Finansiering

Universitetet i Oslo har færrest studiepoeng per student 

Jumboplassen tvinger universitetet til å tenke nytt for å sikre inntjeningen. Det tilbyr gradsstudenter 20 studiepoeng i ekstra fordypning for å øke antall avlagte studiepoeng.

Viserektor Bjørn Stensaker ved Universitetet i Oslo forteller at de nå ønsker å tilby et tillegg på 20 studiepoeng for bachelor- og masterstudenter. Det skal gi studentene ekstra fordypning og universitetet klirrende mynt i kassen.
Publisert

Færre studenter har gitt flere avlagte studiepoeng per student ved Universitetet i Oslo (UiO). Men UiO er fremdeles universitetet med færrest avlagte studiepoeng per student per år, viser tall fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH).

Drøye fire studiepoeng per år skiller det gamle hovedstadsuniversitetet på bunn av tabellen fra NTNU på topp. 

Topp tre-listen for 2022 består av NTNU med 45,38 poeng, etterfulgt av OsloMet med 44,53 og Universitetet i Agder med 44,08.

I motsatt ende ligger Universitietet i Sørøst-Norge (42,27 studiepoeng) og Nord universitet (42,07 studiepoeng) foran UiO med sine 41,29. 

UiOs resultat er likevel en kraftig forbedring sammenlignet med tidligere. Tilbake i 2002 fullførte en UiO-student i snitt knapt mer enn ett semester i studiepoeng per år. Med en gjennomsnittlig poengproduksjon på 31,05 lå Oslo-studentene nesten ni poeng bak NTNU-studentene som avla 39,98 studiepoeng i snitt det året og med det var de mest effektive.

Mellom der lå Universitetet i Tromsø med 34,18 poeng og Universitetet i Bergen med 36,07 poeng.

2022

Institusjon Studiepoeng per student
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet45,38
OsloMet – storbyuniversitetet44,53
Universitetet i Agder44,08
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet44,04
Universitetet i Bergen43,84
Universitetet i Stavanger42,66
Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet42,54
Universitetet i Sørøst-Norge42,27
Nord universitet42,07
Universitetet i Oslo41,29

Tall fra DBH (Database for statistikk om høyere utdanning)

Færre studenter, færre poeng totalt

Men selv om hver enkelt student produserer mer, har veksten i totalt antall studiepoeng blitt lavere som følge av færre studenter. Ser en på tallene fra 2016, etter at fusjonene land og strand rundt var et faktum, har Universitetet i Bergen hatt en økning i studenttall på nesten 20 prosent, NTNU drøye 9 prosent og UiT rett i underkant av 9 prosent. I samme periode har det blitt 7 prosent færre studenter ved UiO.

Med et nytt finansieringssystem for høyere utdanning på trappene ligger det an til at den samlede mengden studiepoeng kommer til å bli enda viktigere for utdanningsinstitusjonene i fremtiden enn det har vært, og det tvinger UiO til å tenke nytt.

— Vi ser at inntjeningen ikke har økt så mye som den kunne gjort, og med et endret finansieringssystem må vi tenke gjennom hvordan vi skal tilpasse oss, sier Bjørn Stensaker, viserektor for utdanning.

Interne analyser ved universitetet viser ifølge Stensaker at de har vært blant taperne når en ser på utviklingen i basisbevilgninger de siste 20 årene. Mens andre universiteter både har mottatt en større basisbevilgning, samt drevet med overbooking, altså å tilby studieplasser som ikke er finansiert av departementet, velger det eldste av de to hovedstadsuniversitetene å gi de studentene de har, litt ekstra å jobbe med.

20 studiepoeng ekstra

— Det vi er i gang med, er å lage litt mer fleksibilitet i studietilbudet vårt. Vi tenker at det ikke bare er hele bachelor- og mastergrader som teller fremover, men også muligheten til å kunne fordype seg og styrke bredden i kompetansen studenter sitter med.

Med fleksibilitet, bredde og fordypning mener Stensaker ekstra studiepoeng som studenter kan ta ved siden av graden sin, eller som del av den, slik som 20 studiepoeng for å få et sertifikat i bærekraft. 

Og selv om det hadde vært lett å falle for fristelsen og sette opp noen emner uten obligatoriske aktiviteter, og med en enkel avsluttende flervalgsoppgave, ønsker UiO at det skal komme mer enn penger utav de ekstra poengene.

— Det er ingen tvil om at de gradene vi tilbyr i dag faglig sett er smalere enn før kvalitetsreformen, så vi har prøvd å lage noen tilbud som skal hjelpe studentene til å få en bredere kompetanse som også har arbeidslivsrelevans. Dette er en måte å tenke på som gir litt mer bredde og fleksibilitet, samtidig som det ikke bare blir en flervalgsoppgave-tilnærming. Det må være en viss grad av fordypning, sier Stensaker.

Men en mer restriktiv tilnærming til opptaket har også ført til at enkelte studieprogram har ledige plasser til tross for at de har mer enn nok søkere til å fylle dem.

— Det er et spørsmål om hvor langt ned i søknadsbunken en skal gå. Dette handler jo om hvilke forutsetninger studentene har for å gjennomføre en utdanning. Samtidig har vi i noen tilfeller vært for restriktive, og sitter igjen med ledig kapasitet.

Powered by Labrador CMS