Debatt ● eirik hovden

Vi trenger et professorat i somali

Ved å dedikere et professorat med tilhørende studier og faglige aktiviteter til for eksempel somali, ville vi kunne gi både den gruppen og storsamfunnet viktige verktøy i det unnværlige prosjektet det er å forsøke å bli bedre kjent med, og anerkjenne hverandre, skriver Eirik Hovden.

Norsk kultur er stor nok til å romme mange språk og kanskje har vi i for stor grad oversett det språkfellesskapet som oppstår mellom språk, ikke bare fellesskapene som oppstår innad i ett språk, skriver Eirik Hovden.
Eirik Hovden
Førsteamanuensis ved Institutt for framandspråk UiB Eirik Hovden
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Noen grupper i befolkningen, som samene, har fått mye støtte til å ta vare på sitt språk og kultur, med rette. Norges undertrykkende historie ovenfor samene berettiger en gjenopprettelse. Statusen som urfolk utløser også rettigheter. Men vi har også andre språk i Norge som støttes eller gis status i kraft av å være nasjonale minoritetsspråk, for eksempel kvensk. At vi har forskning og utdanning i samisk språk og kultur er forståelig og bra, men hvorfor har vi ikke et eneste professorat i somali, en språkgruppe omtrent like stor som samisk? Hvorfor er somali bare et «nyere minoritetsspråk», men ikke et «nasjonalt minoritetsspråk», for å bruke begreper fra språkloven?

Kanskje har svaret noe med hvordan vi tenker om språkfellesskap. Vi har for vane å tenke at norsk er ett språkfellesskap, engelsk et annet, og at hvert språk har sitt fellesskap og tilhørende kultur og fellesskapspotensial. Men det er lenge siden vi så på identitet på en slik monolittisk måte. Nå vet vi at identitet kan være mangfoldig sammensatt. Identitet kan til og med romme fruktbare motsetninger og likevel bære fram gode og velfungerende mennesker og samfunn. Vi verdsetter mangfold, innenfor visse grenser som hele tiden diskuteres og revideres.

På samme måte ser vi i skoleverket og ellers i samfunnet en økende tendens til å sette pris på språklig mangfold og fordelene ved å vokse opp med flere språk. Det som før var kun fremmedspråk, som arabisk, er nå et norsk språk, og jeg ville ikke være forundret om det også ble erklært et nasjonalt minoritetsspråk innen de neste femti år. Ikke fordi jeg tror at arabisk vil ha vokst til en dominerende størrelse til da, men fordi at det å opparbeide en status på et slikt nivå at noe kan erklæres som nasjonalt (eller tradisjonelt) er en kamp som vi erfaringsmessig vet tar noe tid. Men tiden går.

Dette handler ikke om å argumentere for å dele opp samfunnet i ulike språkgrupper som ikke forstår hverandre. Det er heller ikke en trussel mot det norske eller en trussel mot fellesskap i Norge. Det handler om å bedre forstå hvordan språkgrupper overlapper og samhandler, og om å forstå potensial og hindre som ligger latent i kommunikasjonsprosesser og det handler ikke minst om å anerkjenne kulturarv formidlet gjennom språk og gjøre denne synlig, delbar, diskuterbar og kritiserbar for allmennheten. Det handler om bevisstgjøring av det potensialet som ligger i de kulturelle ressursene vi allerede har i Norge. Og det handler til en viss grad om rettferdighet.

Foreslår jeg en radikal vei mot et språklig babelsk virvar? Eller kulturrelativisme? Selvsagt ikke. Vi er veldig langt fra det. Men ved å dedikere et professorat med tilhørende studier og faglige aktiviteter til for eksempel somali, ville vi kunne gi både den gruppen og storsamfunnet viktige verktøy i det unnværlige prosjektet det er å forsøke å bli bedre kjent med, og anerkjenne hverandre, samt å ta flerspråkligheten på alvor. Man skal heller ikke se bort ifra at det hadde vært nyttig kunnskap for tolker og andre som profesjonelt jobber i inkluderingsfeltet.

Norsk kultur er stor nok til å romme mange språk og kanskje har vi i for stor grad oversett det språkfellesskapet som oppstår mellom språk, ikke bare fellesskapene som oppstår innad i ett språk. I disse «beredskapstider» ser vi at kulturell selvbevissthet og selvtillit er helt fundamentalt. Og det betyr å være trygg på mangfoldet og omfavne det på en faglig og kritisk måte, også den «fremmed-» språklige delen av kulturen i Norge. Dette er noe humanistiske fremmedspråkstudier allerede har lang erfaring i. Men da må vi tenke nytt om språkfellesskap i Norge og hvem som skal inkluderes.

Jeg oppfordrer UH-sektoren til å diskutere disse spørsmålene og ta sitt ansvar.

norge somali språkpolitikk fremmedspråk nasjonale minoritetsspråk eirik hovden debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Fikk pris for beste samisk-relaterte masteroppgave

    Hilde Kristin Strand

    Árdnaprisen deles ut hvert år til den masteroppgaven ved et av UiT Norges arktiske universitet (UiT) sine masterprogrammer som best omhandler et samisk eller urfolksrelatert tema. Det er i år niende gang prisen deles ut, og i år gikk prisen til Elen Krogh Ravna. Dette melder UiT på egne sider.

    Ravnas oppgave i faget urfolksstudier tar for seg Fovsen-aksjonene i 2023, hvor sivil ulydighet ble brukt som måter å vise motstand mot menneskerettighetsbrudd overfor reindriftsdistriktet Fovsen-Njaarke Sijte.

    Prisen er på 10.000 kroner.

    To andre oppgaver fikk hederlig omtale: Jeanette Olsen Vollstad, for sin masteroppgave i begynneropplæring i norsk og Veronica de Grandis, for sin masteroppgave i urfolksstudier.

  • Har brukt sommeren på å jobbe for næringslivet

    Hilde Kristin Strand

    Studenter ved Høgskulen på Vestlandet, avdeling Haugesund, er klare for finalen i Sildikon Valley. 30 studenter har brukt de første seks sommerferieukene på å jobbe med reelle problemstillinger fra næringslivet i regionen. Dette melder Radio Haugalandet.

    Det er Haugland Vekst som står bak prosjektet, og fredag 25. juli skal prosjektene presenteres for publikum, bedriftsrepresentanter og en fagjury, med kun fem minutter til rådighet per gruppe.

  • Pusser opp studentboliger for titalls millioner

    Hilde Kristin Strand

    Sit — NTNUs studentsamskipnad, skal i gang med et stort prosjekt for å oppgradere og rehabilitere studentboliger. Det skriver Universitetsavisa. Totalt sju prosjekt skal Sit nå i gang med. Ett av dem er i Ålesund, der 31 studentboliger skal få blant annet nytt teknisk anlegg, nye overflater og nye kjøkken og bad.

    Som Khrono har skrevet, er det ventelister til studentboliger flere steder i landet. Noen steder, som i Bergen, kommer det også nye boliger. Bergens Tidende skrev nylig om et nytt prosjekt som gir plass til 170 studenter.

  • Høyesterett: Trump får si opp tusenvis av ansatte

    Joar Hystad

    Høyesterett i USA besluttet mandag at Trump-administrasjonen kan fortsette arbeidet med å avvikle utdanningsdepartemntet i USA.

    Tidligere i år la Trump fram planer som viste at rundt 1300 ansatte i departementet skulle sies opp. De ble i første omgang permittert fra stillingene sine, og måtte forlate kontorene sine innen få dager.

    Ordren ble i slutten av mai avvist av en føderal dommer i Boston, men nå har Høyesterett altså besluttet at presidentordren om å avvikle utdanningsdepartementet likevel kan bli stående, skriver New York Times og flere andre internasjonale medier.

    Høyesteretts beslutning representerer en utvidelse av presidentens makt, som lar Trump demontere den indre driften av et departement opprettet av Kongressen.

    Ordren er teknisk sett midlertidig, og gjelder kun mens domstolene fortsetter å vurdere lovligheten av Trumps avgjørelse. I praksis kan oppsagte arbeidere som en dommer i Boston hadde beordret gjeninnsatt, nå igjen bli fjernet fra jobbene sine, skriver New York Times.

    Trump på talerstol peker mot publikum
    President Donald Trump.

  • Åpner studentboliger for elever

    Hilde Kristin Strand

    Nordland Fylkeskommune og Studentinord har inngått en avtale der videregåendeelver kan få plass i studenthybler. Det skriver Bodø Nu.

    – Dette er et tiltak for å motvirke frafall og fremme trivsel, sier Lise Henriette Rånes (H), fylkesråd for utbygging og eiendom, i Nordland.

    Bodø er byen i Nordland fylke som har flest videregående elever som bor på hybel. I tillegg har de høgest leiepriser.

    – Dette tilbudet er hovedsakelig for elever på første trinn på videregående, sier Audun Bjølgerud i Studentinord.

    Det er 30 av 1100 hybler som er satt av til elever ved videregående skole.

    I år er det rekordmange som har søkt videregående skole i Bodø, på grunn av et stort kull 16-åringen. Samtidig klarer ikke Nord universitet å fylle studentboligene med studenter.

    – Vi har færre søkere enn i tidligere år, så det står flere boliger ledig, sier leder for boligutleie i Studentinord, Monica Jotun, til Avisa Nordland.

  • Æresforskar i Australia

    Hilde Kristin Strand

    Siv M. Gamlem, professor ved Høgskulen i Volda, er utnemnd til Honorary Fellow (æresforskar) ved forskingssenteret for vurdering og evaluering (AERC) på Universitetet i Melbourne. Det melder høgskulen på eigne nettsider.

    Universitetet i Melbourne er rangert som eit av dei tjue beste i verda i ei fersk rangering (QS World University Rankings).

    – Det var både gledeleg og litt overveldande å få vite at eg var tildelt denne æra. Eg er audmjuk og takksam – og svært glad for samarbeidet med dyktige forskarar ved AERC, seier Gamlem.

    Professor Gamlem, som til dagleg forskar og underviser ved Institutt for pedagogikk og leier forskingsgruppa Læringsprosessar og vurderingshandlingar på HVO, forskar spesielt på tilbakemelding som fremjar læring, og korleis vurdering kan både støtte og hemje læring i skulen.

  • Første studentdrevne rakettoppskyting

    Hilde Kristin Strand

    Om få uker skytes raketten Heimdall opp fra øyene Tarva utenfor Trøndelag. Dette blir først studentdrevne rakettoppskytning av en avansert rakett fra norsk jord. Det skriver Gauldalsposten.

    Hastigheten blir på rundt 1.800 kilometer i timen. Raketten skal 5.500 meter til værs.

    – Vi har lenge hatt en drøm om å kunne skyte opp fra norsk jord. Nå ligger alt til rette for at det kan skje, sier Joachim Schmidt, som er leder for NTNU-studentorganisasjonen Propulse, til Nordsec.

    Også studenter fra Universitetet i Agder har noe å skyte opp, skriver NRK. De skal skyte opp en satelitt.

    Satellitten er utstyrt med sensorer som skal måle akselerasjon, temperatur og luftfuktighet under oppskytingen. Målet er å teste teknologi og samle erfaring før en fremtidig satellitt skal i bane.

  • Evakuerer Høgteknologi­senteret i Bergen

    Ragnhild Bjørge

    I Bergen har naudetatane rykkt ut til Høgteknologisenteret etter at det er kome meldingar om gassalarm. Det melder både BT og BA.

    Ifylgje operasjonsleiar Ingrid Teigland Tepstad i politiet evakuerer dei bygget og brannvesenet undersøkjer området.

    Vaktkommandør Trond Landaas i brannvesenet seier til BA at dei vart varsla etter at nokon kjende gasslukt i bygget.

Powered by Labrador CMS