Tilbakemeldingene bør ikke være overraskende

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim uttaler i Khrono 7. oktober at kritikken mot statsbudsjettets FoU-profil er overraskende og urimelig. Jeg mener det verken bør være overraskende eller urimelig at vi velger å kommentere både det som er positiv og det som er negativt i statsbudsjettet. Det er en del av rollen til Forskningsrådet som uavhengig rådgiver innenfor forsknings- og innovasjonspolitikk.

For det er mye godt å si om dette budsjettet, og det har vi da også gjort. Det er et godt budsjett for høyere utdanning, og både tiltakspakkene nå i 2020 og regjeringens oppfølging av langtidsplanen er viktig. Vi er også svært glade for at regjeringen har besluttet at vi skal delta i EUs nye rammeprogram Horisont Europa. Men på flere punkter må vi dessverre konstatere at budsjettforslaget ikke lever opp til de forutsetningene som må ligge til grunn for nødvendig omstilling av Norge.

les også:

Her er stats­budsjettet for 2021

Vårt forslag til FoU-budsjett for 2021 la stor vekt på forskning for å styrke samfunnets beredskap på flere områder, blant annet innenfor helse og økonomi. Det haster også å utvikle og implementere klimaløsninger. Norge har sterke forsknings- og næringslivsmiljøer når det gjelder klima og energi og kan ta en internasjonal lederrolle på disse feltene. Dessverre leverer ikke statsbudsjettet nødvendig ammunisjon for å nå målene.

En av hovedgrunnene til at vi er bekymret over årets budsjett er at regjeringen har foreslått ettårige forskyvninger i bevilgningene til Forskningsrådet på flere av departementenes budsjett for å redusere avsetningene. Til sammen er disse ettårige forskyvningene på 628 millioner kroner for 2021. Forskningsrådets samlede nettobudsjett er ca. 50 millioner lavere i 2021 enn i 2020.

Slike ettårige reduksjoner skal ikke føre til redusert aktivitet, og vi skal fortsette å lyse ut midler som om det ikke var reduksjoner i bevilgningene. Disse reduksjonene er dermed å oppfatte som et lån fra Forskningsrådets budsjetter. Inntektsnivået vil bli tilbakeført i 2022, og Forskningsrådet forventer å få lånene tilbakebetalt senere for å kunne opprettholde investeringsnivået slik forutsetningene for forskyvningen legger opp til.

Det er likevel slik at disse lånene nå samlet etter fire år med tilsvarende grep utgjør hele 1,62 milliarder kroner. Dette skaper usikkerhet og har gitt reduserte FoU-bevilgninger i statsbudsjettet i denne fireårsperioden og har bidratt til at FoU utgjør en mindre andel av statsbudsjettet enn tidligere. Samlet over de siste fire årene er realveksten i offentlig FoU bare 1 prosent. Det er ikke tilstrekkelig for å skape kunnskap og løsninger vi sårt trenger. Det er svært viktig at forskningsministeren sørger for et systemskifte som sikrer at midler bevilget til forskning blir benyttet til forskning, og vi ser fram til videre dialog om slike endringer.

Det er viktig å være positive til de grepene som regjeringen nå har gjort, men samtidig er det vår oppgave å påpeke de aspekter hvor det er behov for større innsats. Det er stor kapasitet i det norske forskningssystemet, og nå i 2020 ligger vi dessverre an til bare å kunne tildele støtte til en av 10 søknader til forskerprosjekter.