Autoritære land står for godt over en tredjedel av verdens forskning

I over seks år har Dr. Anas Al-Mazrou ved King Saud University sittet i fengsel i Saudi-Arabia.

Bakgrunnen er at han, i kraft av å være jussprofessor ved Riyadhs ledende universitet, i 2019 deltok på et kulturelt seminar på den internasjonale bokmessen i Riyadh, ifølge blant annet avisen Middle East Eye. Der skal han ha holdt et innlegg om menneskerettigheter i kongedømmet.

Han skal ha blitt pågrepet av sikkerhetsstyrker i sitt eget hjem noen dager senere.

Saudi-Arabia satser stort på forskning, men ikke på menneskerettigheter og akademisk frihet.

De har etablert nye forskningsuniversiteter og pumpet oljepenger inn i universitetssektoren, med mål å gjøre landet til en ledende forskningsnasjon og klatre på globale universitetsrangeringer.

• I 2006 publiserte forskere ved saudiske institusjoner rundt 2200 artikler eller andre publikasjoner.
• I 2024 hadde dette vokst til 35.514, altså en sekstendobling. 

Men landet får nesten bunnplassering i internasjonale indekser for akademisk frihet. 

Dr. Anas Al-Mazrou skal i perioder ha blitt plassert i isolat og vært utsatt for mishandling. Det har ikke kommet noen informasjon om formelle anklager eller rettssak.

Det er mange andre lignende historier fra kongedømmet. 

tidsskrifter

Ekstrem vekst i publisering: — Pervers forretnings­modell

Trenger ikke demokrati for å publisere mye 

«Det ser ikke ut til ut til at demokrati og pressefrihet er nødvendig for å publisere mange vitenskapelige artikler», konstaterer to forskere i en ny studie. Det er en såkalt preprint, som betyr at den ikke er fagfellevurdert ennå.

Hovedfunnene er godt oppsummert i artikkelens tittel: «Most science is published from countries lacking in democracy and freedom of press».

Studien viser en kraftig økning i forskning fra autoritære regimer, mens demokratiske stater relativt sett publiserer mindre forskning enn tidligere.

De to forskerne viser at:

• Antall publikasjoner fra autoritære regimer har økt med 568 prosent siden 2006. I fjor sto disse for 36 prosent, godt over en tredjedel, av den publiserte forskningen i verden, mot 13 prosent i 2006.
• Samtidig har antall publikasjoner fra land som regnes som «fullverdige demokratier», sunket med over 20 prosent.

Autoritære regimer som påvirker forskningen 

Førsteforfatter er Stanford-professor John P.A. Ioannidis, en pioner innen metavitenskap, altså forskning på forskning.

I artikkelens diskusjonsdel skriver forfatterne at utviklingen kan gi grunn til bekymring, da autoritære regimer i større grad påvirker hva det forskes på.

«Det er også større risiko for politisk innblanding i forskningen, særlig i spørsmål med politiske, økonomiske eller sosiale implikasjoner».

Forskerne har tatt utgangspunkt i Scopus-indekserte artikler. Scopus er en av verdens største databaser for vitenskapelig litteratur.

Fullverdige demokratier i mindretall 

Forskerne bruker Democracy Index, som utgis av analyseavdelingen til medieselskapet The Economist Group. Den måler grad av demokrati ut fra indikatorer som valgprosess, politisk kultur og sivile rettigheter.

Her deles land inn i «fullverdige demokratier», «mangelfulle demokratier», «hybride regimer» og «autoritære regimer». Ifølge oversikten er Norge verdens mest demokratiske land, mens Afghanistan er det minst demokratiske.

Forskerne fant at:

• I 2024 kom hele 78 prosent av verdens vitenskapelige publikasjoner fra land som ikke defineres som «fullverdige demokratier».
• I 2006 var bildet nesten motsatt: 66 prosent av verdens publiserte forskning kom fra «fullverdige demokratier».

Forskerne skriver at «det har skjedd en grunnleggende endring i det vitenskapelige landskapet: en stadig større andel av verdens forskning kommer fra land med mangelfullt demokrati og manglende pressefrihet.»

Figuren nedenfor er hentet fra artikkelen og viser publiseringsveksten i utvalgte land: 

USA ble degradert 

Gruppen «fullverdige demokratier» teller riktignok bare 25 av verdens land.

Disse landene har bare 6,6 prosent av verdens befolkning. Det betyr at disse i stor grad vesteuropeiske demokratiene fortsatt er overrepresentert innen forskningspublisering, selv om deres posisjon har blitt betydelig svekket. 

Store land som India, Brasil, Frankrike og USA når ikke opp som fullverdige demokratier på denne indeksen og defineres som «mangelfulle demokratier». I det ligger det at det kan være frie og rettferdige valg der, og grunnleggende sivile rettigheter respekteres, men landet kan likevel ha problemer som for eksempel begrensninger i pressefriheten eller mindre alvorlige former for undertrykking av politisk opposisjon og kritikere.

De kan også ha betydelige svakheter på andre områder innen demokratiet, som en lite utviklet politisk kultur, lav politisk deltakelse og utfordringer knyttet til hvordan landet styres og fungerer.

USA har vært klassifisert som et «mangelfullt demokrati» siden 2016.

Forskerne så også på pressefrihet.

78 prosent av verdens vitenskapelige publisering i 2024 kom fra land der Reportere uten grenser beskriver pressefriheten som problematisk. Kun fire prosent av forskningen kom fra land med «god pressefrihet». 

publisering

Forskere mistenker systematisk fusk ved 14 universiteter

Ekstrem vekst i Kina 

I en e-post til Khrono skriver professor John P.A. Ioannidis at det er mange årsaker til utviklingen.

— De viktigste er den ekstraordinære økningen i publiseringsraten i Kina, som er et autoritært land, og andre land som ikke er fullverdige demokratier, for eksempel India og flere muslimske land.

I tillegg peker han på at tidligere fullverdige demokratier, ikke minst USA, har blitt mindre demokratiske, og «degradert».

Ifølge Democracy Index har det siden 2006 blitt færre demokratier og flere autoritære regimer i verden. 

Kina har hatt en ekstrem publiseringsvekst. Landets forskningsinvesteringer har økt kraftig. Kineserne publiserer nå flest artikler i verden, i fjor 1,12 millioner, som er mer enn dobbelt så mange som USA. I 2006 publiserte USA mer enn dobbelt så mye som Kina.

Mange av de raskt voksende autoritære forskningsnasjonene har ambisiøse mål, satser tungt på forskning og sterke insentiver for å publisere. Flere har det forskerne omtaler som «diskutable aggressive insentiver».

Kunne få millionbonus for én artikkel

I Kina fikk forskere for eksempel fram til 2020 pengebonuser for å publisere artikler. En kinesisk forsker kunne tjene så mye som én million norske kroner på én artikkel. Det utviklet seg også et marked for kjøp og salg av forfatterskap, blant annet fordi medisinstudenter måtte publisere i prestisjetunge tidsskrifter for å kunne ta spesialisering.

Saudi-Arabia har som ambisjon å ha minst fire universiteter blant verdens 200 høyest rangerte innen 2020.

Ifølge en studie fra tidligere i år hadde seks saudiske universiteter så høy publiseringsvekst at forskerne mistenkte systematisk fusk. Landet kommer på andreplass i verden når det gjelder antall tilbaketrukne artikler. Det har også blitt avslørt at saudiske universiteter har betalt utenlandske toppforskere for feilaktig å oppgi at de jobbet hos dem.

India, som også regnes som et mangelfullt demokrati, har opplevd en åttedobling av publiseringen siden 2006. Hvis veksten fortsetter, kan landet gå forbi USA innen 2029, ifølge artikkelen.

Irans satsing på forskning har vært en del av deres 20-årsplan «Visjon 2025», der målet var å gå fra en økonomi basert på naturressurser til kunnskapsbasert økonomi. Landet har mer enn seksdoblet sin forskningspublisering siden 2006.

publiseringer

Disse landene publiserer mest forskning

Hva blir ikke publisert? 

Hva slags konsekvenser får disse endringene for forskningen?

— Det er åpenbart at noe vitenskapelig arbeid vil bli — og allerede blir — betydelig påvirket, skriver John Ioannidis.

— Man bør ikke bare være bekymret for hva som blir publisert, som ofte må tilpasses akseptable narrativer, men kanskje enda mer for hva som ikke blir publisert — fordi det kan bli undertrykt allerede på stadiet der forskningsmidler fordeles, fortsetter han.

Han skriver at det er mange fremragende forskere i autoritære regimer, og mener det vil være urimelig å ikke stole på arbeidet deres.

— Likevel må man være ekstra varsom, særlig når det gjelder sensitive temaer hvor forskningen kan bli styrt i retning av autoritære prioriteringer. Artikkelfabrikker, sitatkarteller og tvilsom forskningspraksis kan også være vanligere i autoritære regimer, selv om det er usikkert om det finnes en direkte årsakssammenheng.

Sitering

NTNU-professor fikk framstå som ansatt ved dette universitetet i Saudi-Arabia