Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
tilrettelegging
Universitet avslo opptak av forelesninger. Nemnd kaller det diskriminering
Diskrimineringsnemnda mener universitetet brøt plikten til å tilrettelegge da en student med funksjonsnedsettelser ikke fikk videoopptak av forelesningene.
Publisert
Sist oppdatert
Saken gjelder en kvinnelig student ved et av landets universiteter. Hun hadde behov for tilrettelegging av undervisninga på grunn av flere funksjonsnedsettelser. Derfor søkte hun om tilrettelegging i form av videoopptak av forelesningene i vår- og høstsemesteret 2023.
Da universitetet avslo søknaden, klagde studenten til Diskrimineringsnemnda. Både student og universitet er anonymisert i uttalelsen fra nemnda.
Hjernetåke og smerter
Studenten skriver i klagen at universitetet har diskriminert henne ved ikke å oppfylle plikten til å gi henne egnet individuell tilrettelegging av undervisninga. Funksjonsnedsettelsene gjør at hun har behov for å se forelesninger på et seinere tidspunkt, og å se på disse flere ganger.
Ei ekstra belastning var det ifølge studenten at forelesningene i vårsemesteret skjedde dagen før seminarene på studieprogrammet. Etter forelesningene var hun sliten, noe som ofte førte til utmattelse og store smerter. Hun ble sengeliggende og fikk fravær på seminarene.
På forelesningene fikk hun hjernetåke, smerter og andre helseutfordringer, som ødela for læringsutbyttet. Studentene prøvde å kompensere for dette ved å arbeide med studiene på kvelder, helger og i ferier.
På slutten av semesteret ble hun sykmeldt, og hun fikk ikke tatt eksamen og levert bacheloroppgaven.
På bakgrunn av den manglende tilrettelegginga med påfølgende konsekvenser krever studenten oppreisning og erstatning.
Negativt for forelesningene
Universitetet på sin side mener det ikke har brutt plikten til tilrettelegging og at det derfor ikke har diskriminert studenten. Det viser til at det har innvilget tilrettelegging både gjennom en ordning med foreleser og på eksamen.
Instituttet der undervisninga foregår, ønsker ikke å tilrettelegge ved å tilby videoopptak av forelesningene. Argumentet er at dette har en negativ innvirkning på forelesningene som undervisningsform. Det er fagmiljøet som vurderer hvor hensiktsmessig et tiltak om tilrettelegging er.
I en uttalelse til nemnda begrunner instituttet sitt syn:
«Akkurat opptak av fysiske forelesninger har imidlertid gang på gang vist seg egnet til å undergrave sentrale trekk ved forelesningen som interaksjonsform; det spontane, det uformelle og den felles faglige utprøvingen som skjer der og da.»
Nemnda viser til at den tidligere har ment at nettopp slike faglige argumenter ikke er noe den kan overprøve.
— Må finnes muligheter
Diskrimineringsnemnda kommer likevel fram til at universitetet ikke har oppfylt plikten til egnet individuell tilrettelegging for studenten.
Nemnda er uenig med universitetet i at videoopptak av forelesningene vil være en uforholdsmessig byrde. Argumentet om at opptak av forelesningene vil svekke kvaliteten på undervisninga for de øvrige studentene, mener nemnda er for generelt.
Universitetet har heller ikke gjort en tilstrekkelig konkret og individuell vurdering av studentens behov holdt opp mot eventuelle faglige ulemper for undervisninga, mener nemnda.
«Det er
nemndas klare oppfatning at det må finnes tekniske muligheter som bøter på de
utfordringene som er skissert fra universitetet, både når det gjelder individuell tilrettelegging i form av tilgjengelighet for A og medvirkning fra andre studenter
under forelesningene.»
Nemnda understreker at dette gjelder individuell tilrettelegging, og ikke spørsmål om digitale opptak skal gjøres tilgjengelig for alle studentene.
I uttalelsen fra Diskrimineringsnemnda slås det fast at universitetet har diskriminert studenten på grunn av funksjonsnedsettelse ved å ha brutt plikten til tilrettelegging.