Svein Lie (1941 — 2026)

Svein Lie, tidligere professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), Universitetet i Oslo, sovnet stille inn 6. februar 2026, 84 år gammel. Svein var så mye: dedikert familiemenneske, friluftsmann, ivrig o-løper og birkebeiner. Han spilte mange instrumenter og var svært interessert i klassisk musikk og litteratur. I dette minneordet vil vi løfte fram skolemennesket, læreren og akademikeren.

Svein ble cand. real med oppgave i kjernefysikk ved UiO i 1965. Etter dette fortsatte han i ulike roller ved Fysisk institutt og forsvarte sin doktorgrad i kjernefysikk i 1973. Svein glødet for undervisning og formidling av realfagene og valgte i 1970 å bli lektor ved Eikeli gymnas. Her ble han ved sitt kateter i de neste 20 årene, bare avbrutt av noen år på skolelaboratoriet i fysikk ved UiO. Han var en markant lektor, som blant annet ble utpekt til å delta i utviklingen av nye læreplaner i fysikk for videregående skole. Han deltok også i oppgavenemnda for eksamen i fysikk i 10 år — i mange år også som leder av dette arbeidet.

Forskning på prøver og tester i skolen var omtrent ikke-eksisterende i Norge i flere tiår etter de ideologiske kampene som foregikk i de norske pedagogiske miljøene på 70-tallet. Grunnsteinen for å bygge dette på nytt ble lagt tidlig på 1990-tallet da det ble bestemt at Norge skulle delta i en stor internasjonal undersøkelse; den såkalte TIMSS-studien (Third International Science and Mathematics Study). Arbeidet skulle ledes fra UiO, og institusjonen som senere ble til ILS, fikk ansvaret. I 1991 ble Svein Lie ansatt som prosjektleder, og gjennom de neste årene bygget han opp et miljø bestående av fagdidaktikere og lærere som hadde markert seg gjennom arbeid med prøver og eksamen i skolen. 

Etter noen år ble de første doktorgradsavhandlingene med fokus på måleteori og kvantitativ analyse av data fra storskalaundersøkelser levert og forsvart — og dermed var grunnlaget lagt for at pedagogiske målinger etter hvert ble gjenetablert som fagfelt i Norge. En ytterligere utvikling kom med etableringen av PISA-undersøkelsen, som ble gjennomført første gang i 2000, og Svein fikk også ansvaret med å lede denne studien.

Svein ble raskt en sentral figur i de internasjonale komiteene og utvalgene som formet de internasjonale undersøkelsene. Til markeringen av 70-årsdagen kom det fine ord fra mange internasjonale kollegaer. Gjennomgående beskriver de Svein som en viktig brobygger mellom de ulike fagfeltene og kulturene som samarbeidet om disse studiene. I tillegg framhever de Sveins innflytelse for å sikre at studiene var forankret i praksisfeltets behov, og for å unngå at de bare ble brukt av skolepolitikere med stadig skiftende agendaer.

Svein bidro også aktivt i utviklingen av norsk skole. Han var medlem i det såkalte Moe-utvalget som i 1997 kom med forslag om et nytt nasjonalt system for vurdering — og ikke minst var han medlem i Søgnen-utvalget som i 2003 leverte en NOU med mange anbefalinger som fortsatt preger norsk skole. Blant annet foreslo dette utvalget at man burde innføre et sett med nasjonale prøver i norsk grunnskole. Svein fulgte opp denne anbefalingen og fikk ansvaret for å definere tydelige retningslinjer og faglige standarder for prøvene. Til dette hører også at han sammen med kollegaer foreslo en time-out når man etter de første gjennomføringene så at prøvene ikke fungerte helt slik de burde.

Mange kjenner Svein gjennom forelesninger og møter hvor han med stort engasjement og pedagogisk kløkt formidlet og forklarte hva reliabilitet, validitet og målefeil er, og hvorfor dette er helt sentrale begreper i kunnskapsmålinger. Men Svein var først og fremst en skolemann med stor overbevisning om at veien til elevenes læring og danning skjer i møtet mellom elev og lærer i klasserommet.

Kvantitative studier bekreftet også i stor grad at læreren er den viktigste innsatsfaktoren i skolen. Han var også tydelig på at slike undersøkelser ikke på en fullt ut tilfredsstillende måte kan gi innsikt i hva som kjennetegner den gode læreren og den gode undervisningen. Svein skjønte at man også trenger god metodikk for å samle data om aktivitetene i klasserommet. Som en oppfølging av problematiske funn i PISA, bidro derfor Svein i sin siste aktive yrkesfase til at de første store videoundersøkelsene av undervisning i norske klasserom ble etablert. Dette var den spede begynnelse til det som i dag har blitt et nordisk senter for forskning på kvalitet i undervisningen ved ILS.

Med Svein har vi mistet en akademisk lagbygger og -spiller. Svein var ydmyk, nysgjerrig, omsorgsfull og uten et snev av selvhøytidelighet. Vi og mange med oss er uendelig takknemlige for at vi har fått lære av og jobbe sammen med han.

Marit Kjærnsli, Rolf V. Olsen og Astrid Roe