13 nye inter­nasjonale topp­forsker­e til Norge

I august tok Norge imot 14 internasjonale toppforskere. Nå kommer det 13 til. Av de 27 som er kommet eller skal komme, kommer 23 fra USA, der finansieringen til ulike forskningsprosjekter kuttes systematisk. De fleste i denne runden skal jobbe ved Universitetet i Oslo eller NTNU. 

— Slik situasjonen er nå, vil det være svært vanskelig å finne kontinuerlig finansiering etter desember 2025, sier Souvik Bose, forsker ved Lockheed Martin Solar & Astrophysics Laboratory i California, USA. 

Da Trump-administrasjonen begynte å svinge sablene mot akademia etter fjorårets valg, tok det ikke lang tid før akademikere og politikere landet over begynte å rope etter tiltak for å få de kloke hoder «over there», som unektelig så ut til å gå en noe mørkere tid i møte, til Norge.

Problemet var bare at det manglet penger til å ansette dem som eventuelt måtte komme. I juni kom utlysningen av midler til rekruttering av talentfulle forskere fra utlandet.

Stabile alternativer

I august var først tildeling klar og 14 forskere fikk støtte til å komme til Norge. Nå er neste gruppe klar, og 13 forskere har denne gang fått støtte. Blant dem Bose.

Stillingen til Bose er i dag avhengig av finansiering fra NASA, men i forslaget til nytt statsbudsjett i USA er støtten kuttet. 

— Jeg jobber med solforskningssatelitten IRIS og romfartøyet SDO (Solar Dynamics Observatory), som det foreslås å kutte drastisk i støtten til fra og med neste år. For å fortsette min karriere, ble det viktig for meg å vurdere andre, mer stabile alternativer, sier Bose. 

forskningsrådet

Slik skal Norge tiltrekke seg internasjonale toppforskere

23 fra USA

Fra 1. januar 2026 er han ansatt i en midlertidig stilling ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo (UiO). Og det er ikke helt tilfeldig. Bose var doktorgradsstipendiat ved instituttet fra 2017 til 2021. 

— Det hjelper definitivt at jeg kjenner forskningsgruppen, kulturen og miljøet. Årene mine ved instituttet og ved Rosseland senter for solfysikk fikk meg til å vokse som forsker. Dessuten er gruppen verdenskjent for sin ekspertise innen modellering av solens atmosfære, sier Bose. 

Ved instituttet grep de muligheten med begge hendene da regjeringen kunngjorde at de ville bla opp for å tiltrekke seg internasjonale toppforskere. 

— Vi har kjent ham siden han tok doktorgrad og visste at han ville være en kjemperessurs for oss. Vi visste også at det var usikre forhold der borte, sier professor Mats Carlsson. 

Av de 27 forskerne som hittil har fått støtte, kommer 23 fra amerikanske institusjoner. Det opplyser administrerende direktør i Forskningsrådet, som forvalter ordningen. 

— I mange av tilfellene ser vi at det er forskere i veldig krevende situasjoner. Selv om det er en global ordning som ikke er spesielt rettet mot USA, speiler søknadene vi får at USA er et viktig samarbeidsland hvor det er mange etablerte relasjoner fra før av, sier Mari Sundli Tveit, direktør i Forskningsrådet.

usa

Vil ha politisk styring av forskningspengene

Disse får støtte

Totalt skal det tildeles 300 millioner kroner frem mot 2029. Den første tildelingen i 2025 er på til sammen 50 millioner kroner. De tretten nye forskerne mottar støtte fra 2026. 

— Vi ser at forskning er under press i store deler av verden. Dette programmet ble selvfølgelig aktualisert av at mange amerikanske forskningsmiljøer opplevde ganske raske budsjettkutt. For oss er dette en mulighet til å tiltrekke oss flinke folk, og den muligheten har vi benyttet oss av. Det er en kamp om hodene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Forskerne kommer blant annet fra Stanford University, Columbia University og Lawrence Berkeley National Laboratory. De tre andre forskerne kommer fra India, Kina og Canada.

Aasland gleder seg over å se responsen som ordningen har fått blant norske forskningsmiljøer og ute i verden. 

— Jeg har vært opptatt av at vi skal være i stand til å tiltrekke oss internasjonale talenter, for det gjør norske forskningsmiljøer bedre. Forskningsmiljøene har respondert raskt på ordningen og vi ser at det er åpenbart stor interesse for dette. Det er gøy å se, sier Aasland. 

— Unorsk

Av de 27 innvilgede søknadene som hittil har fått støtte, har 10 kommet fra Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO. 

Det er tall som gjør tidligere prodekan for forskning ved fakultetet, og nåværende prorektor ved UiO, Bjørn Jamtveit, stolt. 

— Ordningen er på mange måter en eksellensarena hvor vi skal ha fremragende forskere til Norge og til de beste fagmiljøene. Og de fleste av de beste fagmiljøene er hos oss. Derfor er det rimelig at vi har fått tilslag på våre søknader. 

I tillegg til forskerne som kommer til mat.nat., har også Det medisinske fakultet og Det utdanningsvitenskapelige fakultet fått støtte til å hente forskere gjennom ordningen. 

For Jamtveit er ordningen gull verdt i en tid der forskningsmidlene i større grad enn tidligere blir styrt mot bestemte områder, som kvanteteknologi, kunstig intelligens og polhavet. 

— Ordningen er viktig fordi det er så mange spissede prosjekter fra Forskningsrådet i disse dager. Dette handler bare om kvalitet, og det er ganske unorsk at vi bruker såpass mye ressurser på de beste. Vi tror at det vil lønne seg i lengden. 

USA

Universiteter sier nei til Trumps lojalitetspakt