Frykter nedbygging av østeuropeiske forbindelser

«Norge må ha god kunnskap om vårt nærmeste nabolag i øst. Dette er kompetanse som allerede er svært ettertraktet i offentlig og privat sektor, og vi tror denne kunnskapen vil bli stadig viktigere i årene som kommer».

Dette skriver Studentforeningen for Slavisk og Øst-Europastudier (SSØE) ved Universitetet i Oslo, i et debattinnlegg i Khrono. 

Debatt ● 20 studenter

Vi trenger en reform av russisk og Øst-Europa­studier ved UiO

Diplomati og forsvar

— Den russiske fullskalainvasjonen i 2022 har utløst et voksende krav om å oppdatere studietilbudet, i stedet for den nedbyggingen vi har sett over lengre tid, sier Jon Erik Doppelhofer Ervik, som er leder i foreningen og initiativtaker til oppropet. 

Det er språkfagene som er i motbakke, med kun russisk som nå tilbys på bachelornivå. Polsk, tsjekkisk, bosnisk, serbisk og kroatisk kan man ikke ta på dette nivået. Ukrainsk tilbys per nå, men bare som et midlertidig tilbud. 

— Når det forblir kun på masternivå vil det ikke tiltrekke seg nye studenter. Det må investeres i et bachelorprogram, slik at vi kan tiltrekke oss interesserte. Mange av studentene som først har tatt årsenheten Øst-Europa-studiet har også veldig lyst til å studere et slavisk språk videre. Men nå har de altså russisk som eneste alternativ, om de ønsker å gå videre på bachelornivå, sier Ervik, som selv studerer russisk, i tillegg til internasjonale studier med statsvitenskap.

— Det er gode grunner til å få til opprette denne graden. Slik verdenssituasjonen er nå, med en stor krig i Europa, er språk- og kulturkompetanse viktigere enn noen gang. Språk er viktig både viktig for diplomatiet, og i forsvarspolitiske sammenhenger. Det er en kompetanse alle trenger, sier han.

Debatt ● Øyvind Gjems Fjeldbu

Dannelse kan styrke total­beredskapen

Kulturen bak

— Et språk er ikke bare det du snakker og sier, forklarer Ervik. 

— Selve språket er en ting, men det er så mye som ligger bak uttrykkene og ordene, og hvorfor man ordlegger seg slik som man gjør. Og da kommer kulturen og kulturforståelsen inn. Skal du for eksempel bli en god diplomat, er det viktig at du er ydmyk. Hvordan blir du ydmyk? Jo, du fordyper deg i kulturene til de landene hvor språkene aktivt brukes i dag.

Norge og Europa må ikke gå i den amerikanske fellen, mener han.

— Fra et amerikansk perspektiv har man en tendens til omtale Europa som en stor samlet enhet. Men vi som bor her vet jo at det er en stor forskjell landene mellom. Tenk deg hvor merkelig det hadde vært om du studerte norsk i USA, og så skulle plutselig se på svenske tradisjoner for å forklare Norge.

Debatt ● Alexandra Spalek og Christine Meklenborg Nilsen

Ja, vi må tenke nytt om språkfagene

— Kjølig holdning

Studentene skriver i sitt debattinnlegg om den interne oppslutningen i forslaget om ny bachelorgrad i slaviske- og østeuropeiske studier: «Som programstudenter på bachelor og master i europeiske språk med russisk, og årsenheten i Øst-Europastudier, setter vi stor pris på å finne støtte og forståelse hos vitenskapelig ansatte, men vi er skuffet over at vår instituttleder frem til nå har vært kjølig til forslaget».

— Selve overbygningen i denne saken er jo kutt i humaniorafagene som har foregått over lengre tid. Og vårt utspill går egentlig til øverste politiske hold, for en prinsipiell holdning om at våre fag er viktige. Norske politikere har sett mellom fingrene når det kommer til Øst-Europa og Russland. Helt siden 2014 har de hatt mulighet til å våkne litt, og åpne øynene for utviklingen. Hvis språkfagene ikke satses mer på, er vår påstand at denne søvnen fortsetter, sier Ervik.

— Og så vi er skuffet over at vår instituttleder Christine Meklenborg Nilsen har vært kjølig til vårt forslag om nytt bachelorprogram. I alle fall slik hun forholdt seg til dette mens hun var i valgkamp sammen med rektorkandidat Hanne Flinstad Harbo.

fremmedspråk

Frykter at Norge sitter igjen med bare tysk, fransk og spansk om ti år

— Dette er realisme

— Kjølig? Det synes jeg er en litt underlig påstand, sier Christine Meklenborg Nilsen, professor og instituttleder ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk.

— Det er heller uttrykk for realisme. Vi er i en situasjon hvor vi har begrenset med ressurser, og vi har stillingsstopp. Vi må bruke våre folk for å gi undervisning i de studieløpene vi allerede har. Skulle vi opprette det studietilbudet som her foreslås, ville vi ha måttet tilsette nye mennesker. Det er det ikke rom for slik økonomien er i dag.

Nilsen sier hun gjerne skulle sagt ja til flere studietilbud.

— Man kan gjerne ønske seg en bredere studieportefølje, men dette styres av studentenes ønsker, som igjen er styrende for økonomien. Styringen av instituttets portefølje er basert på grundige analyser fra vår side. I 2023 utarbeidet vi en rapport om fremmedspråkene i Europa og i Norge. Vi bruker denne innsikten til å ta faglig baserte valg i arbeidet med studieporteføljen vår.

student

De blir kalt den mest kompetente student­gruppen i UiOs historie­

Nilsen sier at selv om instituttet på alle mulige måter stor sympati for de ikke-russiske slaviske områdene, har de ikke noen grunnlag for å tro at dette skal kunne virke sterkt rekrutterende. 

— Vi har tidligere hatt en studieretning for polsk, tsjekkisk, bosnisk/kroatisk/serbisk, men det var svært få som fullførte en grad i disse språkene. Derfor er studieretningen lagt ned. Det er imidlertid fremdeles mulig å ta en mastergrad i disse språkene hos oss. Vi har også en årsenhet i Øst-Europa-studier. Når det gjelder ukrainsk, har vi i tre år tilbudt 20 studiepoeng i ukrainsk for slavister, og rundt 90 mennesker har tatt dette. Til høsten kommer vi med et helt nytt tilbud i ukrainsk for nybegynnere. På denne måten tilpasser vi oss den nye virkeligheten, sier instituttlederen.