132 millioner i året til forskning på forsvar: Slik skal pengene brukes 

Forskningsrådet skal dele ut 132 millioner kroner i året i minst fem år til en ny satsing på forskning på forsvar, sikkerhet og beredskap.

Onsdag denne uken hadde Forskningsrådets nye porteføljestyre for forsvarsevne, sikkerhet og beredskap sitt første møte. 

Styret på 14 personer, som ledes av Cecilie Daae, direktør for Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, ble opprettet fordi regjeringen mener Norge trenger mer forskning på forsvar og sikkerhet, og at sivile forskere bør jobbe tettere med dette.

På onsdagens møte vedtok styret mer detaljert hvordan pengene, som kommer fra Forsvarsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, skal brukes.

Regjeringen har også sagt at det kan være aktuelt å utvide ordningen med ytterligere tre år. 

400 millioner til forskningssentre 

Styret setter av 400 millioner kroner til en utlysning for nye forskningssentre for forsvarsevne, sikkerhet og beredskap.

Sentrene skal kunne ha oppstart i 2027 og finansieres med rundt 60—80 millioner kroner fra Forskningsrådet over fem år.

I vedtaket til porteføljestyret står det blant annet at sentrene er rettet mot de tre strategiske hovedprioriteringene i nasjonal sikkerhetsstrategi. 

Det betyr at sentrene skal bidra til å øke Norges forsvarsevne, gjøre samfunnet mer motstandsdyktig og styrke Norges økonomiske sikkerhet.

Det står også at sentrene skal bidra til samordning av forsknings- og utviklingsinnsatsen innenfor forsvar, totalforsvar og sammensatte trusler, gjøre norske aktører bedre i stand til å delta i internasjonale forskningssamarbeid, blant annet i EU- og Nato-regi, og bringe sammen aktører fra sivil sektor og forsvarssektoren. De bør også ha en «nasjonal rekkevidde». 

Forskningsrådet

Disse skal fordele penger til forskning på forsvar, sikkerhet og beredskap

Søknadsfrist neste år 

Forskningsrådets områdedirektør Eva Falleth skriver i sakspapirene til porteføljestyret at en senterutlysning kan inneholde konkrete krav til sentrene, for eksempel krav til egenfinansiering og finansiering fra næringslivet, internasjonalt samarbeid og sivilt-militært samarbeid.

Hun anbefaler at Forskningsrådet rundt februar eller mars legger ut en foreløpig senterutlysning. 

Så kan aktuelle søkere sende inn uforpliktende prosjektskisser innen juni, og administrasjonen kan vurdere disse og gi råd til hvordan søknaden skal utvikles.

Endelig søknadsfrist blir i november eller desember, og porteføljestyret gjør bevilgningsvedtaket i mars neste år.

Det kan bli aktuelt at senterordningen utvides med penger fra Justis- og beredskapsdepartementet. Forskningsrådets porteføljestyre for demokrati og global utvikling skal nemlig fordele 50 millioner kroner til forskning på sivile problemstillinger knyttet til totalforsvaret, sikkerhet og beredskap, og porteføljestyret skal i mars vurdere om de skal samarbeide om senterutlysningen.

Forsvaret vil utnytte stordata bedre 

Forskningsrådet skal også ha en utlysning for forskningsprosjekter for «et mer datadrevet forsvar». Det handler om at Forsvaret sitter på store mengder data, fra for eksempel sensorer, overvåking, øvelser og logistikk, men at det ønsker å dra bedre nytte av slike stordata. 

Forsvarsdepartementet gir i 2026, gjennom Forskningsrådet, 81,8 millioner kroner som skal deles ut til slike prosjekter i løpet av året.

Porteføljestyret har bedt administrasjonen ferdigstille utlysningen. Styret har vedtatt at den skal «fremme forskningssamarbeid mellom norske forskningsorganisasjoner, forsvarssektoren og relevante samfunns- og næringsaktører for å utvikle ny kunnskap og bygge forskningskompetanse for et datadrevet forsvar». 

Videre skal forskningen «bidra til å løse problemstillinger innenfor en eller flere ledd i en verdikjede; fra datainnsamling, dataprosessering, informasjonsflyt og fram til en anvendelse i Forsvaret». 

Porteføljestyret vedtok at alle prosjektene, sett under ett, skal «dekke en bredde av teknologiområder og anvendelsesområder» og ha med aktører fra næringsliv og offentlig sektor som er utenfor forsvarsindustrien. De skal ha minst fire ph.d.-kandidater eller postdoktorer. Administrasjonen foreslo at minst to skal kunne sikkerhetsklareres til «hemmelig», men porteføljestyret vedtok at «det bestemmes nærmere om det blir krav om sikkerhetsklarering»

´

Debatt ● Thorstein Korsvold

Forskere bør samarbeide med forsvarsindustrien — og være stolte av det

Doktorgrader i offentlig sektor og næringsliv 

Forskningsrådet har to ordninger der ansatte i offentlige virksomheter og private bedrifter kan ta doktorgrad mens de fortsetter i jobben sin, såkalt offentlig sektor-ph.d. og nærings-ph.d. Forskningsrådet dekker lønn og andre kostnader.

Den nye forsvarssatsingen skal bruke denne ordningen. Pengene skal «bidra til å mobilisere til økt og nytt sivil-militært forskningssamarbeid.»

I sakspapirene viser områdedirektør Eva Falleth til at regjeringen i sitt veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien fra 2024 nevner nærings-ph.d. og offentlig sektor-ph.d. som en prioritet, og at det «må utforskes hvordan ordningen kan anvendes for spesifikke behov i Forsvaret og forsvarsindustrien»

Både Forsvaret og aktører fra forsvarsindustrien har tidligere søkt ordningen, og Forskningsrådet har i dag pågående relevante prosjekter, skriver hun. 

Utlysningene for offentlig sektor- og nærings-ph.d.-er åpnet for søknader 21. januar i år og er løpende gjennom 2026.

I sakspapirene står det videre at det fortsatt er mulig å allokere og øremerke midler inn i ordningen for 2026, men at dette da må gjøres snarest.

Administrasjonen anbefaler at det for 2026 settes av 11,5 millioner kroner fordelt på tre nærings-ph.d.-er og to offentlig sektor-ph.d.-er.

Porteføljestyret vedtok onsdag at administrasjonen skal ferdigstille denne utlysningen.

Sikkerhet

Få studenter vil krige for Norge: — Må tilbys kurs i militær motstand