Vi trenger en reform av russisk og Øst-Europa­studier ved UiO

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vi, Øst-Europastudenter ved Universitetet i Oslo, stiller oss bak forslaget om opprettelsen av en ny fleksibel bachelorgrad i slaviske- og østeuropeiske studier, som lansert i Uniforum 24. mars i år. 

Vi ønsker opprettelsen av en ny fleksibel bachelorgrad i slaviske- og østeuropeiske studier som ny løsning for språk- og kulturundervisning. Vi vil at studenter skal kunne velge mellom en fordypning i russisk, ukrainsk og polsk språk.

språkfag

Frykter nedbygging av østeuropeiske forbindelser

Vi mener Øst-Europastudier i for stor grad har blitt en underkategori av Russlands-studier. Det er en blindhet, som siden 2022 er blitt et stort tema i fagmiljøet. Vi mener kunnskapsproduksjon om Øst-Europa og Sentral-Asia har blitt underprioritert av myndighetene i mange tiår, og at dette gjort den norske befolkningen dårlig rustet til å forstå politiske og kulturelle utviklinger i disse landene.

Den russiske fullskalainvasjonen i 2022 har utløst et voksende krav om å oppdatere studietilbudet. Norge må ha god kunnskap om vårt nærmeste nabolag i øst. Dette er kompetanse som allerede er svært ettertraktet i offentlig og privat sektor, og vi tror denne kunnskapen vil bli stadig viktigere i årene som kommer. 

Russisk-studiene på UiO, UiB og UiT har opplevd et stort oppsving i antall søkere — ikke bare vil et reformert studie bli enda mere ettertraktet, det vil også bli mer verdifullt for både student og fremtidig arbeidsgiver ved å i større grad tilrettelegge for tverrfaglig kompetanse. 

Vi mener denne debatten er av nasjonal og allmenn interesse, og at offentlig diskusjon ikke bare er forenlig med, men også en forutsetning for, reell utøvelse av akademisk frihet. Dessuten vil en slik reform være avhengig av finansiering, og det er skattebetalerne som skal vurdere om dette er viktig å prioritere i stadig trangere økonomiske tider. 

Regjeringen annonserte 8. mai at det settes av penger for å styrke norske forskningsmiljøer for russisk språk, men pressemeldingen nevner ingen av de andre språkene eller statene i regionen. Vi mener det er et tydelig bevis på at reform er nødvendig.

student

De blir kalt den mest kompetente student­gruppen i UiOs historie­

I dag kan man kun ta russisk som studieretning. Russisk er det eneste slaviske språket som er et fast tilbud på bachelornivå. Ukrainsk er et midlertidig tilbud; polsk, tsjekkisk, bosnisk, serbisk og kroatisk tilbys ikke lenger på bachelornivå. Det utdannes ingen nye norske studenter som kan ta en master i dem heller. 

Russisk er i liten grad et truet fagområde — tvert imot har russisk alltid hatt en spesielt privilegert posisjon i forhold til de andre slaviske språkene. Vi mener at det er feil å videreføre denne posisjonen ukritisk. Uten reform kan studenter i faget gå glipp av viktig innsikt og kompetanse. 

Som programstudenter på bachelor og master i europeiske språk med russisk, og årsenhet øst-europastudier, setter vi stor pris på å finne støtte og forståelse hos vitenskapelig ansatte, men vi er skuffet over at vår instituttleder frem til nå har vært kjølig til forslaget. 

Med dette støtteinnlegget vil vi åpne for en større debatt om behovet for reform av vårt fag.

Fra arkivet

Innser at han kanskje aldri kommer til å reise tilbake til Russland

Signert:

Jon Erik Doppelhofer Ervik (student), Ingrid Borgan Stølan (student), Erik Løveid (student), Ingjerd Erika Eid Skjeven (student), Mattias Alex Boucher (student), Elisabeth Vanadis Sund (student), Vilde Anna Egeland (student), Sander Elias Nordeng (student), Helene Alstad Dyndal (student), Steffen Habberstad Lundeby (student), Gabriel Christian Lasanta Cil Ebbesen (student), Børre Rønqvist (student), Daniel Møller Snellingen (student), Magnus Lysrud Johannessen (student), Sondre Faanes (student), Ksenia Novikova (student), Magomed Akhmedovich (student), Astri Lovett Hageberg (student), Tekla Solberg (student), Marta Nyhus Rudskjær (student).