Debatt ● Christen Krogh

Svar til ansatte og studenter om OsloMets styresak

— På styremøtet i desember sammenfattet jeg mot slutten av saken videre oppfølging og at jeg ville legge fram en sak i februar som var «en redegjørelse for posisjon, hva som er gjort, og forslag til hva vi skal gjøre som universitet», skriver rektor Christen Krogh.  

Christen Krogh sier han sammenfattet og fortalte styret akkurat hva de skulle få på neste styremøtet
Christen Krogh sier han sammenfattet og fortalte styret akkurat hva de skulle få på neste styremøtet
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universitetets ledelse har lagt fram en sak som fremmer en posisjon der universitetet er tydelig i sin fordømming av de grufulle krigshandlingene, samtidig som vi ivaretar universitetets rolle i samfunnet og den akademiske friheten. Vi bruker universitetets naturlige virkemidler som scholars at risk-ordningen, og vi tar vare på ansatte og studenter. I tillegg vises det til at det ikke etableres noen nye generelle avtaler med israelske universiteter nå, eller sendes noen studenter til regionen. Vi mener dette er en posisjon som vil kunne favne store deler av universitetet, og som de fleste av våre ansatte kan finne seg til rette inn under.

I et debattinnlegg i Khrono tar 77 personer ved OsloMet til orde for at OsloMets styre skal få en annen behandling av en sak enn det det er lagt opp til i styremøtet 13. februar 2024. Mange av de 77 er for akademisk boikott.

 

Kjernen av argumentet er at de mener ledelsen ved universitetet ble fortalt i sist styremøte at «oppdraget er å behandle akademisk boikott som en vedtakssak» (op.cit.). Videre at det nasjonale oppropet for akademisk boikott burde vært inkludert i sakspapirene, samt en rapport utarbeidet av noen av de som står bak oppropet. De 77 forfatterne bruker sterke ord. De snakker om å «overkjøre ansatte», «tilsidesette informasjon», «bestemme at styremedlemmer ikke får lese [rapporten]» og «overkjøring av universitetsdemokratiet».

Saken det gjelder heter «OsloMets faglige aktiviteter i tilknytning til Israel og Palestina» og kan leses i sin helhet her. Den tar for seg hva universitetet har gjort, den tar for seg universitetets posisjon, og så vurderer den ytterligere tiltak spesielt knyttet opp mot forslaget om akademisk boikott. Til sist tar den opp noen konkrete problemstillinger knyttet til universitetsledelse i situasjoner der det er krig, konflikt og krise.

Foranledningen var en sak på sist styremøte med utgangspunkt i en henvendelse fra Hege Hermansen og 33 andre ansatte med en oppfordring om akademisk boikott. Styret ble forelagt henvendelsen i sin helhet. Henvendelsen inneholdt også en lenke til oppropet for akademisk boikott av Israel.

Innspill fra ulike enkeltmedlemmer kan være motstridende, og dessuten kan et styremedlems oppfatning endre seg gjennom en diskusjon. Derfor forsøker ledelsen alltid å oppsummere mot slutten av saken for å få bekreftelse på styrets samlede vurdering.

Christen Krogh

Diskusjonen som fulgte på styremøtet var lang og inneholdt mange enkeltinnspill, forespørsler og utsagn. Ikke alt et enkelt styremedlem sier under et styremøte blir til oppgaver for ledelsen. Innspill fra ulike enkeltmedlemmer kan være motstridende, og dessuten kan et styremedlems oppfatning endre seg gjennom en diskusjon. Derfor forsøker ledelsen alltid å oppsummere mot slutten av saken for å få bekreftelse på styrets samlede vurdering. Her spiller styreleder en viktig rolle.

På styremøtet i desember sammenfattet jeg mot slutten av saken videre oppfølging og at jeg ville legge fram en sak i februar som var «en redegjørelse for posisjon, hva som er gjort, og forslag til hva vi skal gjøre som universitet». Jeg presiserte at «det er noe annet enn en vedtakssak om boikott». Derfor omhandler saken som nå foreligger («OsloMets faglige aktiviteter i tilknytning til Israel og Palestina») nettopp dette.

De 77 forfatterne av debattinnlegget mener at det nasjonale oppropet for akademisk boikott burde vært inkludert i sakspapirene for dette styremøtet. Det nasjonale oppropet var imidlertid allerede distribuert til styret via sakspapirene fra det forrige styremøtet.

Videre mener de 77 forfatterne at en rapport skrevet av Hege Hermansen (OsloMet & Universitetet i Oslo) & Sigurd Storm (OsloMet) burde vært sendt med styresaken. Rapporten er både lest og henvist til på generelt grunnlag i innledningen av saksdokumentet: «OsloMet har mottatt innspill fra flere om tematikken som vurderes i denne saken. Innspillene inngår i saksbehandlingen av saken, men legges ikke ved som en del av saksgrunnlaget til styret, slik praksis er også i andre styresaker» (Styresak 2024/3, andre avsnitt, op.cit.). Rapporten er dessuten bygget opp med en argumentasjon og en konklusjon for akademisk boikott og må således regnes som et eksternt partsinnlegg.

To av de ansattvalgte styremedlemmene har selv sendt rapporten til resten av styret. Det er selvfølgelig ingen som bestemmer at styremedlemmene ikke «får lov» til å lese rapporten, men i tråd med praksis i tilsvarende saker tas slike innspill hensyn til, men distribueres ikke.

Debattinnlegget fra de 77 forfatterne er stillet som en forespørsel om at saken skal få en grundig behandling. Den første gangen styret ble orientert om akademisk boikott var etter en henvendelse fra Palestinas Venner som ble mottatt den 30. oktober, 2023. Styret fikk distribuert kopi av brevet. Den andre gangen var i styremøtet i desember med den påfølgende diskusjon som er referert over. Saken som skal behandles under styremøtet neste uke, er altså den tredje gangen en sak med opprinnelse i henvendelser om akademisk boikott skal diskuteres av styret. I denne saken mener jeg de ansatte definitivt har fått kommet til orde. Jeg kjenner ikke noen andre universiteter i Norge som har hatt denne saken oppe flere ganger. Jeg er derfor uenig i at det har forekommet noen slags overkjøring av universitetsdemokratiet.

Det er ikke slik at de som ikke ønsker akademisk boikott bidrar til folkemord. Det er heller ikke slik at hvis man ikke ønsker å innskrenke akademisk frihet i Norge, så innskrenker man akademisk frihet i Palestina.

Christen Krogh

Denne saken engasjerer sterkt. Naturlig nok. Det er helt uhyrlig det som skjer i Gaza. Derfor har OsloMet også vært blant de tydeligste universitetene til å fordømme krigshandlingene. Jeg er imidlertid uenig i forsøk på å importere konfliktlinjene til Norge. Det er ikke slik at de som ikke ønsker akademisk boikott bidrar til folkemord. Det er heller ikke slik at hvis man ikke ønsker å innskrenke akademisk frihet i Norge, så innskrenker man akademisk frihet i Palestina. Konflikten er ikke her i Norge. Konflikten er på Gazastripen. Det er der grusomhetene skjer. Her i Norge er vi for å stoppe uhyrlighetene, få til en umiddelbar våpenhvile, få sendt inn nødhjelp, hjelpe til med å bygge opp samfunnene igjen.

Styresaken som er lagt fram søker å finne en posisjon som balanserer flere forhold. Det er en posisjon der universitetet er tydelig i sin fordømming av de grufulle krigshandlingene, samtidig som vi ivaretar universitetets rolle i samfunnet og den akademiske friheten. Vi bruker universitetets naturlige virkemidler som scholars at risk-ordningen, og vi tar vare på ansatte og studenter. I tillegg vises det til at det ikke etableres noen nye avtaler med israelske universiteter nå (det ville vært helt unaturlig), eller sendes noen studenter til regionen (det er for farlig).

Jeg mener dette er en posisjon som vil kunne favne store deler av universitetet, og som de fleste av våre ansatte kan finne seg til rette inn under, inkludert de som ikke ønsker at det skal inngås nye avtaler. Akademisk boikott, derimot, står i fare for å splitte universitetet. Spesielt stor blir den faren hvis debattklimaet blir for hardt.

Powered by Labrador CMS