Vi må løse utfordringene sammen

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Universitets- og høgskolerådet (UHR) er positive til noen av anbefalingene som er foreslått i Kompetansereformutvalget sin utredning, deriblant tiltak knyttet til økonomisk langsiktighet, som å øke satsen for gjennomførte studiepoeng på videreutdanningsemner. 

Universitets- og høyskolesektoren har ansvar for livslang læring og for videreutdanning som møter arbeidslivets behov. UHR forutsetter at finansiering følges opp av regjeringen og Stortinget.

livslang læring

Hoel: Fritt fram for innspill om læring i arbeidslivet

For å løse de kompetansepolitiske utfordringene kreves et godt samarbeid med myndighetene, partene, og samfunns- og næringsliv ellers om oppfølging og videreutvikling av kompetansepolitikken. En god, helhetlig kompetansepolitikk krever bred involvering.

I rapporten foreslår utvalget å gjøre Kompetansepolitisk råd om til et rent utvalg for trepartssamarbeidet. I tillegg foreslås det at utvalget selv skal ha et særlig ansvar for å gi grunnlag til politikkutformingen. Dette er UHR kritisk til. Når fremtidens kompetanse skal utformes, må utdanningsinstitusjonene være med.

Kompetanseutfordringene i arbeidslivet må løses av partene og utdanningsinstitusjonene sammen.

kompetansereform

22 anbefalinger om læring: Mener det må bli mer attraktivt å tilby videreutdanning

Utdanningsinstitusjonene sitter med førstehåndskunnskap om utfordringer og muligheter Norge som kunnskapsnasjon står ovenfor. Kompetansepolitisk råd vil miste viktig innsikt uten deres stemme inn i rådet.

UHR som medlems- og interesseorganisasjon for landets universiteter og høyskoler burde hatt en plass i Kompetansereformutvalget til å begynne med, og mener det er uheldig at vi ikke fikk deltatt i dette arbeidet.

Vi har levert vårt innspill til utvalget og ser fram til å lese utredningen, og vil ta aktivt del i diskusjonen rundt anbefalingene. 

perspektiv fram mot 2060

Vil øremerke statlig utbytte til kunnskapsproduksjon