Stipendiatens tidligere veileder krevde at avhandlingen skulle underkjennes

For rundt sju år siden var han hovedveileder for stipendiaten ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Dette var i starten av stipendiatperioden, og samarbeidet varte bare i noen få måneder. 

Ifølge stipendiaten ble samarbeidet avsluttet fordi veilederen byttet arbeidsgiver. Men de var ikke ferdige med hverandre av den grunn. 

Gjennom flere år har den tidligere veilederen kommet med en rekke påstander mot sin tidligere stipendiat, og blant annet krevd at disputasen i 2024 skulle erklæres ugyldig, at avhandlingen skulle underkjennes og doktorgraden trekkes tilbake. 

Dokumenter Khrono har fått innsyn ifra Universitetet i Sørøst-Norge, viser at eks-veilederen har sendt flere e-poster til universitetet med påstander om at stipendiaten har brutt forskningsetiske normer. 

Stipendiaten er imidlertid blitt frikjent for påstandene om normbrudd.

I fjor behandlet det felles redelighetsutvalget for Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Innlandet formelt én siste påstand som ikke hadde blitt kvittert ut. 

Den handlet om hvorvidt stipendiaten hadde brutt forskningsetiske normer ved å bruke en artikkel i doktoravhandlingen sin som veilederen hadde vært medforfatter på, uten veilederens samtykke. 

Khrono har vært i kontakt med den tidligere stipendiaten, men han ønsker ikke å kommentere saken.

Vi kjenner ikke identiteten til den tidligere veilederen, da USN har unntatt navnet hans fra offentlighet. 

Protesterte dagen før disputasen 

Det framgår av dokumentene i saken at den tidligere veilederen sendte en e-post til bedømmelseskomiteen dagen før stipendiaten skulle disputere våren 2024. Der protesterte han mot at stipendiaten skulle tildeles doktorgraden. 

Han la ved fire konkrete spørsmål som han ønsket å stille under selve disputasen, såkalte spørsmål ex auditorio, og en erklæring som han ønsket opplest.

Instituttlederen avviste at anklagene skulle tas opp under disputasen, da universitetet tidligere hadde vurdert dem og ikke funnet dem relevante. 

De ble likevel videreformidlet til bedømmelseskomiteen og protokollført. 

I dokumentene Khrono har fått innsyn i, står det ikke noe om innholdet i erklæringen og spørsmålene som veilederen ønsket å stille under disputasen.

Liste med anklager 

I utgangspunktet hadde den tidligere veilederen i 2024 listet opp ni ulike punkter og anførsler i sine e-poster. 

Det handlet blant annet om det han mente var spredning av ikke-autorisert forskningsinnhold, gjentatte brudd på akademisk integritet og immaterielle rettigheter, gjentatte brudd på regler om forfatterskap, rapportering av falsk informasjon til Cristin-databasen og uautorisert bruk og besittelse av forskningsutstyr. 

USN mente imidlertid at de hadde behandlet de fleste av disse forholdene ved tidligere anledninger.

Redelighetsutvalg behandlet saken 

Den eneste anklagen som ikke var behandlet, gjaldt en konferanseartikkel som stipendiaten brukte i avhandlingen sin.

Redelighetsutvalget bestemte seg for å behandle dette punktet. 

Den tidligere veilederen var medforfatter på artikkelen, men hadde ikke gitt tillatelse til at artikkelen ble brukt i avhandlingen. 

I en e-post til universitetet skrev han: «Denne godkjenningen ble verken forspurt eller gitt, noe som krenker mine rettigheter som medforfatter. Jeg ber derfor om en umiddelbar tilbaketrekking av avhandlingen på dette grunnlaget».

I en annen e-post skrev han: «Som medforfatter har jeg rett til å bestemme hvordan mitt arbeid brukes, og jeg har aldri gitt tillatelse til denne bruken i avhandlingen. På denne bakgrunn ber jeg om en umiddelbar tilbaketrekking av avhandlingen, uavhengig av den pågående undersøkelsen». 

Redelighetsutvalget ga, da den behandlet saken i juni i fjor, imidlertid ikke den tidligere veilederen medhold i dette heller.

vitenskapelig uredelighet

Forsker felt for å stjele ide. Førte opp kona som forfatter på artikkelen

Stipendiaten ble frikjent 

Utvalget framholdt at artikkelen fra før av var fagfellevurdert og publisert, og dermed allerede delt med forskerfellesskapet. 

Riktignok sier USNs forskrift at medforfattererklæringer skal signeres av alle medforfattere når avhandlingen er artikkelbasert. Men dette kan ikke tolkes som et absolutt krav, mente utvalget. 

Hvis det hadde vært det, hadde medforfatterne fått vetorett i bedømmelsesprosessen, noe som også kunne blitt praktisk utfordrende hvis det for eksempel er mange forfattere eller man ikke klarer å få tak i alle. 

«Manglende erklæring fra en av medforfatterne kan derfor ikke anses som et brudd på anerkjente forskningsetiske normer i seg selv», fastslo redelighetsutvalget, og konkluderte altså med at stipendiaten ikke hadde brutt noen forskningsetiske normer. 

Riktignok fastslo utvalget at det ofte vil være «god praksis» å innhente medforfattererklæring, men det hadde forståelse for at stipendiaten ikke gjorde det i dette tilfellet. 

Utvalget mente dette var akseptabelt med bakgrunn i «de betydelige anklagene» som den tidligere veilederen «hadde fastholdt selv om saken hadde vært behandlet». 

Videre vektla utvalget at stipendiaten sto «i en langt svakere dialogposisjon» enn klageren siden han var en «yngre forsker i en midlertidig kandidatstilling kombinert med et utdanningsløp».

Den omstridte artikkelen var heller ikke fysisk vedlagt i avhandlingen. Dette på grunn av opphavsrettslige begrensninger.

forskningsetikk

Stipendiat og veileder publiserte artikkel med falske referanser