Studiekvalitet er viktigere enn økt antall begrunnelser på eksamen
Automatisk begrunnelse. Vi er ikke uenige i at begrunnelser kan være bra for studiekvaliteten, men til en viss grad. Økningen i antall begrunnelser som vi opplever nå synes å være i disfavør av kvaliteten på totalproduktet, skriver Jon Selvik og Eirik Abrahamsen.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Ønsket om å innføre automatisk begrunnelse på eksamen bør sees i en større sammenheng, og ikke kun fokusere på læring fra eksamen.
Etter vårt innlegg i Khrono 17. mars, hvor vi uttrykte vår bekymring for at ressursbruk på begrunnelser kan gå på bekostning av studiekvalitet, har representanter fra Studentorganisasjonen ved Universitetet i Stavanger (UiS) skrevet et nytt innlegg, hvor de tydeliggjør at de ikke liker at man stiller spørsmål ved motivene for å be om begrunnelse.
Ifølge dem er det bare positivt at studentene ber om begrunnelse, det er en rettighet de har, og at flere bør be om begrunnelse.
Det er riktignok en del variasjon mellom emnene, men for flere faglærere er endringen såpass stor at den allerede nå utfordrer den pedagogiske kvaliteten på det de leverer.
Og bare for å gjøre det klinkende klart: Vi er helt enige i at dette er en rettighet studentene skal ha, og de skal kunne få begrunnelse om de ønsker denne. Vi har ingen problemer med å se at en slik begrunnelse kan ha verdi for studentene. Vi er også enige i at hvis studentene var tydeligere på motivasjonen, kunne dette gjøre det enklere for faglærer å formulere denne begrunnelsen, samt tilføre læring til faglærer.
Men det er ikke det som er vårt fokus her.
Vårt fokus er god studiekvalitet, totalt sett. Og vi er spesielt opptatt av den pedagogiske kvaliteten på undervisningsopplegget. I den forbindelse stiller vi spørsmål ved hvordan det økte antallet påvirker kvaliteten på begrunnelsene, men også de øvrige aktivitetene.
Det burde være ganske opplagt at det å gi begrunnelse til samtlige studenter krever betydelig mer ressurser enn det som brukes i dag. Hvis arbeidet med begrunnelser bidrar til mindre tid til andre undervisningsaktiviteter, slik som for eksempel mindre tid til forberedelse av forelesninger, mindre tid til veiledning eller at gruppeøvinger må gjennomføres uten tilgang til foreleser, så tenker vi at automatisk begrunnelse ikke nødvendigvis er like fornuftig.
I diskusjonen om man bør innføre krav om automatisk begrunnelse, så ser mange studenter ofte bort fra slike ringvirkninger. Ringvirkninger som i stor grad vil kunne påvirke studentenes læring i negativ retning.
Foreløpig så har vi ikke så mye tall. Tallene som vi har tilgang på fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Stavanger (UiS) viser at, det høsten 2018 (da den nye ordningen ble innført, hvor studentene kan velge om de ønsker en begrunnelse på eksamen når de sjekker karakter på Studentweb), ble registrert omtrent like mange krav om begrunnelser som i de tre foregående semestrene til sammen.
Gjennomsnittet ved studieprogrammene hadde da økt fra 7,4 høsten 2017 til 24,0 høsten 2018. Det er riktignok en del variasjon mellom emnene, men for flere faglærere er endringen såpass stor at den allerede nå utfordrer den pedagogiske kvaliteten på det de leverer.
Det er forståelig at det kan påvirke kvaliteten på begrunnelsene når man ved enkelte studieprogrammer, slik som for eksempel for Bachelorstudium i matematikk og fysikk, som er blant dem som bruker mye ressurser på dette, høsten 2018 skriver godt over hundre begrunnelser, i stedet for rundt 30 som tidligere var normalt.
Og i dette tilfellet i emner hvor behovet for begrunnelser generelt sett burde være mindre når studentene i tillegg har tilgang på sensorveiledning (løsningsforslag) og har mulighet til å sende inn klage. Man kan også anta situasjonen som enda mer utfordrende ved andre fakulteter, i disipliner hvor det kan være enda mer krevende å formulere begrunnelsene. Resultatet er at i stedet for å gi utfyllende tilbakemeldinger til studentene, legges det opp til at det lages mer og mer standardiserte begrunnelser, eller mer lettvinte måter å gi tilbakemelding på. Spesielt i større kurs. Kurs med muntlig eksamen er også utfordrende.
Vi er ikke uenige i at begrunnelser kan være bra for studiekvaliteten, men til en viss grad. Økningen i antall begrunnelser som vi opplever nå synes å være i disfavør av kvaliteten på totalproduktet, selve begrunnelsene inkludert. Og det er signaler som man bør fange opp. Det er i stor grad et spørsmål om hvordan man ønsker å bruke ressursene.
Slik vi ser det, så handler dette i stor grad om også å forstå hva det å lage begrunnelser til alle studentene som avlegger eksamen går på bekostning av.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Ny dekan ved VID
VID vitenskapelige høgskole har ansatt professor Mika Vähäkangas fra Åbo Akademi i Finland som ny dekan ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap. Vähäkangas tiltrer stillingen i september.
– Jeg er svært glad for denne ansettelsen. Professor Mika Vähäkangas bringer med seg et imponerende internasjonalt nettverk og lang ledererfaring fra sentrale finske og svenske universitetsmiljøer. Han vil derfor gi viktige impulser til fakultetet og til VIDs videre utvikling som universitet, sier rektor ved VID, Bård Mæland i en presssemelding.
Vähäkangas har bred erfaring innen forskning, utdanning og akademisk ledelse, med faglig vekt på global kristendom og Afrikastudier. Han kommer fra stillingen som forskningssjef ved Polin instituttet for teologisk forskning ved Åbo Akademi, hvor han har bygget opp instituttet de siste fem årene. Han leder også et større europeisk forskningssamarbeid finansiert gjennom HERA/CHANSE.
Student skal styre 850 millioner kroner
Student Jakob Selfors valgt som ny styreleder i Sit. Nå skal 24-åringen lede styret i en organisasjon med over 300 ansatte og 850 millioner i omsetning. Det melder Sit i en pressemelding.
Sit er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.
Selfors kommer fra Mo i Rana og studerer ved psykologiutdanningen ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Han har tidligere vært leder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Han overtar vervet etter Monja Lien Jakobsen, som har vært styreleder de siste tre årene.
– Sit har en samfunnsrolle som betyr mye for meg. Vi skal ta vare på de som er mest sårbare og muliggjøre at alle skal kunne studere. Sit er en ideell organisasjon uten press om å skape profitt. Alle pengene skal tilbake til studentvelferd. Det gjør at vi kan tenke helhetlig om studentlivet, sier Selfors.
Fire fagskoler får tilsyn
Fire fagskoler er plukket ut til å delta i første runde av et tilsyn, der formålet er å undersøke om de har kvalitetsarbeid som oppfyller kravene i regelverket, melder Nokut.
Et tilfredsstillende kvalitetsarbeid er et av vilkårene for å få institusjonsakkreditering.
De fire er:
- Fagskolen Viken
- Fagskolen Innlandet
- Fagskulen Vestland
- Norges grønne fagskole – Vea
– Tilsyn med kvalitetsarbeidet er et viktig virkemiddel både for å sikre og bidra til å utvikle utdanningskvaliteten. I tillegg til at dette er et krav for institusjonsakkreditering, har vi fått flere tilbakemeldinger fra fagskolene om at de ønsker mer tilsyn fra Nokut, sier Gry Ulvedalen, direktør for høyere yrkesfaglig utdanning i Nokut.
Federici får nytt åremål som lærerdekan
Styret ved OsloMet ansatte fredag 8. mai Roger André Federici i et nytt åremål som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Åremålet varer fire år fra 1. august 2026.
Federici har hatt stillingen som dekan siden august 2022, og kom den gang fra stillingen som forskningsleder for området «studier av grunnopplæringen» ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), melder OsloMet.
Federici er professor i pedagogikk fra NTNU, og har allmennlærerutdanning fra daværende Høgskolen i Telemark. Han har også studert endringsledelse ved Handelshøyskolen BI.
– Jeg føler meg heldig som får være en del av dette laget i fire nye år, og ser frem til å fortsette arbeidet sammen med gode, kompetente kolleger og engasjerte studenter, sier Federici på OsloMets ansattesider.
Roger André Federici er ansatt som dekan for fire nye år ved OsloMet. OsloMet Professor får kongens fortjenstmedalje
Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.
Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.
Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.
UiA-leder inn i Forskningsrådets styre
Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.
– Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.
Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.
Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.
Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder, ser fram til å være styremedlem i Forskningsrådet. UiA Seks vil bli lærerdekan på OsloMet
Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.
En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.
Søkerlisten:
- Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
- Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
- Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
- Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
- Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
- Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO
Dekan Roger André Federici søker ny periode som dekan. Sonja Balci Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp
I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.
Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.
Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.
I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.
Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.
Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart. Ketil Blom Haugstulen
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!