Debatt ● Thorstein Korsvold

Forskere bør samarbeide med forsvarsindustrien – og være stolte av det

Forsker Unni Eikeseth mener at akademia ikke bør involvere seg i forsvarsindustrien – av moralske grunner. Vi har en annen tilnærming: Det å sette vestlige demokratier i stand til å forsvare seg er både livsviktig og moralsk riktig.

Soldat i feltuniform går på grusvei med FPV-angrepsdrone i høstlig terreng ved Hengsvann.
Et fungerende forsvar er langt på vei en forutsetning for demokrati og frihet. Forsvarsindustrien er en selvsagt og naturlig del av dette, skriver forfatteren.
Thorstein Korsvold
Thorstein Korsvold Informasjonsdirektør i Nammo Thorstein Korsvold Thorstein Korsvold
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Ukraina sitter hver dag livredde familier i boligblokker. Fra himmelen regner russiske missiler eller flygebomber. Denne avskyelige terrorbombingen dreper sivile, inkludert barn, ødelegger kraftforsyning, boliger og sivil og militær infrastruktur.

Men visste du at Norge er en av de viktigste aktørene i arbeidet med å stoppe dette? 

Med Kongsbergs avanserte NASAMS luftvernsystem, og Nammos rakettmotorer (til blant annet AMRAAM- og IRIS-T bakkefyrte missiler) så er vi en meget stor bidragsyter når den russiske terroren fra luften blir skutt ned – igjen og igjen. 

Det er mange andre eksempler også: Nammos artilleriammunisjon har hjulpet Ukrainerne til å holde stand mot Russland, og vårt M72 panservernvåpen var viktig da den russiske kolonnen på vei mot Kyiv ble stoppet i fullskalakrigens innledende fase.

Disse eksemplene handler om aktiv krigføring i Ukraina, men ligner på den rollen forsvarsindustrien har i norsk sammenheng, og i NATO: Vi forsyner landene med det materiellet de trenger. Et land som er i stand til å forsvare seg og i en krigssituasjon kan påføre en angripende styrke betydelige tap vil også typisk heve terskelen for krig. Dette styrkes ved at landene går sammen i en allianse.

Det å ivareta territoriell integritet og passe på innbyggernes liv regnes vanligvis som statens viktigste oppgave. Et fungerende forsvar er langt på vei en forutsetning for demokrati og frihet. 

Forsvarsindustrien er en selvsagt og naturlig del av dette. Det er også derfor vi har et stort innslag av statlig eierskap og er strengt regulert.

Vi er stolte av det vi gjør. Vi vet også at - om krigen en gang kommer hit til Norge – så skal vi sørge for at norske ungdommer som må trekke i uniform, aldri skal stå forsvarsløse i møte med en fiende som vil ta fra oss alt.

Jeg må innrømme at jeg alltid har hatt en «soft spot» for fredsbevegelsen. Det er naturlig å ta avstand fra krigens grusomheter, og vi er ikke alle skrudd sammen slik at vi kan være i Forsvaret eller i forsvarsindustrien. Jeg har sympati for de gode intensjonene.

Evnen til å yte militær motstand er viktig, og moralsk riktig.

Thorstein Korsvold

Samtidig må vi kunne stille noen krav til fredsbevegelsens resonnementer. Unni Eikeseth har skrevet boken Krigens Laboratorium. Et hovedpoeng – slik jeg oppfatter det fra hennes nylige intervju i Khrono – er at vitenskap bør brukes til fred, ikke våpenproduksjon. Forskere og universiteter bør bidra til nedrustning og en bedre verden.

Men er det det som er valget? Mellom fred og en bedre verden på den ene siden og en umoralsk oppbygging til krig på den andre siden?

Slike argumenter har en tendens til å falle fra hverandre i møte med aggressive diktaturer som ikke viker tilbake for å angripe sine naboer. Hva om valget heller handle om å forsvare friheten – eller ikke?

Forsvarsindustrien var avgjørende for både Storbritannias og USAs evne til å slå nazi-Tyskland i 2. verdenskrig. (Historikeren Phillips Payson O’Brien beskriver dette godt i sin bok How the War was Won.)

Både i dag og historisk har teknologi utviklet seg raskt i forsvarssektoren. Fly, luftvern, stridsvogner, avanserte sensor- styrings, og målsøkingssystemer, droner, radar, kodeknekking og så videre: Industriens og landenes innsats på disse feltene handler i stor grad om vitenskap. Da trenger vi de beste hodene.

Debatter om krig og maktbruk er ikke akkurat nye. Thukydides skrev allerede i antikken om møtet mellom innbyggerne på øya Melos og en aggressiv, invaderende styrke fra Aten. Sitatet om at «de sterke tar det de vil, og de svake må tåle det» er oftest blitt tolket som et moralsk argument mot aggresjon og maktbruk. 

Men det er en annen lærdom her: Evnen til å yte militær motstand er viktig, og moralsk riktig.

Melos ble beleiret og inntatt. Mennene ble drept, og kvinner og barn ble tatt som slaver. Det oppsummerer ganske godt grunnene til at vi har et forsvar og en forsvarsindustri. 

Forskere og akademikere bør slett ikke holde seg unna forsvarsindustrien. Om man er opptatt av frihet, demokrati og moral, kan det tvert imot være et godt sted å være.

meninger debatt thorstein korsvold våpenindustrien nammo
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Sju søkere fra fire land til stilling i kvensk

    Njord V. Svendsen

    Søkerne til en ny postdoktorstiling innen kvensk kultur, historie, språk eller samfunn kommer fra fire land, melder Ruijan Kaiku, en avis som primært skriver for og om kvener og kvenske forhold.

    Totalt har sju personer søkt på stillingen.

    UiT har ansvar for kvensk.

    – Vi er fornøyde med både antallet søkere og den faglige bredden blant dem, sier Trine Kvidal- Røvik, prodekan og professor ved UiT Norges arktiske universitet.

    UiT har et særskilt ansvar for det kvenske, og stillingen er finansiert med strategiske midler.

    Fire av søkerne kommer fra Norge, de tre andre fra Sør-Korea, Sverige, Frankrike.

    – Vi ønsker å styrke universitetets arbeid med kvensk språk, kultur og samfunn. Det er derfor positivt for hele universitetet, og ikke bare for vårt fakultet, at vi har kunnet lyse ut denne stillingen, sier Røvik til Ruijan Kaiku.

  • Vikingtids­­museet mangler 200 millioner

    Njord V. Svendsen

    Vikingtidsmuseet risikerer å måtte stenge etter åpningen, melder Uniforum. Planen, eller det museumsdirektør Aud Tønnesen ifølge Uniforum kaller Universitetet i Oslos drøm, er at museet skal åpnes 1. november 2027.

    Det gamle vikingskipsmuseet skal bli del av det nye Vikingtidsmuseet. Men det mangler penger til å fullføre rehabiliteringen.

    Nå er det fare for at museet må stenge igjen etter åpning, ifølge direktøren. Grunnen er pengemangel og behov for rehabilitering av vegger, vinduer og tak.

    Det siste er kritisk, for dersom vinduene må restaureres etter åpning, vil vi ikke kunne holde museet åpent, sier Tønnessen til Uniforum.

    Rundt 200 millioner kroner mangler fortsatt for å kunne gjennomføre de nødvendige tiltakene.

    Tønnesen viser til at regjeringen i 2022 kuttet i funksjoner i prosjektet tilsvarende 250 millioner kroner. Dette året ble det klart at Vikingtidsmuseet kom til å bli en milliard kroner enn planlagt.

    — Da nedskalerte regjeringen prosjektet og gjorde kutt som fjernet sentrale og helt nødvendige publikumsfunksjoner, sier Tønnesen.

  • Universitets­­museum satte rekord

    Njord V. Svendsen

    Norges arktiske universitetsmuseum satte publikumsrekord i 2025. Samlet registrerte museets fire avdelinger 270 813 besøk i fjor – en økning på 5 313 fra året før. Størst økning hadde Botanisk hage, melder UiT Norges arktiske universitet.

    Norges arktiske universitetsmuseum er blitt stadig mer populært, melder UiT.

    Også ved Polarmusset var besøket godt, og mye av aktiviteten skjer i vintermånedene. Både i februar og mars ble det registrert over 16 000 besøkende – aldri før har besøkstallene vært så høye i enkeltmåneder. Totalt besøkte 134 007 personer museet i 2025.

    Også ved Norges arktiske universitetsmuseum holdt besøkstallet seg stabilt høyt, med over 60 000 gjester i løpet av året.

    – Vi er stolte og glade for at så mange besøker våre arenaer. Sjelden har forskningsformidling vært viktigere, og våre arenaer gir mangfoldig og rik kunnskap om nord, sier Lena Aarekol, direktør ved Norges arktiske universitetsmuseum og akademi for kunstfag.

  • UiS-professor blir UiT-æresdoktor

    Njord V. Svendsen

    Elaine Munthe er kreert til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet. Munthe er professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun har vært instituttleder og dekan ved UiS, og leder for Kunnskapssenter for utdanning.

    Professor Elaine Munthe, æresdoktor ved UiT
    Professor Elaine Munthe regnes som den kanskje mest framtredende lærerutdanningsforskeren i Norge.

    Munthe har også gjort seg bemerket som leder for en av de største evalueringene av norske lærerutdanninger, heter det i en pressemelding fra universitetet.

    – I forbindelse med at lærerutdanninga i Norge, med sitt startpunkt i nord, feirer 200-årsjubileum i 2026, vil Munthe være en svært passende æresdoktor for UiT nettopp dette året, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiT.

    Landets eldste lærerutdanning ble etablert utenfor kirkemurene ved Trondenes kirke i Harstad i 1826. Dette var starten på utdanningseventyret i Nord-Norge. I 2026 skal 200 års historie feires gjennom en rekke små og store arrangementer og aktiviteter.

    – Munthe vil også gjennom denne utnevnelsen være en stor ressurs som vil kunne bidra til videre utvikling for UiT, sier Olsen.

  • Kierulf vil bli dommer i Høyesterett

    Joar Hystad

    Søknadsfristen for de to stillingene som dommere i Høyesterett er gått ut, og nå er også søkerlisten offentliggjort.

    På listen finner vi to akademikere. Den ene og mest kjente er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, Anine Kierulf.

    Den andre er Knut Høivik, som er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.

    De to nåværende dommerne, Per Erik Bergsjø og Wenche E. Arntzen, har begge bedt om å få gå av i løpet av 2026.

    Slik ser søkerlisten ut:

    • Halvard Leirvik, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
    • Anine Kierulf, førsteamanuensis, juridisk fakultet i Oslo
    • Thomas Horn, partner i Schjødt
    • Aina Mee Ertzeid, tingrettsdommer i Oslo tingrett
    • Arnt Erlend Skjefstad, lagdommer i Gulating lagmannsrett
    • Steffen Asmundsson, partner i CMS Kluge
    • Lars Marius Heggberget, kommuneadvokat i Trondheim
    • Pål Wennerås, lagdommer i Borgarting lagmannsrett
    • Ketil Bøe Moen, ekspedisjonssjef i Lovavdelingen
    • Knut Høivik, førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet, UiB
    Anine Kierulf på sitt kontor i Domus bibliotheca. En kvinne med halvlangt brunt hår og briller ikledd mørk blå fløyelsdress og kremhvit silkebluse sitter i en fløyelslenestol med mønster. Ved siden av henne står en stige og en bokhylle.
    Anine Kierulf avbildet på sitt kontor i Domus bibliotheca. Nå ønsker hun seg ny jobb.

  • Åpner forsknings­senter mot digital svindel

    Njord V. Svendsen

    NTNU oppretter et nytt forskningssenter med mål om å utvikle teknologi og kompetanse som skal reduserer digital svindel i finanssektoren. Senteret skal ha base på Gjøvik og har fått det engelske navnet Secure Anti Fraud Excellence Center (SAFE).

    NTNU på Gjøvik står i spissen for det nye senteret Secure Anti Fraud Excellence Center

    Senteret er etablert som et femårig prosjekt med en samlet investering på 50 millioner kroner frå eksterne partnere: Sparebankstiftelsen Hedmark, Sparebank1 Østlandet og teknologiselskapet Mobai.

    Ved NTNU vil prosjektet bestå av fem forskere i oppstarten. Gjennom fem år skal SAFEutvikle seg mot målet om å bli et nasjonalt senter for forskning på digital svindel og biometrisk sikkerhet. Professor Raghavendra Ramachandra ved NTNU skal lede den faglige utviklingen av SAFE.

    Ifølge Finanstilsynet ble det rapportert inn over 1,2 milliarder kroner i svindeltap i 2024, en dobling siden 2022. Svindlernes metoder blir stadig mer sofistikerte og vanskeligere å avsløre.

  • Foreslår mer penger til studenter som får barn

    Joar Hystad

    Fødselsutvalget kom i dag med etterlengtede tiltak som kan lette på hverdagen for studenter med barn.

    Utvalget foreslår blant annet en ekstra utbetaling på 25.000 kroner til studenter som får barn i studietiden, i tillegg til en økning i barnetrygden.

    I en pressemelding fra Norsk studentorganisasjon (NSO) uttaler studentleder Sigve Næss Røtvold at tiltakene som foreslås vil gi studentforeldre en etterlengtet trygghet i hverdagen dersom de innføres.

    — Nå må regjeringen levere og følge opp anbefalingene i rapporten. Studentøkonomi skal ikke være prevensjon, den skal gi trygghet til å stifte familie, sier Røtvold.

    Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk studentorganisasjon.

  • SHoT-oppstart 10. februar. Nye temaer på agendaen

    Joar Hystad

    Den landsdekkende Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) gjennomføres på nytt våren 2026. Undersøkelsen sendes ut 10. februar og pågår til 10. mars.

    I SHoT 2026 introduseres nye temaer, blant annet studenters bruk av og holdninger til kunstig intelligens, samt «mattering» — et psykologisk begrep som beskriver opplevelsen av å være betydningsfull for andre, går det fram av en pressemelding.

    SHoT er en av verdens mest omfattende undersøkelser av studenters helse og livssituasjon. Den ble etablert i 2010 og er siden gjennomført hvert fjerde år.

    Målgruppen for SHoT 2026 er alle norske heltids- og deltidsstudenter, fleksible studieløp-studenter, samt norske studenter i utlandet, ved universiteter, høyskoler og fagskoler.

    Den forrige ordinære undersøkelsen, SHoT 2022, hadde nærmere 60.000 respondenter, står det i pressemeldingen.

    Nå skal det på ny kartlegges hvordan studentene har det. Dette bildet er fra velkomstseremonien på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo i 2025.

Nylige artikler

Mest leste artikler

Powered by Labrador CMS