Bare to prosent av studentene får barn i studietiden. Yessenia er en av dem

Klokken er halv tre en vanlig ukedag i september. Yessenia Anchissi henter den 17 måneder gamle datteren sin i Bislettbekken barnehage i OsloMet. Barnehagen er driftet av SiO, og veien for å hente er kort for Anchissi. Hun er grunnskolelærerstudent ved nettopp OsloMet og halvveis i det femårige studieløpet.

— Det blir ikke flere barn før jeg er ferdig med studiene, sier Anchissi og humrer.

28-åringen, som fikk sitt første barn da hun var 26, er ganske sjelden. En oversikt fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det bare er mellom to og tre prosent av studentene som begynner på en bachelorgrad eller et femårig, integrert løp som får barn i løpet av studietiden. Blant dem som begynner på et toårig masterløp er det litt flere, om lag fire prosent.

Fleste foreldre på master

I 2022 rapporterte 23 prosent av norske studenter at de har barn. Det er blant de høyeste andelene i Europa. 

SSB har sett på hvem disse studentene er. De har brukt data fra studenter som begynte å studere i 2016, og fulgte dem fram til maksimalt to år etter normert tid, det vil si fram til 2023 for dem som begynte på et femårig løp. 

— Artikkelen vår er en del av en analyse Kunnskapsdepartementet har bedt om. Studenter er i hovedsak en ung aldersgruppe, så det er interesse knyttet til om denne gruppen velger å få barn eller ikke, sier Maj-Lisa Lervåg, seniorrådgiver i SSB.

Lervåg sier at med en politisk målsetting om mer livslang læring og flere fleksible studieløp, får man inn studentgrupper som har barn.

SSB finner at det var klart størst andel som hadde barn ved studiestart blant studentene som begynte på toårig mastergrad, med 23 prosent. Studentene på toårig master er den eldste studentgruppen, med en median alder på 26 år. Blant studentene som startet på en bachelorutdanning i 2016 hadde ni prosent minst ett barn under 16 år ved studiestart. Dette utgjør 3 247 av de totalt 36 343 bachelorstudentene.

— Vi ser at blant de studentene som har barn, er det klart flere på en toårig master. Det henger nok sammen med at disse studentene er eldre enn de som tar en bachelorgrad eller et femårig løp, sier Lervåg.

Måtte ta datteren med på forelesning

Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende er nå 30,4 år. Det er mer enn ett år høyere enn for femten år siden. I de to største byene er gjennomsnittsalderen enda høyere, 33,4 år i Oslo og 32,4 år i Bergen. 

I 2018, da daværende statsminister Erna Solberg brukte nyttårstalen til å ønske landet flere barn, var gjennomsnittsalderen 29,5.

Studentmødre Khrono snakket med den gangen ville ikke uten videre anbefale andre å få barn mens de fremdeles er studenter. Tilrettelegging, særlig av praksis og eksamen, var hovedgrunnen til det.

Det samme peker Yessenia Anchissi på nesten sju år senere.

— Det krever mye å være både student og mor, sier Anchissi. 

Hun forteller at hun ba om å få ekstra tid på eksamen da hun var gravid, fordi hun var veldig sliten. Det fikk hun ikke.

— I tillegg var jeg veldig kvalm. Carl Berner var mitt faste oppkastpunkt på vei til OsloMet, minnes hun, og legger til at enkeltforelesere ga henne god tilrettelegging.

I Universitets- og høgskoleloven blir det slått fast at gravide studenter har rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen er i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. I tillegg blir det i forarbeidene til loven pekt på at tilrettelegging knyttet til praksis og graviditet er noe studentene kan ha krav på.

Anchissi hadde permisjon det første semesteret etter at datteren ble født, og høstsemesteret brukte hun til å ta opp igjen eksamen. Da var hun i rute igjen fra januar 2025.

— Da hadde mannen min permisjon. Men hans permisjon gikk ut halvannen måned før sommerferien, så da måtte jeg ha datteren vår med på forelesninger. Medstudentene mine sa at det ikke gjorde noe, og at det bare var hyggelig at hun var med, men jeg følte at jeg forstyrret dem, sier Anchissi.

Flere sykepleiere enn økonomer

Anchissi skal bli grunnskolelærer, et ikke uvanlig valg for studenter som får barn underveis i et studieløp. Studenter som tar helsefag, sosialfag og lærerutdanning eller andre pedagogiske fag får oftere barn som studenter enn for eksempel de som studerer teknologiske fag eller økonomi og administrasjon, viser SSBs tall.

Det er også forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene. Tall SSB har hentet ut for Khrono viser at mens Universitetet i Innlandet, Høgskulen i Volda og Nord universitetet har om lag 30, 31 og 32 prosent studenter med barn, er tallet ni ved Universitetet i Oslo. Ved OsloMet har vel 21 prosent av studentene som var aktive høsten 2024 barn. 

Tallene omfatter både studenter i hel- og deltidsløp og studenter som velger å studere igjen etter å ha jobbet noen år — kriteriet er at man er registrert som student. 

— Vi har ammerom som både studenter og ansatte kan bruke. Men vi ser ikke veldig mange studenter med barn på campus, sier Odd Helge Mjellem Tonheim, rektor ved Høgskulen i Volda.

SSB har, på oppdrag fra Khrono, sett på hvilke studenter det er som i størst grad har barn. Blant aktive studenter i 2024 har over førti prosent av dem som tar et nettstudium eller desentral utdanning barn, og 36 prosent av dem som studerer på deltid har barn.

Høgskulen i Volda har mange studenter som tar nett- og samlingsbasert utdanning, og rektor Tonheim tror det er grunnen til den forholdsvis høye prosentandelen.

— Hvordan kan dere tilrettelegge for studenter som har barn?

— Det er ulikt fra sak til sak. Vi skal strekke oss langt, men samtidig må den faglige kvaliteten opprettholdes. Så det er en balansegang, sier Tonheim.

Han legger til at tildeling av praksisplasser er noe av det høgskolen gjør som tilrettelegging.

Maj-Lisa Lervåg i SSB sier at det finnes noen tidligere tall fra Oslo, der SSB så på hva de som har barn studerer.

— Vi så da at særlig på profesjonsutdanningene i rettsvitenskap og medisin er det svært få av studentene som har barn. Dette handler nok om at man er ung når man forplikter seg til slike lange løp — man er rett og slett ikke etablert enda.

les også:

Ho kombinerer mammaliv og stipendiatliv: — Eg opplever ikkje meistring

Vil ha tilrettelegging for gravide

— Nei, sier Sigve Næss Røtvold.

— Nei, det blir ikke gjort nok for studenter som har barn.

Lederen for Norsk studentorganisasjon (NSO) peker på tilrettelegging av både praksis og undervisning.

— Både studenter med barn og gravide studenter trenger tilrettelegging. I dag har man regler for tilrettelegging for studenter som har barn, men også gravide bør få denne tilretteleggingen, sier Røtvold.

Han mener at svangerskapsrelaterte plager bør kunne være gyldig fraværsgrunn.

Høsten 2024 skrev leder for FO-studentene et innlegg i Khrono der tilrettelegging ble tematisert. 

«Mange sosialarbeiderstudenter har erfart at de blir tildelt praksisplasser med få ukers varsel, ofte flere timer unna hjemstedet. Dette til tross for at barna deres er tilknyttet barnehager og skoler i studiebyen. Praksis er en obligatorisk og avgjørende del av utdanningen, men det virker som om utdanningsinstitusjonene glemmer at studenter med barn også har rett til å fullføre utdanningen sin uten urimelige hindringer», skrev leder Oda Gravdal Ulriksen.

— Studenter med barn trenger særlig tilrettelegging, slik at de får mulighet til å gjennomføre studiene sine til normert tid, sier Røtvold.

Fremdeles ung

Yessenia Anchissi har hatt en praksisperiode etter at hun fikk barn. Da hadde ektemannen foreldrepermisjon. Nå har hun søkt om å få praksis nær OsloMet, siden datteren har barnehageplass der.

Om alt går etter planen er hun ferdig utdannet grunnskolelærer våren 2027.

— Og fordelen er at jeg fremdeles er ung, sier Anchissi.