreiser
Rektor Mogherini arrestert etter korrupsjonsanklager