Beata krevde overtids­betalt — tapte i retten

Tidligere i sommer møtte den tidligere forskeren ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Follo og Nordre Østfold tingrett.

Hun hadde saksøkt sin tidligere arbeidsgiver for å få betalt for 567 timer overtid, refusjon for utestående reisegodtgjørelse og 14 ubrukte feriedager og erstatning for ikke-økonomiske og økonomiske tap. 

Av hensyn til og i samråd med den tidligere NMBU-forskeren bruker Khrono kun fornavnet hennes, Beata.

I slutten av juni falt dommen. Retten avviser hvert krav hun la fram og dømmer henne til å betale statens saksomkostninger på 125.800 kroner.

Beata sier til Khrono at hun mener dommen inneholder mange feil og at hun er i gang med å forberede en anke. Utover det ønsker hun ikke å kommentere saken på nåværende tidspunkt.

Advokatfullmektig hos Regjeringsadvokaten, som representerte NMBU, Vilde Frigstad Aggvin, er fornøyd med resultatet. 

— Vi mener det er en riktig og grundig dom. 

rettssak

Beata går rettens vei for å få betalt for 567 timer overtid

Styrte selv

Beata jobbet elleve år som ansatt ved NMBU i ulike stillinger. Først som postdoktor, deretter i en midlertidig forskerstilling, før hun i 2018 ble ansatt som såkalt fast, midlertidig ansatt. Det betyr at hun var fast ansatt som forsker, men var avhengig av eksterne midler for å beholde jobben. 

Ved utgangen av 2022 tok midlene slutt, og hun fikk beskjed fra universitetet om at hun ikke kunne jobbe videre ved NMBU etter sommeren 2023.

Stridsspørsmålet etter at arbeidsforholdet tok slutt, var om Beata hadde hatt en særlig uavhengig stilling eller ikke, og hvorvidt hun hadde krav på overtidsbetalt. 

— Det er ingenting i min arbeidskontrakt eller i stillingsbeskrivelsen som tilsier at jeg hadde en særlig uavhengig stilling. Jeg mener at arbeidsgiver ikke kan kategorisere store grupper ansatte som særlig uavhengige uten å foreta en individuell vurdering av hver enkelt ansatt, sa hun til Khrono før rettssaken.

I kontrakten til Beata var det spesifisert at stillingen var basert på inntjening fra eksternt finansierte forsknings- og utviklingsprosjekter på «cirka 1200 oppdragstimer per år». I forkant av rettssaken gikk hun gjennom 52 andre kontrakter ved NMBU til ansatte med samme stillingskode som hennes i 2022. Ingen andre har spesifisert et timeantall de skal jobbe i sin kontrakt. 

NMBU mente på sin side at hun inngikk en standardkontrakt hvor det er spesifisert at ansettelsen skjer på vilkår etter gjeldende tariffavtaler. 

I retten argumenterte Aggvin med at Beata styrte arbeidshverdagen sin selv og bestemte hvilke prosjekter hun jobbet på og hvordan hun utførte arbeidet. 

Viser til e-post

Retten er enig i NMBUs syn på saken. Selv om det ikke er bestridt at Beata jobbet de 567 timene hun krever overtidsbetalt for, mener retten at det er flere momenter som taler for at hun hadde en særlig uavhengig stilling. 

Retten trekker fram at Beata var prosjektleder på prosjektene sine og styrte fremdriften og økonomien i prosjektene selv. Retten mener dette underbygges med at hun først og fremst jobbet hjemmefra etter pandemien og var lite til stede på kontoret. 

Retten stusser også over Beatas påstand om at hun aldri har blitt fortalt at stillingen er særlig uavhengig og viser til et møtereferat som Regjeringsadvokaten la fram fra et møte mellom Beata og hennes instituttleder der hun skal ha sagt: 

«Beata har på grunn av høyt arbeidspress ikke hatt tid til ferie, og er uenig i at det kan stilles krav om å ta ut de to ukene ettersom hun har en særlig uavhengig stilling.»

Retten mener dette tilsier at hun har vært klar over at stillingen hennes er særlig uavhengig. Beata presiserte at hun ikke visste at stillingen var særlig uavhengig ved kontraktsinngåelse og ikke ble klar over det før spørsmålet om overtidsbetalt dukket opp i 2023. Hun benektet at hun kom med påstanden i notatet som regjeringsadvokaten la fram.

Retten legger også vekt på at overtidsarbeidet ikke har vært pålagt av arbeidsgiver.

Høgskolen i Innlandet

Ansatte melder om ulønnet overtid for å opprettholde kvaliteten i Innlandet

Fikk dobbelt utbetalt

De andre kravene Beata la fram, refusjon for utestående reisegodtgjørelse og 14 ubrukte feriedager, blir også avvist av retten. 

I 2022, året før arbeidsforholdet tok slutt, tok Beata ut kun elleve feriedag, og derfor ble 14 feriedager overført til 2023. Partene ble enige om at Beata kunne få utbetalt de 25 feriedagene hun hadde utestående i 2023 da hun sluttet, men NMBU ønsket at de 14 feriedagene som var overført fra 2022 skulle brukes.

På grunn av leveringsfrister hadde ikke Beata tid til å ta ut feriedagene og krevde å få dem utbetalt som lønn. 

Retten mener dette ikke fritar Beata fra hennes plikt til å følge arbeidsgivers pålegg om å ta ut feriedagene. I dommen påpekes det også at forskeren ved en feil fikk utbetalt lønn for ti ferieuker i stedet for fem i 2023, uten at NMBU krevde pengene tilbakebetalt. 

Beata har etter publisering av denne saken kontaktet Khrono for å forklare at dette er feil. Ifølge henne fikk hun utbetalt for fem uker ferie, men hun ble også trukket fem uker i lønn selv om hun ikke skulle ha ferie dette året. 

Kravet om å få refusjon for en reise til New York og Mexico avvises også. Retten mener NMBU gjorde det klart for Beata at reisen ble godkjent hvis det var tilstrekkelige prosjektmidler igjen på konto. At det ikke var det, mener retten Beata må ta ansvar for. 

Endringslogg 1.8.2025, kl. 16.03: Lagt inn mer informasjon om kontraktsforholdene til Beata, et avsnitt der hun benekter at hun kom med påstanden i møtereferatet som regjeringsadvokaten la fram og et avsnitt der hun benekter at hun fikk betalt feriepenger dobbelt. 

Lagt inn kommentar fra advokatfullmektig Vilde Aggvin.

statsregnskapet

Store forskjeller i overtidsbruk