Aasland svarer MDG: Ønsker forskere velkommen til Norge

De første amerikanske forskerflyktningene har nå signert sine arbeidsavtaler med Aix Marseille-universitetet i Frankrike. I første omgang dreier det seg om åtte forskere, mens ytterligere 12 skal være på vei inn.

Khrono var på plass i Marseille da noen av forskerne ble presentert i slutten av juni. Ingen av dem hadde da signert kontrakten med Aix Marseille-universitetet — men noen dager etterpå kom nyheten om at flere av avtalene var spikret.

I tillegg til flere norske rektorer, blant andre Dag Rune Olsen, har Miljøpartiet De Grønne (MDG) vært blant forkjemperne for at Norge skal gjøre som Frankrike — nemlig å legge til rette for at amerikanske forskere under press skal kunne få jobbe i Norge.

Konkrete forslag fra MDG har blitt nedstemt i Stortinget, og i helgen gikk førstekandidat i Agder Hildegunn Seip ut i Khrono og beskyldte Norge og regjeringen for å sitte med hendene i lommen.

USA

Vil ta imot forskere i Trump-eksil: — Norge har et ansvar, og vi har penger

— Det er viktig for oss

Nå får Seip og MDG svar fra forsknings- og høyre utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Aasland peker på at forskere fra hele verden, ikke bare USA, er velkommen til Norge, og at både nye virkemidler og forsterket politikk er iverksatt for å legge til rette for dette.

— Vi har blant annet lyst ut 100 millioner norske kroner til rekruttering av internasjonale forskere og endret både språkkrav og oppholdskrav, kommer det fra statsråden, som også minner om at Norge, i likhet med Frankrike, har satt i gang nye satsinger for å tiltrekke seg internasjonale forskere.

Aasland formidler at Arbeiderpartiet-regjeringen ønsker å verne om at den akademiske friheten skal være en grunnleggende verdi i liberale demokratier og fortsatt skal stå sterkt både i Europa og i Norden.

— Det er viktig for oss å bevare forskningssamarbeid med amerikanske forskere. Internasjonalt samarbeid på forskning og utdanning er viktigere enn noen gang og amerikanske institusjoner og samarbeidspartnere trenger vår støtte i denne situasjonen, men vi trenger også dem, sier hun.

Møte i Paris

På spørsmål fra Khrono om regjeringen per nå har noen konkrete forslag eller skisser til hvordan man skal kunne hjelpe forskerflyktninger fra USA i tiden som kommer, svarer Aasland at det er mye på gang.

Hun forteller at hun i mai deltok på et ministermøte i Paris, der fremtiden for forskning i Europa ble diskutert. I dette møtet lanserte også EU en pakke verdt seks milliarder norske kroner til Det europeiske forskningsrådet (ERC) for å lokke internasjonale toppforskere til Europa.

— Hva gjør dere i Norge?

— Her har Forskningsrådet satt av inntil 100 millioner kroner til en helt ny ordning knyttet til Forskningsrådets senterordninger, for å gjøre det enklere å rekruttere erfarne forskere fra andre land.

— Hva med forskere fra USA som nå er under ekstra press?

— Ordningen skal være åpen for forskere fra hele verden, og er ikke begrenset til amerikanske forskere eller forskere ved amerikanske universiteter, svarer Aasland.

Spørreskjema

Hun sier at det er viktig å sikre at norsk forskning og norske forskningsmiljøer settes i stand til å samarbeide med de beste fagmiljøene i verden, uavhengig av hvor de befinner seg.

— Norske forskere og forskningsinstitusjoner må gjøre konkrete og løpende vurderinger av de internasjonale forskningssamarbeidene de er involvert i, for å sikre at sentrale prinsipper og verdier for forskning er ivaretatt. Dette gjelder også spørreskjema sendt til amerikansk-finansierte forskningsprosjekter. Vi har tillit til at institusjonene selv vurderer hvordan de forholder seg til det, understreker statsråden.

— Ser du på Norge som et åpent land for utenlandske forskere?

— Absolutt. Innslaget av utenlandske forskere er høyt og har økt jevnt over tid. I dag står for eksempel utenlandske statsborgere for over 40 prosent av avlagte doktorgrader i Norge, og i mange viktige fag som teknologi er utenlandske statsborgere i flertall, avslutter Sigrun Aasland.