publisering 

«Toppliste» for tidsskrifter kan stå for fall: — Betyr lite for den enkelte forsker  

Nils Christian Stenseth husker godt da han fikk sin første artikkel publisert i Nature. Nå vil flere universiteter,  høgskoler og forskningsinstitutter fjerne det øverste nivået for slike prestisjetidsskrifter.

— Jeg er som en unge fortsatt når vi får inn artikler i gode tidsskrifter. Jeg jubler, jeg. Og når vi får avslag er det: «Bloody idiots, sier biologiprofessor Nils Christian Stenseth ved Universitetet i Oslo.
Publisert Oppdatert

Toppforskeren Nils Christian Stenseth går alltid etter de beste tidsskriftene når han publiserer artikler. Men han bryr seg ikke om hvilket nivå de er på i det norske publiseringssystemet.

— Jeg følger ikke med på hvilket nivå de er på en gang, sier han.

I dagens system skiller man mellom tidsskrifter og andre kanaler på nivå 1 og 2. Nivå 2 er for tidsskriftene som utgir det man regner som de 20 prosent beste artiklene eller bøkene.

Nå tar flere forsknings- og utdanningsinstitusjoner til orde for å fjerne dette skillet. 

Fakta

Revising Academic Publishing Tiers

The Norwegian academic publishing system, which currently differentiates journals and other publishing channels into level 1 and level 2, is under scrutiny. Level 2 represents the top 20 percent of publications, but there is a growing call to abolish this distinction. Critics argue that maintaining and updating these lists is resource-intensive and that the quality of level 1 publications can be on par with level 2.

Several universities and research institutions, such as the University of Oslo, UiT The Arctic University of Norway, and Kristiania University College, advocate for a single-tier system that only distinguishes between approved and non-approved channels. They argue that the current system can lead to biases, such as favoring sensational findings and discouraging the publication of negative results.

However, some institutions like the University of Bergen and the Norwegian School of Economics support maintaining the current system, emphasizing the importance of a register of approved channels with rigorous peer-review processes as a quality guarantee for research.

Top researcher Nils Christian Stenseth, who has published numerous articles in prestigious journals like Nature, believes that the level distinction has little impact on individual researchers but acknowledges it may be significant for institutions setting publication incentives.

This summary is generated by Labrador AI, and read through by a journalist. 

Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

Dette er argumentene for å fjerne nivå 2

De argumenterer blant annet med at det er ressurskrevende å røkte nivå 1- og nivå 2-listene. Dessuten er det ikke alltid slik at nivå 2-tidsskrifter er «bedre» enn tidsskrifter på nivå 1. 

Og 20-prosentgrensen kan slå uheldig ut, for eksempel ved at enkelte fagområder får tilgang til færre nivå 2-tidsskrifter enn andre. 

Siden det ikke lenger skal belønnes økonomisk å publisere, faller mye av poenget bort, lyder argumentasjonen.

Stenseth tror ikke forskere bryr seg så mye om hvorvidt tidsskrifter er formelt plassert på nivå 1 eller 2.

— Jeg tror at for den enkelte forsker så betyr det lite. Men jeg tror at det kan bety noe for institusjonene, når det gjelder å tilrettelegge for insentiver til å publisere i best mulig tidsskrifter, sier han. 

Belønning for publisering forsvinner 

Publiseringssystemet er i endring. Regjeringen har bestemt at tellekantene skal avskaffes i 2025. Det innebærer at institusjonene ikke lenger skal få penger når deres ansatte får publisert artikler. 

En artikkel på nivå 1 utløser ett publiseringpoeng, som igjen utløser en sum penger. En artikkel på nivå 2 gir tre publiseringspoeng.

En arbeidsgruppe i Det nasjonale publiseringsutvalget kommer snart med en utredning om den såkalte publiseringsindikatoren. Den skal blant annet komme med forslag til hvordan publiseringskanaler nå skal vurderes og telles.

Arbeidsgruppen har nylig gjennomført en høring i sektoren. 

Flere, for eksempel Universitetet i Oslo (UiO), UiT Norges arktiske universitet og Høgskolen Kristiania, tar til orde for å fjerne skillet mellom nivå 1 og 2. Altså at man bare skal ha ett nivå med godkjente tidsskrifter. 

— Det er nok med et litt tungt hjerte at vi har landet på dette, sier prorektor Åse Gornitzka ved UiO.

Hun mener det er viktigere å skille tidsskriftene som holder mål, fra de som ikke gjør det. Altså å skille mellom godkjente og ikke godkjente kanaler.

— Det er veldig fint å ha en gradering av kvalitet, men når den er tatt ut av finansieringsmodellen, det er problemer med nivåinndeling i praksis, og det går såpass mye ressurser til dette, så har vi landet på at det er tilstrekkelig med ett nivå, sier hun.

Faglige dragkamper om nivå 2 

UiO bruker mye ressurser på å røkte dagens nivådeling. 

I alt er det i Norge rundt 70 fagorganer som holder orden på tidsskriftene innen sitt felt — blant annet nivådelingen. 62 personer ved UiO deltar i arbeidet.

I sitt høringsinnspill viser UiO dessuten til at det innad i fagmiljøene er ulike oppfatninger av hva som bør plasseres på nivå 2. Det har tidvis vært faglige dragkamper om dette. 

UiT Norges arktiske universitet skriver i sin høringsuttalelse at de mener det vil være bedre å bare ha et skille mellom godkjente og ikke-godkjente kanaler.

Det samme gjør Høgskolen Kristiania, som blant annet mener at forskere kan bli presset til å velge nivå 2-tidsskrifter fordi de er på nivå 2, heller enn egne faglige og individuelle vurderinger. 

Høgskolen skriver også at dagens nivådeling favoriserer sensasjonelle funn og gjennombrudd, og det kan bidra til at negative funn ikke blir publisert.

Vil skjerpe kravene 

Ved Nord universitet er det også flere fakulteter som vil avskaffe nivå 2. Det samme gjør forskningsinstitutter som Forsvarets forskningsinstitutt og Veterinærinstituttet.

«Vi mener at å skille på kvalitet kun på kanalnivå i praksis kan bli for subjektivt og vi mener derfor at det ville være mer hensiktsmessig å heller skille på godkjente/ikke godkjente kanaler», skriver sistnevnte.

Ved andre institusjoner er det intern uenighet, for eksempel ved NTNU, Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Stavanger. 

Universitetet i Sørøst-Norge mener det uansett er en del tidsskrifter som ikke blitt godkjent på nivå 1, og tar til orde for å skjerpe kravene.

Disse vil beholde dagens todeling 

Andre institusjoner, som Universitetet i Bergen (UiB), Norges Handelshøyskole, Forskningsinstituttenes fellesarena og Sintef argumenterer for å beholde dagens todeling.

UiB skriver:

«I en tid med økende andel useriøse kanaler, er et register over godkjente kanaler med solide rutiner for fagfellevurdering et nødvendig verktøy for forskere og en viktig kvalitetsgaranti for forskningen. Nivå 2 er et viktig signal om hva som er de ledende tidsskriftene i fagmiljøene, og involvering av fagmiljøene i vurdering av kanalene, er avgjørende for å sikre kvalitet og faglig relevans i kanalregisteret.»

14 artikler i Nature 

Nature er kanskje verdens mest prestisjetunge vitenskapelige tidsskrift innen naturvitenskap. Det er selvfølgelig på nivå 2.

Professor Nils Christian Stenseth har ifølge databasen Cristin bidratt på minst 14 Nature-artikler gjennom karrieren. 

Men om nivådelingen forsvant og Nature ble plassert sammen med «røkla», ville ikke hatt noe å si for Stenseth. 

Det betyr ikke at han ikke er opptatt av kvaliteten på tidsskriftet. Han synes det er bedre å samle opp resultatene i én artikkel til et topptidsskrift, enn å dele dem opp til flere artikler. 

— Når vi har resultater, så stiller jeg spørsmålet: «Hvilke tidsskrifter som mål å få dette inn i?». Underforstått: Det skal være så godt som mulig.

Første Nature-artikkel: — Var stort

Han er opptatt av å nå bredt ut, og til relevante forskere på feltet. Stenseth husker godt da han i 1997 fikk publisert sin første Nature-artikkel, som handlet om hva som regulerte populasjonen av en afrikansk smågnager.

— Det var stort. Jeg var som en liten unge som fikk en presang. Det gikk en veldig lang runde med fagfeller og kommentarer og kritikk, og vi var nesten i ferd med å gi opp, men det ble veldig bra, sier Stenseth.

Han legger til at kommentarene fra fagfellene i topptidsskriftene oftest er meget gode, og til stor hjelp.

Stenseth har ikke sluttet å glede seg over å få publisert i slike tidsskrifter.

— Jeg er som en unge fortsatt når vi får inn artikler i gode tidsskrifter. Jeg jubler, jeg. Og når vi får avslag er det: «Bloody idiots».

Powered by Labrador CMS