To solide og severdige norske kino­dokumentarer

Fakta

Ukjent landskap

• Kinopremiere: 05.04.2024
• Sjanger: Dokumentar
• Manus og regi: Silje Evensmo Jacobsen
• Nasjonalitet: Norge
• Aldersgrense: Tillatt for alle
• Språk: Norsk, Engelsk

Den første er Ukjent landskap, av Silje Evensmo Jacobsen.

Filmen forteller om en familie der mor dør av kreft. Det er de gjenlevende, hennes mann og deres tre barn og kvinnens datter fra et tidligere forhold, som er hovedpersonene. Det vil si, den samlende hovedpersonen er kvinnen selv, fotografen Maria Gros Vatne. I de innledende scenene og noen ganger underveis møter vi henne via hennes egne bilder og filmopptak. Dessuten er hun hele tiden sterkt til stede i sin families sorg.

Ellers er det de to eldste barna og den gjenlevende ektemannen som er mest i fokus i filmen. Vi blir med på deres sorg, og deres arbeid med å gå videre.

Vi møter en familie som er opptatt av en livsstil i pakt med naturen, som har barna i hjemmeskole og som ønsker å livnære seg ved drift av sitt eget gårdsbruk. Det siste skal vise seg å være vanskelig når den ene av de to voksne faller fra. Økonomiens krav gjør seg gjeldende.

Evensmo Jacobsen gir dette materialet en ytterst nennsom behandling. Filmen er varsom i uttrykket, og vi kommer nær personene uten å føle at vi invaderer deres liv. Hun konsentrerer sin fortelling om veien videre. Balansen mellom å være i sorgen og å finne nye måter å definere seg selv på, er det egentlige temaet for Ukjent landskap.

Tonen i filmen er både trist og varm, og det gir den den nødvendige tyngden for å fortelle om sitt tema. Filmen er klippet i en rolig rytme som lar oss få tid til å være med på hendelsene. Det grunnleggende menneskelige i kjærlighet og tilhørighet behandles på beste vis.

Ukjent landskap vant selveste World Cinema Grand Jury Price Documentary (en av festivalens fem hovedpriser) på den prestisjefylte Sundance-festivalen i USA tidligere i år. Det skulle tilsi at den har appell også utenfor Norge.

Fakta

The recovery channel

• Kinopremiere: 05.04.2024
• Medvirkende: Turid Synnøve Rivertz Vatne, Valentina Alexeeva, Ravdeep Singh Bajwa, Leo Ajick, Linn Skåber.
• Sjanger: Dokumentar / Drama
• Regi: Ellen Ugelstad
• Manus: Einar Sverdrup, Ellen Ugelstad
• Nasjonalitet: Norge
• Aldersgrense: 12 år
• Språk: Norsk

Den andre filmen er The recovery channel, av Ellen Ugelstad.

Her er temaet psykisk helse, i mer direkte forstand. Ugelstad tar opp vår behandling av mennesker med psykiske helseutfordringer, særlig dem som utsettes for tvangsbehandling i form av tvangsmedisinering, tvangsinnleggelse og beltelegging. Filmen søker både å fremme et mer humant blikk på mennesker psykiske lidelser og diskuterer hvordan vi som samfunn, inklusive mediene, forholder oss til disse menneskene.

Ugelstads grep er interessant i seg selv. Hun har ikke laget det man kanskje kunne kalle en tradisjonell dokumenter (som om noe slikt finnes). I stedet er filmen en slags hybrid mellom dokumentar og fiksjon. Tittelen viser til en (fiktiv) TV-kanal som bare sender programmer om psykisk helse. Dette valget kommuniserer at filmskaperen mener vi snakker for lite om temaet ellers i samfunnsdebatten.

I kanalen jobber Randi (Turid Synnøve Rivertz Vatne) som nyhetsoppleser. Vi møter henne både i jobben — i redaksjonsmøtene og på skjermen — og som nærmeste pårørende til en kvinne som har en svært vanskelig psykisk helsesituasjon.

Ugelstad gir oss en film som bruker både klare faktainnslag og klare fiksjonssekvenser. Det hele er bakt sammen på en slik måte at filmen danner et enhetlig visuelt og narrativt univers.

The recovery channel er spennende konstruert fordi vi aldri vet hva som er «rundt neste sving». Den viser en rekke gode og kreative ideer satt ut i livet for å fortelle fram temaet. Samtidig er den noen ganger forvirrende. Her skal man følge godt med for å få med seg alle nyanser.

Det er, etter mitt skjønn, to måter å se filmen på. Den ene er å følge godt med, med et analytisk blikk, og forsøke å skille fakta og fiksjon hele veien. Den andre er å følge strømmen, la seg rive med, og ta sjansen på å (først og fremst) bli berørt, dernest å lære noe. Om det fiksjonelle ikke oppfattes like tungt — og kanskje vi skulle si; evident — som faktastoffet, er det likevel sant og ekte og dermed likevel tungt.

Ugelstad har laget et kampskrift. Det er velkomment.