«Alla dessa dager som kom och gick, inte visste jag att det var hele studielivet…»

Ph.d-student i personorientert helsearbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge

«Hvorfor gjør dere det så komplisert?» hørte jeg meg sjøl si. «Gjør det så enkelt som mulig. Teori bør belyse funn og gjøre det mulig å reflektere over det dere har funnet. Så hva har dere funnet?»

Det er tid for panisk lesning til eksamen, innspurt på bacheloroppgaver, prosjektbeskrivelser til masteroppgaver skal spisses, og masteroppgaver får den siste finpussen før de leveres med skjelvende hender. Vårens vakreste eventyr kan det umulig kalles.

les også

— Det er vår jobb å gi studentene en grunn til å jobbe og lære seg ting

I så fall utspiller eventyret seg som mareritt i våken tilstand, med lange arbeidsøkter, våkenetter og avsløringsangst. Er det nå det skjer? At de oppdager at jeg virkelig er på feil hylle i livet?

Studenter over hele landet kjenner på angsten over enten å ha jobba for lite, eller angsten for at innsatsen ikke holder allikevel. Hvorfor dro jeg på fest, date, forelska meg, hadde kjærlighetssorg, sov, jobba, dro på konsert?

Alle disse lesedagene? «Alla dessa dager som kom och gick, inte visste jag att det var hele studielivet…». Litt sånn fritt etter svenske Stig Johansson her altså.

Jeg har over flere år veiledet studenter på ulike nivåer i høyere utdanning. Denne våren er intet unntak. Mens de strever seg gjennom franske filosofer jeg sjøl har grini meg gjennom, fenomenologi der de så vidt klarer uttale begrepet korrekt høyt og enda mindre forstår. Side opp og side ned med emner det gjør vondt når hjernen skal forsøke gripe om.

Så serverer jeg dem altså slike platte, dustete råd som: Hvorfor gjøre det komplisert, når du kan gjøre det enkelt? De tomme litt slitne blikkene bare; Hvem faen er du liksom? Lett for deg å si…

Ja, det er lett for meg å si, og like vanskelig å gjennomføre. Sjøl buker jeg våren på å skrive ferdig kappa til avhandlinga langt på overtid. Mens jeg presser ut setninger til denne spalta sitter redaktøren min og trommer med fingrene og lurer på om det noe gang kommer noe. Altfor seint.

Så kjære studenter, jeg skjønner. Det er lettere sagt enn gjort å gjøre det kompliserte enkelt.

Studentene jobber mye, og dessverre ikke bare med studiene. Over halvparten av norske studenters inntekt kommer fra deltidsjobber. Allikevel føler de seg lite forberedt på arbeidslivet. Ja ja tenker jeg. Jeg jobba så å si fulltid gjennom bachelor og master sjøl… Pytt, pytt såpass for dere også tåle?

4 av 10 studenter opplever studierelaterte vanskeligheter, som høye arbeidskrav og organisatoriske utfordringer i studieprogrammene. Dette gjelder de yngste studentene. Eldre studenter opplever i større grad vanskeligheter med studiene på grunn av personlige årsaker.

I Norge gjelder det siste 55 prosent av studentene. Altså personlige årsaker. I Finland og Polen er de oppe i 60 prosent, mens Island er på topp med 70 prosent.

En av fire studenter dropper ut av høyere utdanning viser tall fra SSB. Jeg prøver jo sjøl å bli forsker så mye kan ligge bak disse tallene. Og det positive er at 65,7 prosent har fullført grad innen åtte år. Men blir vi med statistikerne med å grave enda litt dypere i tallene, så finner de at hvem som fullfører har sammenheng med foreldres utdanning.

For studentene, som har foreldre med lang høyere utdanning, har 77 prosent en fullført utdanning 8 år etter at de startet på en høyere utdanning selv. Dette synker til 73 prosent for studenter med foreldre som har kort høyere utdanning. 63 prosent for de studentene som har foreldre med videregående, mens kun halvparten av de som har foreldre med utdanning på grunnskolenivå har fullført grad innen 8 år.

les også

Flere bachelor­studenter blir ferdige når de skal

Som sosionom savner jeg tidvis praksisfeltet. Veldig! Spesielt det å jobbe med ungdom. Det siste arbeidet jeg gjorde før jeg begynte med ph.d. var arbeid blant unge på Oslo Øst. Som levde trøbla liv med færre muligheter enn det vi liker å smykke oss med i et norsk velferdssamfunn. Kun en håndfull av dem jeg møtte fullførte videregående skole.

Dropout fra fagarbeiderutdanningene i de områdene jeg jobba var nær 50 prosent for guttene, og ikke så mye lavere for jentene. Det er ikke overraskende, men allikevel trist skue å observere at hva du kommer fra, også følger inn i høyere utdanning. Kanskje spesielt fordi jeg er fra de lavere lag av befolkninga sjøl.

Jeg skulle så ønske at utdanning frigjorde og skapte flere muligheter enn det vi ser ut til å få til per i dag.

Gjennomføringsgrad i høyere utdanning er komplekse størrelser og lar seg nok ikke bare forklare med prokrastinering og ekstreme tilfeller av Imposter Syndrome. Det lar seg nok ei heller løse av akademia aleine. Heller ikke mine velmente råd til stressa studenter, om å gjøre det kompliserte enklest mulig er krutt sterkt nok!

Men når man først sitter der nedsunket i bøkene, i valget mellom å «Gjør det! Gjør det! Gjennomfør det!» eller å bare helt enkelt slutte. Så er faktisk gode råd dyre og da gjelder det å gjøre det litt enkelt for seg sjøl.

Da jeg var på forskningsopphold ved Yale satt jeg i kontor med en ganske lax canadier i tømmerhoggerskjorte. Han jobba som postdoktor. Mens jeg hadde høye skuldre over PC-en time etter time, leverte han enkle anekdoter og slagord om joggesko. Just do it!

les også

Hvorfor velger egentlig ikke flere nordmenn å ta ph.d.?

Og det er litt sånn også. Jeg kan begrave meg i dommedagstanker. Om å få avhandlinga avvist fra komiteen, sendt i retur for endring slik flere av mine med-stipendiater har, eller at jeg ikke får fullført i det hele tatt.

Kun rett over halvparten av oss (53 prosent) har fullført innen fem år. Skrekk og gru! La meg tenke litt mer på det i stedet for å skrive liksom.

Så noen ganger er kanskje faktisk det enkle det beste? Da jeg for hundrede gang hørte meg sjøl si det samme jeg har sagt til mang en student før, så tikka det plutselig inn hos meg sjøl også.

Finn teori som kan belyse funnene i de tre delstudiene jeg faktisk har gjennomført og allerede har publisert. Ja, hva har jeg egentlig funnet? Og kan jeg reflektere rundt og skrive litt om det? Ikke gjør det så forbanna vanskelig!

Lykke til med avslutning av vårsemesteret både studenter, veiledere og sensorer! Just do it!

Les også:

«Alt var mye bedre før»

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside