NTNU

Advarer mot at samling av campus vil krasje totalt

Ansattrepresentant Aksel Tjora frykter at økte kostnader i årene framover kan føre til at NTNUs campussamling ikke blir noe av.

Styremøte med NTNUs styre
Aksel Tjora ser mørkt på hvordan økonomien for NTNU blir framover.
Publisert Oppdatert

— Jeg er betydelig urolig for økonomien framover, og særlig hva som vil skje med det store prosjektet campussamling, sa ansattrepresentant Aksel Tjora under onsdagens styremøte.

— Må svi av egne midler

På forhånd hadde NTNUs ledelse lagt fram prognoser for hvordan den framtidige økonomien vil utvikle seg i nær framtid. Som Khrono har omtalt, forbereder universitet seg magrere tider med nedgang i bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet (KD) de neste årene. Dette er i tråd med de politiske signalene fra regjeringa.

NTNU anslår at framtidige bevilgninger vil bli reduserte med 1 prosent årlig framover.

I styrenotat lagt fram for NTNUs styre var ett av momentene at NTNU selv må dekke utgifter til campussamling som ikke dekkes av sentrale bevilgninger. Anslått beløp er 400 millioner. Dette innebærer blant annet utgifter til kommunal reguleringsplan og utomhustiltak.

— NTNU må svi av egne midler. Jeg frykter at anslagene fram i tid er for lite pessimistiske. Kostnader har økt voldsomt og vil fortsette å øke framover, sa Tjora.

Styremedlemmet trakk fram at han tidligere har etterspurt en ordentlig realistisk risikovurdering av økonomien i campussamlinga. Den bør inneholde hva konsekvensene blir av økte kostnader og begrensa midler fra sentralt hold.

— Vi vet ikke hvordan den politiske utviklinga blir. Det som er antydet fra sentralt hold, er ikke positivt. Det er anslått flytting fra Dragvoll først i 2030. Da ville det ha skjedd så mye at det er en sjanse for at det ikke blir flytting fra campusen, advarte Tjora.

 Tjora oppfordret rektor om å komme tilbake med et «seriøst og pessimistisk anslag på dette.»

— Jeg er bekymret for at man lager en campussamling som vil krasje totalt. Dette må styret tenke mye mer seriøst gjennom.

— Koster også å drifte Dragvoll

 Ansattrepresentant Bjørn Skallerud sa seg enig med Tjora. Han viste til styrenotatet der det står at NTNU selv må dekke en del av totalkostnaden.

 Rektor Anne Borg bekreftet at det blir noen følgekostnader av campussamlinga.

— Vi har en masterplan som kommer, da vil totalbildet knyttes til en del av de arealene som er tatt ut av planen. Da vil styret få et helhetsbilde. Vi tar med oss at vi må gjøre en risikovurdering for hele bygningsmassen.

Siden campusprosjektet ble redusert, har NTNU en del bygningsmasse de må håndtere i tillegg til utbygginga.

— Å drifte Dragvoll er heller ikke uten kostnader, sa Borg.

Direktør Bjørn Haugstad opplyste at de 400 millionene har vært gjennom den samme kvalitetssikringa som resten av campussamlinga. NTNU vet om dem og at de kommer.

Muggsopp i lokalene

Da etterslepet på vedlikehold av bygningsmassen deretter ble presentert for styret, ble bekymringene for økonomien forsterket.

Den nevnte masterplanen blir en overordnet plan for å sikre langsiktig campusutvikling, i hvert fall 25 år fram i tid, opplyste Anne Borg.

Etterslepet på vedlikeholdet er på 700 millioner kroner.

— Dette føyer seg inn i min store bekymring tidligere i dag. Vi sitter med et etterslep på 700 millioner kroner og har store vedlikeholdsbehov framover. Det er ganske dramatisk. En ting er om man skal klare å samle campusprosjektet, noe annet er om man klarer å utvikle de byggene vi har. Bildet er svart, sa Aksel Tjora.

Bjørn Skallerud fortalte om situasjonen fra eget fagmiljø, materialteknisk.

— Hos oss har vi hatt problemer med utette vinduer i lang tid. Vi har meldt om dette i minst 5 år uten at noe har skjedd. Nå har vi fått muggsopp. Jeg nevner dette for å underbygge Tjoras bekymring, så dette er trist.

— Muggsopp skal vi ikke ha, sa direktør Bjørn Haugstad.

— Får modernisert bygningsmassen

 — Muggsopp har vi gjort mye for å bekjempe på Dragvoll, og det må vi gjøre her også. Jeg deler bekymringa fra Skallerud og Tjora med tanke på eiendomsforvaltning. Men vi er en god forvalter av egen bygningsmasse. Hadde vi i tillegg skulle håndtert Dragvoll ville det vært snakk om helt andre beløp. Jeg er ganske sikker på at campusprosjektet har sine risikomomenter, men jeg er helt sikker på at samling gjør at vi får en modernisering av bygningsmassen, sa Haugstad. 

 700 millioner kroner setter press på økonomien, sa han, og å forskyve betyr at beløpet blir enda større.

— Dette er en bekreftelse på Tjoras bekymring.

— Dårlig bruk av midler

 Aksel Tjora kommenterte Haugstads siste uttalelse i et intervju med Khrono.

— At Bjørn Haugstad bekrefter min bekymring, er ikke oppløftende, for å si det sånn.

— Du er selv motstander av campussamling. Når du nå advarer mot at prosjektet kan krasje, er ikke det ønsketenkning fra din side?

— Nei, det vil jeg ikke si. Det verste er at man har latt Dragvoll forfalle og så skal man flytte. Hvis vi ender opp med en veldig innskrenket campus for alle på Gløshaugen fordi økonomien er så dårlig at samtlige ansatte får dårligere arbeidsforhold, så er det ekstremt dårlig bruk av midler. Vi bør ha en større diskusjon framover om hvorvidt hele campussamlinga er levedyktig framover. Skal vi samle campus, må det være positivt for alle studenter og ansatte.

Powered by Labrador CMS