Debatt ● Elisabeth Hoksmo Olsen
Akademisk boikott er akademisk frihet
Det må være en del av den akademiske friheten å avslutte samarbeid med de aktørene universitetet ikke lenger vil samarbeide med, skriver lederen av Studentparlamentet ved UiO.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det blir mye diskutert hvorvidt universiteter skal være politiske. Hvorvidt universitetet kan ta side i pågående konflikter.
Alle beslutninger en ledelse ved et universitet eller fakultet tar, er i prinsippet politiske. De er politiske i den forstand at de bærer med seg makt og bestemmer hva som skal — og ikke skal — iverksettes av tiltak eller planlegges ved institusjonen. Beslutningsgrunnlaget er også en politisk faktor.
Og jeg må spørre: Er det mer politisk å ta en beslutning om at man ikke lenger ønsker samarbeid med et fakultet eller en institusjon i Israel som bidrar til IDFs krigsmaskineri og massakrering av sivile enn at Universitetet i Oslo og andre universiteter og høyskoler har ytret seg mot regjeringens innføring av skolepenger?
Ved første øyekast kan det se sånn ut, men det er bare retorikk. Det finnes ingen skala som kan måle hvorvidt noe er mer eller mindre politisk, men hvis man hadde hatt det, er absolutt UiOs tydelige motstand mot skolepenger mer politisk. Dette viser seg i at de snart skal vedta en handlingsplan for internasjonalisering, hvor beslutningsgrunnlaget er basert på at man må finne økonomiske, organisatoriske og politiske løsninger på regjeringens innføring av skolepenger.
Akademisk boikott er ikke bare et spørsmål om politikk, men om etikk.
Selv om det heter akademisk boikott handler det ikke om noe annet enn å vurdere sine samarbeidspartnere med omhu. Enhver akademiker, enhet eller institusjon er i sin fulle rett til å samarbeide med hvem de vil i hele verden. De har også rett til å ikke samarbeide med dem, de ikke vil samarbeide med. Vi i Studentparlamentet ved UiO mener at det ikke bare er en rett forskerne og institusjonene må ha som en del av den akademiske friheten, men at det også er et akademisk ansvar å fortløpende gjennomføre etiske og moralske vurderinger av hvilke institusjoner man skal ha samarbeid med.
Det er mange tilsynelatende gode argumenter mot å gå inn for en boikott av israelske utdanningsinstitusjoner. At universitetene er liberale klynger som bidrar til å legge press på styresmaktene. At universitetene sikrer en akademisk og apolitisk tankesmie for forskere og studenter som er opptatt av det liberale demokratiet, menneskerettigheter og folkeretten.
Enhver akademiker, enhet eller institusjon er i sin fulle rett til å samarbeide med hvem de vil i hele verden. De har også rett til å ikke samarbeide med dem, de ikke vil samarbeide med.
Elisabeth Hoksmo Olsen
Faktum er at vi vet at det er flere israelske universiteter er aktive bidragsytere til det israelske forsvaret, IDF, som massakrerer den palestinske sivilbefolkningen.
Vi vet at både Universitetet i Tel Aviv og Det hebraiske universitetet i Jerusalem har fått over 40 000 000 euro hver fra Horizon Europe, mer enn både UiO og NTNU. Norge er indirekte med å finansiere prosjektet, og bidrar til tildelingene.
Den enorme vestlige dobbeltmoralen kommer dessverre til uttrykk gjennom norske universiteters ulike behandling av pågående konflikter. På en side flagger de og viser støtte til det ukrainske folk da de ble angrepet av Russland i 2022. Som illustrert under ved bilder av UiO, NTNU, UiB og UiA (hvor nettsiden nå ser ut til å være slettet). I neste åndedrag ønsker de ikke ta stilling til pågående konflikter i andre deler av verden.
Vi ser at institusjonelle samarbeid er viktige for meningsbrytning og globalisering. Like fullt er det viktig for oss å poengtere at vi ikke kan se oss tjent med samarbeid med aktører som bidrar til apartheid og masseslakting av sivile. Det må være en del av den akademiske friheten å avslutte samarbeid med de aktørene universitetet ikke lenger vil samarbeide med.
Det er ikke en rettighet for en israelsk utdanningsinstitusjon å ha et samarbeid med en norsk utdanningsinstitusjon. Det er derimot en menneskerett å ikke bli utsatt for vilkårlige arrestasjoner og å få en rettferdig rettssak.
Det har ikke palestinere rett til på grunn av Israels okkupasjon og mangeårige apartheidpolitikk.
Ved Studentparlamentet ved UiO ønsker vi å rette sterk kritikk til alle utdanningsinstitusjoner som utøver denne dobbeltmoralen. Man kan gjerne argumentere for at universiteter skal være apolitiske, men de kan ikke være amoralske. Det må være opp til hver enkelt akademiker å vurdere forsker-forskersamarbeid for seg selv. Denne friheten vil også enkeltakademikerne ha ved en akademisk boikott.
For institusjoner, fakulteter og institutter er det viktig å bruke sin akademiske frihet. Vi oppfordrer til å bruke den til å si nei til samarbeid med institusjoner som er aktive bidragsytere i brudd på folkeretten og menneskerettighetene.
Boikott israelske utdannings- og forskningsinstitusjoner nå!
Nyeste artikler
«Prosessane er lukka, og ein får ei katastrofekjensle»
Mange positive utviklingstrekk i den norske universitets- og høyskolesektoren
Venstre frykter at Norge havner på B-laget i forskning
— Det hadde vore ein draum å få Maria Toft som statsråd
Doktor først, verdensmester i jiu-jitsu etterpå
Mest lest
Fem personer har sluttet på kort tid i prestisjeprosjekt
Bekymret over norske politikeres lave utdanning
Han underviser for tomme saler. Vil ha studentene tilbake på campus
Svindlerne fikk napp hos Sintef. 9 av 25 ga fra seg passord
Stipendiat tapte rettssak, må betale 250.000 kroner