Den økonomiske nedturen

Ville kontrakts­feste at 25 prosent av lønna skulle tjenes inn via prosjekter

Dekan Sigrid Gåseidnes ønsket at professorer og førsteamanuenser skulle pålegges at de skulle hente 25 prosent av lønna si via eksterne prosjekter. 

Sigrid Gåseidnes, dekan ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM).
Publisert Oppdatert

Ved NMBU har man etter 1. tertial tappet nær alle oppsparte midler universitetet hadde. Universitetsledelsen er sterkt bekymret og maner til stram økonomisk styring ved alle fakulteter og institutter. Veterinærhøgskolen har slitt og sliter økonomisk i kjølvannet av flytting og tilbaketrekking av koronastudieplasser. Men også andre fakulteter ved NMBU har nå en tøffere økonomisk hverdag. 

Fakta

Den økonomiske nedturen

  • Festen er over, sa daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe høsten 2022, og det kan se ut til at han fikk rett.
  • Universiteter og høgskoler melder mange om trangere økonomiske vilkår, og flere har ansettelsesstopp og varsler endog oppsigelser.
  • Samtidig blir finansieringen av universiteter og høgskoler lagt om i 2025, og mange frykter enda verre tilstander etter denne omleggingen.
  • Khrono ser på tallene, og i denne artikkelen forteller vi om Ås-dekanen som ønsket å kontraktsfeste ekstern inntjening fra sine faglige ansatte .
  • Har du tips om den økonomiske situasjonen? Ta kontakt med Eva Tønnessen eller Hege Larsen.

  • Første artikkel stod 27. juni og handler om reduserte avsetninger: 
  • Den andre artikkelen stod 29. juni, og var en gjennomgang av alle tertialrapportene ved 21 universiteter og høgskoler: 
  • Khrono har omtalt situasjonen gjennom en rekke artikler siden desember 2022. Her er noen av de helt sentrale artiklene

Ett av fakultetene som sliter med høye lønnskostnader og merforbruk, er Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM). Dekan Sigrid Gåseidnes har gått så langt at hun har villet kontraktsfeste en forventning om at førsteamanuenser og professorer skal tjene inn tilsvarende 25 prosent av et fast årsverk gjennom eksterne midler.

Gåseidnes forteller at gjennom dialog på fakultetet og med tillitsvalgte har man imidlertid konkludert med at en slik kontraktsfesting ikke er hensiktsmessig.

— En kontraktsfesting av en slik forventning på innhenting av 25 prosent eksterne midler vil være en uthuling av stillingsvernet, og noe vi vil se veldig alvorlig på og ta opp videre innad i Forskerforbundet, sier Lena Marie Kjøbli.

Oppe i fakultetsstyret

Saken ble behandlet i fakultetsstyret i juni, og det ble diskutert ulike måter å oppnå forventningen på.

I sakspapirene fra junimøtet heter det: «I tråd med vedtak fra mars så ønsker vi fortsatt å påpeke at det er viktig at alle som har anledning søker om eksterne prosjekter. I tillegg så ønsker vi å tydeliggjøre en forventning til alle førsteamanuenser og professorer om at de bidrar til å finansiere minst 25 prosent av en fast stilling ved KBM gjennom prosjektmidler.»

I styrepapirene heter det også at: «I tråd med vedtak fra styret mars så har vi nå ekstra fokus på å formidle viktigheten av at alle vitenskapelig ansatte søker om eksterne prosjekter samt at finansiering av lønn til faste ansatte og leiestedskostnader legges inn i alle prosjektbudsjetter.» 

I et notat om problemstillingen heter det også: «Siden eksterne prosjekter er så vesentlige for drift og utvikling av fakultetet så er det en forventning om 25 prosent ekstern finansiering til alle faste ansatte i førsteamanuensis og professor stillinger. Dette blir formidlet ved oppstart til alle nyansatte og følges opp gjennom medarbeidersamtaler.» 

Ikke krav - bare forventning 

Sigrid Gåseidnes forteller at man ved fakultet fram til nå hatt et greit økonomisk handlingsrom. Men de siste årene har dette handlingsrommet forsvunnet helt, og i den forbindelse har hun hatt en lang prosess med sitt fakultetsstyre for å se på hvordan de kan og skal møte den nye økonomiske hverdagen. 

— En av de tingene vi ser er at flere timer til faste ansatte, både førsteamanuenser, professorer og teknisk personale må dekkes inn av midler knyttet til eksterne prosjekter. Spørsmålet blir jo da hvordan må får til det på en god måte, sier hun. 

Dekanen understreker at det aldri har vært aktuelt å stille krav til inntjening, men at hun har vurdert å kontraktsfeste en forventning om at de ansatte skal hente inn eksterne midler tilsvarende 25 prosent av et årsverk til å finansiere egen eller andre fast ansattes tid. 

— Forventningen om at forskerne våre skal hente inn eksterne midler, har vært der hele tiden. Det går igjen i utlysningstekster. Det nye nå er at vi tydeliggjør forventningen, sier Gåseidnes. 

— Når denne forventningen blir så tydelig, og forsøksvis skal skrives inn i kontrakter, da kan man jo som ansatt bli litt skremt?

— Det er ingen som blir sagt opp hvis de ikke klarer forventningen, men det kan påvirke lønnsutvikling, og det kan også påvirke balansen mellom hvor mye man må undervise i forhold til hvor mange timer man kan få til forskning, sier Sigrid Gåseidnes.

Påvirker forskningstid og lønn 

— Så det kan påvirke forskningstid, lønn og karrieremuligheter? 

— Sånn er det også i dag. Det normale når jeg har oppfølgingssamtaler med ansatte er blant annet å snakke med dem om hvordan de har levert på de forventningene vi har til dem på forskningssiden, undervisning og administrasjon. Det er helt normalt.

 — Men det er ikke helt normalt at det er så tydelig koblet til ekstern inntjening? 

— Jo, dette snakker vi mye om; hva planlegger du å søke på, hvordan har du oppnådd dette. Vår profil på forskning innebærer å ha ansatte og prosjekter for å kunne drive god forskning. 

Dekanen trekker i denne sammenheng fram en nylig evaluering av biofaglig forskning i hele Norge (Evalbiovit) som viser at Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap er en av de beste forskningsenhetene i landet innenfor biofagene, og den internasjonale komiteen peker blant annet på den måten de er organisert på som en suksessfaktor. 

— Hvordan kan vi beholde den gode organiseringen vår rundt forskning, og muligheten til å finansiere en del utstyr til forskning framover, når den økonomiske situasjonen nå er en helt annen? Dialogen med styret har vært basert på disse problemstillingene, sier Gåseidnes. 

— Ansatte er bekymra for jobben sin når de får slike forventninger på seg. Det bekymrer ikke deg? 

— Det har alltid vært en forventning til ekstern finansiering. Det vi gjør nå er for å unngå at vi skal bli nødt til å ta ned antall ansatte framover og det har jeg også vært tydelig på i dialog med styret. Hvordan kan vi manøvrere framover og hvordan kan vi få litt mer fokus på hvordan få inn eksterne midler. Evalueringen sier også at vi er gode til dette, men at det er skjevt fordelt mellom forskergruppene. Det er også slik at vi ser det er muligheter hvis vi bidrar med hjelp og har fokus på dette. Det er flere som har mulighet til og kan hente inn prosjektmidler utenfra og at det både kan gi dem en bedre forskningshverdag og det kan bedre det økonomiske handlingsrommet vårt, sier Sigrid Gåseidnes. 

Kan resultere i uthuling av stillingsvern

Lena Marie Kjøbli er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet på NMBU. Hun forteller at de har fått flere henvendelser fra bekymra ansatte på det aktuelle fakultetet, og at de tillitsvalgte har tatt saken opp i møte med den sentrale ledelsen for et par uker siden.

— Sentralt opplevde jeg å få forståelse for våre bekymringer og at de var glad for at vi tok opp dette, sier Kjøbli. Ledelsen var allerede klar over saken og formidlet at de var i dialog med fakultetet det gjelder. Hun legger til at det er vesentlig at man har lik personalpolitikk på hele universitetet.

Hovedtillitsvalgt fra Forskerforbundet på NMBU, Lena Mari Kjøbli.

— Man må også se at det er stor forskjell på mulighetsrommet de enkelte forskerne ved NMBU har til å hente inn eksterne midler. Noen forsker innenfor områder der det er mye eksterne midler tilgjengelig, andre forsker innenfor områder med færre muligheter. Det gjelder også på det aktuelle fakultet, sier Kjøbli. 

— Men det er viktig å legge til at vi ikke er negative til at det søkes på og føres timer på eksterne prosjekter. Det er viktig at dette ikke blir krav på individnivå, men at det sees mer overordnet på det. Det føres betydelig timer på eksterne prosjekter av faste vitenskapelige ansatte i dag, sier hun.

Kjøbli anbefaler ledelsen både ved dette fakultet, men også generelt ved universitetet om å gå i dialog med sine vitenskapelige ansatte, ikke gripe til mer styring når en trangere økonomisk hverdag slår inn.

— Nå gjelder det jo å tilrettelegge best mulig for de ansatte. Det vil for eksempel si å få bort tidstyver for de faglige ansatte, så de finner tid til å søke flere eksterne midler og kan bidra med etter- og videreutdanning. Og ellers legge til rette for en god dialog og medvirkning med ansatte med tanke på hva som er de beste tiltakene for deres forskergruppe, deres institutt, fakultet og universitet slik at de kan bidra i omstillingsperioden vi er inne i. Jeg tror man oppnår så mye mer med en god dialog og ledelse, framfor mer og hardere styring og pålegg, sier Lena Marie Kjøbli.

Powered by Labrador CMS