Skjebnedag for Østlands­forskning. Massive protester fra alle fagforeningene

«De tillitsvalgte kan umulig støtte et vedtak om å legge ned Østlandsforskning uten at det først er avklart hva som skal skje med de ansatte, siden dette vil gjøre et allerede uholdbart arbeidsmiljø enda verre.»

Slik avslutter de fire hovedtillitsvalgte sin uenighetsprotokoll etter drøfting med rektor ved Universitetet i Innlandet, Peer Jacob Svenkerud.

På styremøtet torsdag skal Universitet i Innlandet behandle et forslag fra rektor om at Østlandsforskning legges ned. 

Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, også kalt Handelshøgskolen Innlandet, sliter økonomisk. Fakultetsledelsen har kommet fram til at i tillegg til de tiltak som allerede er gjennomført med nedbemanning og null-opptak, så er nedleggelse av Østlandsforskning det mest fornuftige tiltaket. Fakultetsledelsen mener de kan spare 5,5 millioner kroner med tiltaket. 

— Forslaget kom ut av ingenting

Merethe Lerfald er forsker ved Østlandsforskning og forteller at for de ansatte ved Østlandsforskning kom forslaget om at de skulle legges ned ut av ingenting sist høst.

— Det hadde jo vært drøfting rundt ulike tiltak, men ikke noe i nærheten av dette. Informasjonen til oss ansatte i denne saken har ikke vært bra, sier Lerfald.

Hun legger til at i tillegg opplever de ansatte det slik at fakultet på flere måter framstiller instituttet i et dårligere lys enn det som er realitetene, og at viktig aktivitet ikke blir regnet med.

— Det blir sagt at vi ikke publiserer så mye som de andre ansatte ved universitetet. Men i motsetning til de andre ansatte så har ikke vi en tildelt forskningstid, vi publiserer altså på tross av, ikke på grunn av tildelt arbeidstid, og framstillingen blir skjev, nevner Lerfald som ett eksempel.

Hun sier også at ved instituttet kjenner de seg heller ikke igjen i den økonomiske beskrivelsen av instituttet med tanke på vurdering av resultater og hva som blir regnet med.

— Vi samarbeider mye på tvers i universitetet. Dette arbeidet finner vi ikke uttelling for i fakultets økonomiske beregninger. Det finner vi rart, da akkurat dette med samarbeid på tvers er et uttalt mål for universitetet, sier Lerfald.

Debatt ● Ansatte i Østlandsforskning, institutt ved Universitetet i Innlandet

Hva skal Innlandet med et universitet som legger ned sin egen regionalkraft?

Bedre økonomisk enn først antatt

Styret ved Universitetet i Innlandet skal torsdag også, senere på dagen, behandle en sak om årsregnskap. 

Tallene her viser at Handelshøgskolen ved Universitetet i Innlandet landet på et resultat bedre enn forventet.

Totalt sett gikk Universitetet i Innlandet nær i balanse i 2025, mens budsjettet tilsa et underskudd på 33 millioner kroner. En av faktorene som blir trukket fram med tanke på at resultatet ble bedre er nettopp at Handelshøgskolen fikk et bedre resultat enn ventet.

Styrepapirene omtaler ikke hvordan sluttresultatet for Østlandsforskning ble.

Spør om basisbevilgningen

Lerfald trekker også fram bruken av basisbevilgningen til instituttet som et eksempel på skjevbehandling.

— Da Østlandsforskning ble en del av daværende Høgskolen i Innlandet ble basisbevilgningen vi fikk fra Forskningsrådet inkludert i den økonomiske rammen til høgskolen. I dag vil ledelsen ikke gi instituttet hele denne basisbevilgningen, samtidig som de bruker mot oss at vi ikke får slik basisbevilgning. Men den er jo allerede gitt til Universitetet i Innlandet, sier Lerfald.

Lerfald er oppgitt over usikkerheten i tallmaterialet.

— Slik vi leser tallene har fakultetet gått fra å forvente et underskudd på 12 millioner til at de havner opp på 800.000 kroner. Dette er langt fra virkelighetsbeskrivelsen fra i høst. Hvordan kan man ha så dårlig styring at man ikke oppdager en slik forskjell før helt på slutten av året, spør Lerfald.

Hun legger til:

— Da blir i hvert fall usikkerheten rundt de økonomiske prognosene for årene framover enda mer usikre, og dermed skapes det stor usikkerhet om de økonomiske argumentene som ledelsen bruker for å legge oss ned, sier Lerfald.

høyskolen Kristiania

Kristiania skal kutte 25-30 stillinger. Tilbyr sluttpakker

Rektor: Stort engasjement

Rektor Peer Jacob Svenkerud sier i sitt saksframlegg at han merker seg et stort engasjement, både internt i universitetet og fra eksternt hold for å bevare og utvikle Østlandsforskning videre. 

— Dette er selvsagt positivt og det er viktig å understreke at det gjøres godt arbeid ved Østlandsforskning av høyt kompetente medarbeidere. Når det likevel innstilles på en avvikling er dette knyttet til den økonomiske situasjonen for Handelshøgskolen Innlandet og rammebetingelsene for Østlandsforskning som eksternfinansiert institutt. Universitetet i Innlandet og fakultetet kan ikke fortsette å subsidiere virksomheten, og det vurderes ikke som realistisk å komme i økonomisk balanse innen rimelig tid, skriver Svenkerud.

På spørsmål fra Khrono om saken svarer han at mener saken er godt utdypet i saksdokumentet og at det blir feil av ham å gi ytterligere kommentarer i en sak som er sendt til styret for behandling.

— De ansatte har det tøft

Bente Ovedie Skogvang er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet, og sier at i saken om Østlandsforskning står alle de tillitsvalgte samlet.

— Det er ikke til å forstå at universitets ledelse velger å legge ned en aktivitet som står sentralt i et så viktig satsingsområdet for universitetet, nemlig satsingen på å få flere eksterne prosjekter, sier Skogvang.

Skogvang forteller at de først på IDF-møtet denne uken ble orientert om at den økonomiske situasjonen for Handelshøgskolen er langt bedre enn slik det ble framstilt i høst, og i tallene som har ligget i budsjettet for 2025.

— Dette gjør situasjonen enda mer spesiell. Kan vi stole på det økonomiske grunnlaget som ligger til grunn for at ledelsen sier det er nødvendig å legge ned Østlandsforskning, spør Skogvang.

Skogvang trekker fram at situasjonen for de ansatte ved Østlandsforskning er veldig tøff, og at de grunnet manglende medvirkning og informasjon lever under et stort psykisk press.

— De aner ikke om de får beholde jobben, eller ikke. Samtidig preger denne situasjonen hele universitetet. Mange er redde for at ledelsen nå tar Østlandsforskning som en prøveklut, og at de etterpå vil gå etter andre utpekte miljøer, sier Skogvang.

Danmark

66 tilsette sagt opp ved Københavns universitet

— Krevende økonomisk situasjon

Hun sier at de tillitsvalgte hele tiden har ønsket at man skal se hele universitet som ett omstillingsområde, og at behov for nedbemanning og endringer må sees i en helhetlig sammenheng.

Samtidig sier hun at de tillitsvalgte anerkjenner at Universitetet i Innlandet står i en vanskelig økonomisk situasjon.

— Norges ellevte universitet har den laveste basisfinansiering av alle universiteter. Vi er også det universitetet som produserer alle mest studiepoeng per faglig ansatt. Desto viktigere blir det at ledelsen tenker helhetlig, og i hvert fall ikke fjerner fagmiljøer som står sentralt i å skaffe oss en bedre økonomisk hverdag, sier Skogvang.

Etterlyste de ansattes stemme

Østlandsforskning ble fusjonert inn i daværende Høgskolen i Innlandet i 2019, som et ledd i høgskolens arbeid med å styrke forskningsinnsatsen på veien mot å bli universitet. 8. november 2024 ble Universitetet i Innlandet Norges ellevte universitet. 

Avvikling av Østlandsforskning ble også diskutert på styremøtet 16. desember 2025. Da etterlyste styret de ansattes stemme, og i saksframlegget til møtet torsdag er det derfor vedlagt et notat fra ansatte ved instituttet. 

Lerfald bemerker at de ansatte ved Østlandsforskning var spente på hvordan styret skulle nettopp får høre deres stemme inn i styresaken.

— Overraskelsen var derfor stor da vi så hva som var lagt med saken. Notatet er et vi utarbeidet til tillitsvalgte i oktober, rett etter at vi ble kjent med ledelsens innstilling om avvikling av instituttet. Vi ble derfor overrasket og provosert når dette nå blir brukt som vår stemme inn i styrepapirene — dette dokumentet hadde ikke ledelsen som primær mottaker, sier Lerfald. 

Hun sier at hadde de blitt spurt nå, hadde nok flere av momentene fortsatt blitt tatt med, men det ville nok vært supplert vesentlig. 

— «Vår stemme» nå i januar 2026 er noe helt annet enn ved inngangen til denne prosessen høsten 2025. Dette er nok et eksempel på hvordan vi føler ledelsen bruker oss til å fremstille saken og prosessen bedre enn den har vært, sier Lerfald og legger til:

— Oppsummert må jeg si jeg er overrasket over hvor dårlig prosess, informasjon, involvering og medvirkning det er lagt opp til fra ledelsens side. Til tross for at de har jobbet med omstillingsprosjektet for hele universitetet i lang tid. 

økonomi

Har kuttet 100 årsverk. Fortsatt sliter NMBU økonomisk

Får støtte fra fylkeskommunen

Fylkesutvalget i Innlandet uttaler seg og har sendt over et vedtak som er vedlagt styrepapirene. Her heter det:

«Innlandet fylkeskommune vil peke på Østlandsforskning som et eksempel på et forskningsinstitutt som allerede ivaretar de rollene gjennomgangen etterspør, og forutsetter at den videre oppfølgingen av instituttsektoren bygger på — ikke avvikler — slike regionale, anvendte forskningsmiljøer.»