Universitetet i Innlandet

Universitetet i Innlandet legger ned Østlands­forskning

Mot tre stemmer vedtok styret ved Universitetet i Innlandet torsdag at de legger ned Østlandsforskning. 

Det var mange frammøtte da styret ved universitetet i Innlandet behandlet saken om nedleggelse eller ikke av instituttet Østlandsforskning.
Publisert Sist oppdatert

Elverum (Khrono): På styremøtet torsdag behandlet Universitetet i Innlandet behandle et forslag fra rektor om at Østlandsforskning legges ned. 

Mot tre stemmer vedtok styret å legge ned forskningsinstituttet. Åtte styremedlemmer stemte for forslaget fra rektor om nedleggelse. 

Dermed er de 11 årsverkene ved Østlandsforskning i spill.

— Det er krevende sak både faglig og ikke minst for de som er berørt. Det handler ikke om den jobben medarbeiderne har gjort, eller deres kompetanse. Det handler om økonomi og krevende vurderinger for å sikre økonomisk balanse ved fakultetet, sa rektor Peer Jacob Svenkerud i sin innledning til styret.

Han la til:

— Dette er en krevende sak for organisasjonen. Vi må samtidig sikre en økonomisk bærekraft og handle i tråd med det. Dette er tuftet på grundige vurderinger over tid. Situasjonen fakultetet står i kan man ikke ønske seg bort fra, den må håndteres. Det må samtidig behandles ryddig og i tråd med regelverk.

Hovedtillitsvalgte Bente Ovedie Skogvang og Camilla Tømta sammen med ansatte fra Østlandsforskning.

— Vi er veldig, veldig skuffet

— Vi er veldig skuffet, sier Bente Ovedie Skogvang. Hun er hovedtillitsvalgt fro Forskerforbundet ved Universitetet i Innlandet. Hun får støtte av hovedtillitsvalgt for NTL, Camilla Tømta.

Det var mange ansatte fra Østlandsforskning som også var til stede på møtet torsdag. Alexander Bern var en av dem.

— Vi er veldig skuffet over styrets behandling, og vi syns ikke de tar inn over seg vårt perspektiv i det hele tatt, sier Bern etter styrebehandlingen.

Han trekker blant annet fram at de ansatte ikke har fått anledning til å kommentere rektors argumentasjon.

— De har lagt fram et gammelt notat fra oss overfor styret, og dets syns vi virker helt på kanten, sier Bern.

Tre representanter stemte imot

FAKTA

Østlandsforskning

  • Ble stiftet i 1984, var både stiftelse og aksjeselskap før virksomheten ble overdratt til daværende Høgskolen i Innlandet i 2019. 
  • Har elleve ansatte fordelt på Lillehammer og Hamar, og er ett av fem institutter ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, Handelshøgskolen Innlandet.
  • Jobbet med 27 prosjekter i 2025, blant annet kartlegging av næringsliv i Sør-Østerdalsregionen og prosjekt om hvorfor folk bosetter seg i fjellkommuner. Kartlegger også årlig den økonomiske situasjonen i næringslivet årlig på oppdrag fra Norges Bank.
  • Kilde: Østlandsforskning

Det var Marte Kvittum Tangen (ekstern representant), Knut Olav Skarsaune (representant for de midlertidige) og Barbara Zimmermann (representant for de faglige ansatte) som temte imot nedleggelse.

Skarsaune sa i sitt innlegg til styret at han også i forrige styrebehandling hadde løftet sikkerhet for de ansatte.

— Styreleder sa den gangen at alle steiner skal snus før man går til oppsigelser. Hvis dette blir presisert i vedtaket, kan jeg støtte nedleggelse, sa Skarsaune. 

Han fikk ikke med seg styret i at dette skulle presiseres i vedtaket, og han endte med å stemme imot nedleggelse.

— Fremdriftsplanen rektor har lagt fram, innebærer at rektor skal ta sin beslutning i slutten av februar og allerede i april kan det være snakk om oppsigelser. For meg er dette ikke en prosess som er forenlig om at alle steiner skal snus før noen blir sagt opp, sa Skarsaune.

Han minnet også om at Universitetet i Innlandet gikk 19 millioner i overskudd i 2025, og at kapitalkontoen deres er full med tanke på gjeldende regler for

Andre representanter

Bent Sofus Tranøy er representant for de faglige ansatte i styret. Han tok ordet tidlig og var tydelige på at han måtte støtte forslaget om å legge ned Østlandsforskning.

— Det er veldig ubehagelig å påføre kolleger denne usikkerhet, men man kan bare ikke fortsette å tape penger i det tempo og omfang som det skjer i dag, og vi kan ikke la fakultet bære dette. Hvis vi skal tillate at man fortsetter å tape penger, må dette gå utover noen andre på fakultetet. Vi kan ikke vedta noe annet, for da påfører vi fakultetet å stramme inn på en allerede stram situasjon. Det blir galt, sa Tranøy.

Marte Monsen er også valgt representant for de faglige ansatte.

— Dette er den vanskeligste saken vi har hatt, Jeg har lest alle dokumenter og har forståelse for og tror på de innvendinger de ansatte ved Østlandsforskning og fagforeningene har. Og for meg ser det ikke ut til at det har vært en veldig god prosess, og jeg har veid saken fram og tilbake. Når det gjelder det økonomiske, klarer jeg ikke å se at Handelshøgskolen kan klare å finne en ny økonomisk løsning. Jeg går inn for støtte nedleggelse, men vil understreke at jeg er veldig opptatt av de ansatte. det hadde ikke vært meg imot om styret støttet innspillet fra Skarsaune om at alt skal prløveds, før det er aktuelt med oppsigelser, sa Monsen. 

Begrunnet i økonomi

Ved Universitetet i Innlandet sliter Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, også kalt Handelshøgskolen Innlandet, økonomisk. Fakultetsledelsen har kommet fram til at i tillegg til de tiltak som allerede er gjennomført med nedbemanning og null-opptak, så er nedleggelse av Østlandsforskning det mest fornuftige tiltaket. Fakultetsledelsen mener de kan spare 5,5 millioner kroner med tiltaket. 

Årsregnskapet for 2025 viser imidlertid at de økonomiske realitetene er bedre enn budsjettert. det blir behandlet i en annen sak i styremøtet.

Forslaget har møtt stor motstand blant de ansatte. Alle hovedtillitsvalgte har undertegnet en uenighetsprotokoll, og de ansatte ved Østlandsforskning har stilt mange spørsmålet om selve grunnlaget for beslutningen.

De tillitsvalgte er også bekymret for at skjebnen til de ansatte er uavklart, og at de er innkalt til et møte på saken fredag 6. februar. De tillitsvalgte ønsker at hele universitetet skal sees under ett hvis og når det blir overtallighet, men er bekymret for at vedtaket først og fremst vil ramme de ansatte ved instituttet Østlandsforskning.

— Uryddig prosess

— Prosessen fram til nå har vært veldig uryddig. Derfor reagerer vi på at styret heller ikke ville legge noen flere føringer til grunn i den videre behandlingen av oss, sier Bern.

— At vi nå skal vi stole på en HR-avdeling som hittil i våre øyne ikke har vist seg å være skikket, er dypt bekymringsverdig, legger Bern til.

— Ett av mange eksempler på det er at styret ble i dag informert om at det er invitert til et første møte i morgen med de tillitsvalgte og de ansatte. Det er vi ansatte ved Østlandsforskning som har sørget for at de tillitsvalgte også er invitert, sier Bern.

— Og slik har det vært hele veien legger han til.

— Styret understreker i sin behandling at oppsigelser skal være det siste alternativet man tyr til. Tro dere på dette?

— Nei. Det Skarsaune prøvde å få styret med på var jo at styret skulle sikre at universitet tar et ansvar for oss utover å følge loven til punkt og prikke. Og det fikk jo dessverre ikke gjennomslag.

Bern får støtte fra de andre ansatte som har møtt fram. De trekker også fram at i saken er det poengtert at mans akls apre 5,5 millioner kroner.

— Den store utgiftsposten ved universitetet er jo lønnskostnadene. Disser millioner handler jo om oss og våre stillinger, som de skal spare inn, det må jo bety oppsigelser,

Rektor Peer Jacob Svenkerud sammen med styreleder Maren Kyllingstad, i forkant av styrets behandling av saken om løstlandsforskning.

— Stort engasjement

Før styrebehandlingen sa rektor Peer Jacob Svenkerud til Khrono at han ikke ønsket å kommentere saken rett i forkant av styrebehandlingen, og etter at innstillingen var sendt styret.

Svenkerud skriver i sitt saksframlegg at han har merket seg et stort engasjement, både internt i universitetet og fra eksternt hold for å bevare og utvikle Østlandsforskning videre. 

— Dette er selvsagt positivt og det er viktig å understreke at det gjøres godt arbeid ved Østlandsforskning av høyt kompetente medarbeidere. Når det likevel innstilles på en avvikling er dette knyttet til den økonomiske situasjonen for Handelshøgskolen Innlandet og rammebetingelsene for Østlandsforskning som eksternfinansiert institutt. Universitetet i Innlandet og fakultetet kan ikke fortsette å subsidiere virksomheten, og det vurderes ikke som realistisk å komme i økonomisk balanse innen rimelig tid, skriver Svenkerud.

— Vi har overhodet ikke blitt lytta til

— Vi har skrevet en uenighetsprotokoll til saken på tvers av alle fagorganisasjonene ved universitetet. Det oppleves som ganske drøyt at dette ikke blir satt fokus på i styremøtet, sier Skogvang.

— Jeg er veldig skuffet i dag, og at vi overhodet ikke blir lyttet til. Og jeg er også veldig bekymret for prosessen videre i og med at det blir tatt i så feil rekkefølge. Først avvikler vi, og så skal vi begynne å tenke på hva vi skal gjøre med de ansatte. Hvis man bare avvikler et institutt uten å røre de ansatte sparer man jo ikke en krone, men hele saken handler jo om at man skal spare penger, og da må ansatte bli berørt, legger Skogvang til.

Camilla Tømta trekker fram et viktig punkt fra de tillitsvalgtes uenighetsprotokoll.

— Et av punktene vi la stor vekt på i vår uenighetsprotokoll er at universitetet nå skal innta rollen som universitet for hele regionen. Vi ønsket oss veldig at styret skulle tatt ets kritt tilbake og tatt et overordnet blikk, sier Tømta og legger til:

— Universitet skal drive med forskning, det er en kjerneoppgave for oss, og vi skal ha regional relevans. Og så må vi løse økonomien vår med dette som ramme. Det er universitetet selv som har bestemt rammene for disse budsjettenhetene. Man må kunne være fleksibel i dette systemet, og klare å tenke helhetlig. Universitetsstyret kunne ha tatt en avgjørelse som tok utgangspunkt i dette, men det har de ikke gjort. Dessverre, sier Tømta.

Powered by Labrador CMS