Store forskjeller i overtidsbruk

Utbetalinger til overtid ved statlige universiteter og høgskoler har svingt betydelig de siste ni årene, viser tall fra statsregnskapet. 

I perioden 2016 til 2024 var overtidsutbetalingene totalt sett på topp under pandemien i årene 2021 og 2022.

I 2024 er man tilbake nivået i 2017 der man utbetalte cirka 170 millioner kroner i overtid. Nedgangen fra 2019 til 2024 er på ni prosent. Nedgangen fra 2023 til 2024 er på ti prosent.

NTNU, NMBU og Molde i toppen

Totalt sett var det NTNU som utbetalte mest i overtid til sine ansatte i 2024, fulgt av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

NTNU har redusert overtidsbruken betydelig de siste årene, mens for NMBU sin del har tallene steget. 

Høgskolen i Molde er den institusjonen som målt i utbetalinger per årsverk ligger høyest i 2024.

Personalsjef ved Høgskolen i Molde, Sissel Grønseth, skriver i en e-post til Khrono at det er ekstra arbeidsoppgaver som er grunnlag for overtid. 

— At Høgskolen i Molde kommer høyt opp sammenlignet med andre institusjoner kan ha årsak i at arbeidsplaner er fullt ut belagte. Vi observerer i den sammenheng at Høgskolen i Molde kommer høyt opp i sektoren jamfør tall i Database for statistikk om høyere utdanning (DBH/HK-dir) DBH med 18,92 studenter per faglige årsverk i 2024, skriver Grønseth.

Drift på dyresykehus

NMBU har helt spesielle forhold knyttet til dyresykehus og andre sentre der dyr er involvert. Dette utløser døgndrift, noe som forklarer hvorfor de ligger så høyt i overtidsbruk. Ingen av de store fagforeningene ved NMBU; Norsk Tjenestemannslag (NTL), Forskerforbundet og Akademikerne, er kjent med at overtidsforbruk er et problem blant de ansatte.

Anne Storset har vært dekan ved Veterinærhøgskolen, fakultetet som utløser mye av overtiden. I dag er hun fungerende administrasjonsdirektør ved NMBU.

— Vi har døgndrift på dyresykehuset og Senter for husdyrforsøk. Døgndriften forutsetter ikke bare behov for overtid for de ansatte som jobber med dyrene, men også i eiendomsavdelingen, sier Storset.

Storset sier at NMBU har avtaler med de ansatte rundt situasjoner som utløser overtid, og det er særlig dyresykehuset, som har døgnåpent, som tidvis utløser mye overtid.

— Vi har kommet fram til gode løsninger med de ansatte. Aller helst ønsker man jo avspasering, men det er ikke mulig å få til, sier Storset.

Utgiftene til overtid ved NMBU har økt betydelig de siste årene. Universitetet hadde en vekst i utbetalingene til overtid totalt sett på 64,7 prosent fra 2019 til 2024. Og ser man på utbetalinger per årsverk er veksten på drøyt 50 prosent.

— Vi ser at utbetalingene totalt sett har økt en del de siste årene, handler det om forhold i nytt bygg eller andre forhold?

— I 2019 hadde vi lavere aktivitet ved våre dyresykehus en vi har i dag. Dyresykehuset for hester var blant annet stengt i en lengre periode. Etter flyttingen til Ås har vi sett en jevn økning i pasientbehandlingen i de nye dyresykehusene. Dette medfører flere utrykninger utenom arbeidstid og derved økt overtidsbetaling. Det er eierne til de syke dyrene som belastes denne kostnaden, sier Storset.

Manglet kontroll med overtid

Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger er to av fire institusjoner som gjennomgikk en felles internrevisjon om overtidsbruk i 2018.

De to andre var Høgskolen på Vestlandet og Nord universitet.

Ifølge revisjonen var det et fellestrekk ved alle fire institusjoner at de til dels brøt kravet om at overtid ikke skal være regelmessig. Registreringen var påfallende lik fra dag til dag, og det var ikke foretatt noen risikovurdering av overtidsbruken.

økonomi

Fire institusjoner får kritikk for manglende kontroll med overtid

Har tatt grep

Ved Universitetet i Agder (UiA) har overtidsbruken gått ned fra 10,4 millioner i 2019 til 3,5 millioner i 2024, faste og midlertidig ansatte inkludert.

Personal- og organisasjonsdirektør Helene Braathen sier at UiA har hatt økt oppmerksomhet på bruk av overtid siden internrevisjonen i 2018.

— Dette har resultert i både systemtiltak på virksomhetsnivå, rammer og opplæring av ledere, samt informasjon og oppfølging av enkeltansatte, sier hun.

Braathen viser til at det i 2020 ble gjort en juridisk vurdering der det ble slått fast at vitenskapelig ansatte ved UiA har en særlig uavhengig stilling, noe som medfører at de ikke har krav på overtid.

Hun trekker fram at lederansvaret for overtidsbruk er tydeliggjort, og at ansatte har fått informasjon om gjeldende regelverk.

Har fått mer kontroll

Også Universitetet i Stavanger (UiS) har tatt grep når det gjelder bruk av overtid.

Ved UiS ble det brukt 11,2 millioner kroner i overtid på fast og midlertidig ansatte i 2024, sammenlignet med 15,7 millioner i 2023 og 15,9 millioner i 2022. I 2019 var det 10,2, millioner kroner, ifølge statsregnskapet.

— Etter revisjonen ble det satt veldig fokus på at all overtid skal dokumenteres med forhåndsgodkjennes av nærmeste personalleder. Dette som følge av at revisjonen påpekte at vi ikke hadde kontroll og dokumentasjon på bruken, sier HR-direktør Gro Adsen Sokn.

— Dette sammen med strammere rammer som følge av omstillingsprosessen har medført at vi har fått mer oversikt, styring og kontroll på overtidsbruken hos oss, legger hun til.