USA

Aasland vil ta regningen for Fulbright-forskere

Trump-administrasjonen har stoppet 40 prosent av Fulbright-søknadene fra amerikanske forskere som vil forske i Norge. Nå sier norske myndigheter at de tar regningen om nødvendig. 

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland sier til Aftenposten at det må oppklares hvordan beslutningene skal foregå fremover, slik at Norge og USA kan ha et Fulbright-samarbeid som er mer forutsigbart enn det har vært i år. — Det er skapt stor usikkerhet, noe som er veldig uheldig, sier Aasland.

I forrige uke rykket den norske Fulbright-direktøren Curt Rice ut med en sterk advarsel: Han frykter at hele Fulbright, den amerikanske regjeringens største internasjonale utdanningsutvekslingsprogram, er i ferd med å bryte sammen.

Årsaken er at amerikanske myndigheter, under ledelse av president Donald Trump, har stoppet 40 prosent, 7 av 17, av søknadene fra amerikanske forskere som hadde fått innvilget Fulbright-stipend til å reise på utdanningsopphold i Norge.

FAKTA

Fulbrightprogrammet

  • Fulbright-programmet er den amerikanske regjeringens største internasjonale utdanningsutvekslingsprogram. 
  • Fulbright er til stede i 160 land og har 160 bilaterale samarbeidsorganisasjoner.
  • Siden 1949, da Fulbright-programmet ble etablert i Norge, har det norske programmet sendt mer enn 4000 nordmenn til USA og tatt imot nesten 2000 amerikanere til Norge.
  • Fulbright Norge administreres av den norsk-amerikanske Fulbright-stiftelsen for utdanningsutveksling, et kontor med fire ansatte. 
  • Styret består av fire amerikanske og fire norske medlemmer og har ansvar for blant annet den endelige utvelgelsen av norske og amerikanske stipendiater. 
  • Både den norske og den amerikanske regjeringen støtter programmet med årlige bevilgninger.
  • Hvert år mottar omtrent 40 nordmenn stipend for å studere, undervise eller forske i USA, mens rundt 30 amerikanere mottar stipender for å gjøre det samme i Norge. 
  • Studenter på master- og PhD-nivå samt forskere (post-PhD eller tilsvarende) kan søke. Stipendene varierer i størrelse fra 100.000 til 200.000 kroner.

Kilde: Fulbright

— Dette er i klar strid med programmets egne retningslinjer. Der står det at alle søkerne har full akademisk frihet, og stipender skal ikke trekkes tilbake på grunnlag av politisk overbevisning, sa Rice til Khrono i forrige uke. 

Nå rykker forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) ut med støtte til Fulbright-programmet. 

— Vi har bedt direktøren i Fulbright Norge om å finne en løsning for å finansiere alle de 17 som opprinnelig ble innstilt, sier Aasland til Aftenposten.

Stoppet sølje-prosjekt

Statsråden, som selv var en del av programmet på starten av 2000-tallet, er tydelig på at norske myndigheter tar regningen dersom det ikke viser seg mulig å løse innenfor Fulbright-programmet. 

70 prosent av støttemidlene til Fulbright-programmet i Norge kommer fra norske midler.

Barth Eide sier til Aftenposten at programmet har blitt finansiert i 0ver 75 år uten at verken norske eller amerikanske myndigheter har blandet seg inn i hvem som får støtte. 

— Vi finansierer akademia, men vi finansierer et fritt akademia, sier Barth Eide til avisen.

Mange av søknadene som har blitt stoppet handler om klimaendringer og mangfold — forskningstemaer som den nåværende administrasjonen i Washington har vært uttalt kritiske til. Også prosjekter som handler om fred og demokrati har blitt stoppet. 

I tillegg fikk en søker stoppet et prosjekt som handler om bruken av søljer — slike som vi bruker på bunaden på 17. mai — som identitetsmarkør i middelalderens Norge.

— Helt fantastisk

— Curt Rice, Aasland spiller ballen over til deg. Hva skal du gjøre?

— Jeg er glad for å få utfordringen, men hvordan det skal løses er ikke helt 100 prosent på plass. For den forventningen har flere momenter i seg. Det første er penger, men det er også en del andre ting. Fulbright har blant annet noen avtaler med UDI og amerikanske myndigheter som gjør visumprosessen smidig, sier Rice til Khrono onsdag formiddag.

— Nå blir jobben å snakke med institusjoner her i Norge og andre venner av Fulbright som ønsker å markere viktigheten av akademisk frihet i en periode der amerikanske myndigheter begrenser den. Jeg ønsker gjerne å komme i kontakt med dem.

Han er takknemlig for utspillet til Aasland og Barth Eide. 

— Jeg opplever det som en ganske sterk prinsipiell og politisk støtte til at Fulbright skal fortsette som før. Det synes jeg er helt fantastisk. Jeg er mye i dialog med mine europeiske kolleger, og det er første gang dette har nådd et politisk nivå.

— Er det mulig at amerikanerne vil motsette seg dette? Den amerikanske ambassadøren er styremedlem hos dere? 

— Fungerende ambassadør er «honorary chair», det samme som Espen Barth Eide er på norsk side. Det betyr at ambassadøren oppnevner styremedlemmene på amerikansk side. Men det er klart at USAs ambassade i prinsippet kan velge å la være å gi visum til de norske stipendiatene som reiser til USA. Men jeg har ingen indikasjon på at de vil gjøre det. 

Powered by Labrador CMS