Venstres budsjett: Plusser på nesten tre milliarder

— Dette er det første tydelige svaret på at vi kommer universitets- og høgskolesektoren i møte. Så er jo sektoren opptatt av langsiktig finansiering, og dette er et frampek på hva Venstre vil få til i regjering, sier Alfred Bjørlo (V).

Nylig inviterte Venstre universitets- og høgskoleledere til krisemøte på Stortinget i forbindelse med neste årets forslag til statsbudsjett, der kritikken av regjeringens budsjett for kunnskapssektoren var unison.

politikk

Venstre inviterer til krise­møte for kunnskaps­sektoren

Svarer ned milliarder

Venstres svar er betydelige påplussinger i partiets alternative budsjett for 2025, som legges fram mandag.

Her er det en drøy milliard mer enn i regjeringens budsjettforslag til ulike studenttiltak, blant annet å øke studiestøtten til 1,35 G (G er folketrygdens grunnbeløp).

Forskning og høyere utdanning får 1,66 milliarder mer enn i regjeringens budsjett, blant annet 350 millioner til økt basisfinansiering av universiteter og høgskoler.

Andre poster er 125 mill. ekstra til grunnforskning, tilsvarende mye til strategiske forskningssatsinger, 1000 nye IKT-studieplasser og 500 nye studieplasser i realfag. Universitetet i Stavanger får sine etterlengtede 48 studieplasser i psykologi og Universitetet i Bergen får 10 millioner i oppstartsbevilgning til Griegakademiet.

Venstre reverserer dessuten det omstridte eksamensgebyret som regjeringen vil innføre for studenter som tar opp igjen fag de allerede har bestått (se mer omfattende oversikt nederst i saken.)

krisemøte

Ny undersøkelse: To av tre frykter for sin egen stilling

Bjørlo: Helheten viktigst

Bjørlo understreker likevel at Venstre ikke er opptatt av symbolsaker i sitt alternative budsjett.

— Det viktigste for oss er helheten. Dette er en betydelig satsing, der vi øker både grunnfinansieringen til universiteter og høgskoler, bedrer studentøkonomien og styrker hele forskningsinfrastrukturen, både strategiske forskningssatsinger, næringsrettet forskning og de ulike departementenes forskningsbudsjetter, sier han.

Etter krisemøtet 6. november sa partsfelle Abid Raja til Khrono at universitets- og høgskolelederne må lære seg å bli langt tydeligere.

— Jeg forstår ikke hvorfor de ikke snakker høyere og tydeligere. De må lære seg å si ordentlig fra, slik vi ser de gjør i alle andre sektorer som rammes av tilsvarende kutt og nedskjæring.

Raja: Første skritt mot gjenoppretting

Når alternativt budsjett nå skal legges fram sier Raja at Venstre har forskning og høyere utdanning som et av sine definitivt største satsingsområder.

— Når regjeringen kutter, velger Venstre å satse. Vi velger å bruke nesten tre milliarder mer enn regjeringen i vårt alternativ, som et første steg på veien mot å gjenopprette den raseringen av akademia som denne regjeringen har fått holde på med altfor lenge, sier Raja.

Statsbudsjett

Demonstrerte foran Stortinget: — Jeg er alvorlig bekymret

I likhet med rektorer ved mange universiteter og høgskoler er han bekymret for Norges konkurransekraft internasjonalt framover. Norge er på full fart mot stupet og i ferd med å sakke akterut som kunnskapsnasjon, ifølge Raja.

— Regjeringens kuttpolitikk for forskningen, studentene og UH-sektoren som helhet er den perfekte oppskriften på å lage A- og B-lag i den internasjonale sammenhengen, der Norge definitivt kommer på B-laget med mindre denne politikken snus. Når SV heller ikke velger å prioritere dette feltet så er det klokkeklart at vi trenger et regjeringsskifte neste år, mener han.

 Venstres påplussinger

Oversikten er ikke helt fullstendig.

Forskning og høyere utdanning:

• 50 mill. — Havforskningsinstituttet
• 50 mill. — Fremtidsrettet forskning på klimavennlig teknologi
• 30 mill. — forskning på kvinnehelse
• 10 mill. — Forskning på dyrevelferd og økologisk matproduksjon
• 50 mill. — Forskning på miljøvennlig samferdsel
• 125 mill. — Strategiske forskningsprioriteringer
• 125 mill. — Langsiktig, grunnleggende forskning
• 200 mill. — Næringsrettet forskning
• 100 mill. — Grunnbevilgning forskningsinstitutt
• 330 mill. — SkatteFunn-ordningen (påløpt)
• 10 mill. — Juridisk forskning
• 50 mill. — Grunnbevilgning teknisk-industrielle institutter
• 20 mill. — Miljøovervåkningssystemet COAT 
• 9 mill. — Videreføre Lektor2-ordningen i realfag
• 5 mill. — Raskere godkjenning av utenlandsk utdanning og yrkeskvalifikasjoner
• 350 mill. — Økt basisfinansiering UH-sektoren
• 70,5 mill. — 1000 nye IKT-studieplasser
• 35,3 mill. — 500 nye studieplasser realfag
• 3,4 mill. — 48 plasser psykologistudium på Universitetet i Stavanger
• 5 mill. — Nokut
• 0,9 mill. — Ekstrastipend samiskspråklige studenter
• 10 mill. i startbevilgning til Griegakademiet

(Venstre kutter 265,9 mill. til petroleumsforskning og bruker det heller på andre prioriteringer innenfor forskningsfeltet)

Totale endringer: 1659,1 mill. 

 Studenter:

• 318,9 mill. — Økt studiestøtte til 1,35 G
• 175 mill. — Reversere regjeringens kutt i omgjøring fra lån til stipend
• 437 mill. — Øke frikortgrensen til 125 000 kr
• 25 mill. — Studentvelferd
• 18,7 mill. — Øke tilskuddssatsen til studentboliger til 30 pst
• 80,7 mill. — Avvikle ordningen med studieavgift for studenter utenfor EØS og Sveits
• 22,3 mill. — Reversere regjeringens forslag om å innføre gebyr for gjentak av beståtte eksamener
• 12 måneder studiestøtte for studenter med barn (innføres fra neste studieår)

Totalt: 1077,6 mill.