Debatt ● Ansatte i Østlandsforskning, institutt ved Universitetet i Innlandet
Hva skal Innlandet med et universitet som legger ned sin egen regionalkraft?
Å legge ned Østlandsforskning er ikke en uunngåelig nødvendighet. Det er et valg. Et valg som ikke harmonerer særlig godt med egne strategiske ambisjoner for Innlandets lenge etterlengtede universitet.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Hva trenger Innlandet fra Universitetet sitt? spør rektor Peer Jacob Svenkerud i forbindelse med høringen av Universitetet i Innlandets (INN) nye strategi. Spørsmålet er viktig og legitimt for et nytt universitet som skal finne sin plass.
Nettopp derfor har vi (fortsatt) ansatte, et motspørsmål: hvorfor velge bort en sentral funksjon som gjør universitetet relevant for regionen?
Ambisjonene i strategien til Norges nyeste universitet er tydelige. Det skal legges vekt på økt eksternt finansiert forskning, en sterkere regional forankring, tettere samarbeid med samfunnet rundt, og anvendt og tverrfaglig kunnskapsutvikling.
Dette er ikke nye mål. Målene har vært en del av den daværende høgskolens selvforståelse i flere år — og er vektlagt i arbeidet mot universitetsakkrediteringen.
Og det fantastiske er: INN leverer i praksis allerede direkte på disse målene, ikke minst gjennom forskningsinstituttet Østlandsforskning (ØF), som dekan og rektor nå vil avvikle.
Instituttet har siden 2019 vært organisert under Handelshøgskolen — Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Helt fra starten har vi ansatte kritisert driftsmodellen: instituttet mangler økonomisk autonomi. Våre prosjekter skaper inntekter som forsvinner inn i fakultetets overordnede økonomi og synes ikke på vår bunnlinje.
Og til tross for at Kunnskapsdepartementet ved virksomhetsoverdragelsen i 2018 var tydelig på at «basisbevilgningen skulle følge ØF», velger INN å ikke overføre den til instituttet.
Det er ikke gitt at ØF ville vært en gullgruve med en annen driftsmodell. Men måten økonomien blir presentert på synliggjør ikke hvordan vi både økonomisk og faglig bidrar til andre deler av universitetet. Alternative tiltak er heller ikke grundig utredet og utprøvd.
Hvis utfordringen er driftsmodellen — er det da ikke modellen som bør vurderes, heller enn å avvikle et helt forskningsmiljø?
Et universitet er ikke en bedrift som må gå med overskudd, men en kunnskapsorganisasjon som får bevilgning fra staten og har et klart mandat for å drive utdanning og forskning.
Innlandet trenger at universitetet forstår verdien av forskningsmiljøer som opererer i skjæringspunktet mellom akademia og praksis.
Risikoen ved å legge ned ØF er ikke tilstrekkelig vurdert, eksempelvis:
Uten ØF ville fakultetet i 2025 knapt hatt eksternt finansierte prosjekter. Ved en nedleggelse forsvinner disse inntektene garantert.
Fagkompetanse, metodisk kompetanse og søknadskompetanse blir også borte. Dette svekker universitetets institusjonelle kapasitet til å konkurrere om eksterne midler, regionalt, nasjonalt og ikke minst internasjonalt.
En nedleggelse innebærer også å bryte opp relasjoner og tillit som er bygd opp gjennom ØFs 42 år lange historie.
Selv om ØF ved innlemming i INN formelt sett ikke lenger er et frittstående institutt, spiller vi fortsatt samme samfunnsrolle.
Derfor er det relevant å nevne at et enstemmig fylkesting nylig avga et innspill til regjeringens pågående gjennomgang av instituttsektoren:
Innlandet fylkeskommune vil peke på Østlandsforskning som et eksempel på et forskningsinstitutt som allerede ivaretar de rollene gjennomgangen etterspør, og forutsetter at den videre oppfølgingen av instituttsektoren bygger på — ikke avvikler — slike regionale, anvendte forskningsmiljøer.
Kjære rektor, dette er svar på spørsmålet ditt: Innlandet trenger at universitetet forstår verdien av forskningsmiljøer som opererer i skjæringspunktet mellom akademia og praksis.
Innlandet trenger at INN tar sitt regionale samfunnsoppdrag på alvor, også når det koster.
Å legge ned ØF er ikke en uunngåelig nødvendighet. Det er et valg. Et valg som ikke harmonerer særlig godt med egne strategiske ambisjoner for Innlandets lenge etterlengtede universitet.
For Østlandsforskning:
Per Kristian Alnes
Katrin Austnes
Aleksander Bern
Janne Bromseth
Asbjørn Kårstein
Kristine Lundhaug
Merethe Lerfald
Iveta Malasevska
Windy Kester Moe
Hjalti Nielsen
Nora Warhuus Samuelsen
Mona Stokke
Lisa Knatterud Wold
