Ber EU om å bruke milliarder på å styrke afrikanske universiteter
Nettverk. Europeisk universitetsnettverk ber EU garantere minst én milliard euro i året for å styrke afrikanske universiteter. Det skal blant annet stanse hjerneflukt, ifølge UiO-rektor Svein Stølen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Brussel (Khrono): — I mange år har det handlet om å bygge forskningstalenter ved institusjoner utenfor Afrika, sier Svein Stølen.
Han fortsetter:
— Vi vet at mange av dem aldri kommer tilbake til Afrika, at det bidrar til hjerneflukt. Dels fordi de får tilbud fra andre deler av verden og fordi det er bedre karrieremuligheter der.
Rektoren ved Universitetet i Oslo vil nå ha «et retningsskifte» i bistandspolitikken og det strategiske samarbeid med afrikanske land. I tillegg til at blikket ikke bare rettes mot grunnskoler men også høyere utdanning, må det sikres karrieremuligheter på det afrikanske kontinentet, sier han.
— Det er en mer institusjonell retning, enn en personfokusert strategi der enkeltpersoner gis mulighet, men man bygger ikke forskningsintensive institusjoner på det afrikanske kontinentet på den måten, sier Stølen til Khrono.
Han viser til at avisa Journalisten senest mandag denne uka skrev om hvordan Kina satser tungt i Afrika, og at de blant annet videreutdanner tusen afrikanske journalister årlig.
Vil ha seks tiltak
Uttalelsene fra Stølen kommer i forbindelse med at to universitetsnettverk har gått sammen om et felles initiativ der de ber Den europeiske union (EU) og Den afrikanske union (AU) om «å svare på de dype demografiske, sosiale og miljømessige endringene begge kontinenter står overfor». De to nettverkene er The Guild, med Universitetet i Oslo som medlem, og African Research Universities Alliance (ARUA). Stølen sitter selv i styret for The Guild.
Det trengs «et nytt nivå av investeringer som går langt utover eksisterende samarbeid i Horisont 2020 og Erasmus+», heter det i en pressemelding fra The Guild og ARUA.
Kunnskap og menneskelige ressurser må spres mer egalitært i verden, dette er et bidrag for å styrke det.
Svein Stølen
De viser til et kommende toppmøte mellom EU og AU i oktober, og streker opp en liste på seks ting de mener må prioriteres:
- Opprettelse av «et betydelig fond» for forskningssamarbeid mellom Europa og Afrika.
- Opprettelse av «tilgjengelig infrastruktur av verdensklasse i Afrika».
- Etablering av et afrikansk forskningsråd for å hjelpe afrikanske universiteter med å «tiltrekke seg og holde på forskere av verdensklasse».
- Opprettelse av doktorgradsskoler for å bidra til å «øke antallet forskere av topp kvalitet som vil gjøre det mulig å styrke afrikanske universiteter på bærekraftig vis». Konkret vil de ha på plass 20 doktorgradsskoler for opp til 100 doktorgradsstudenter i året, gjennom et partnerskap mellom AU og EU. For å sikre at studentene er del av internasjonale nettverk skal de kunne knyttes til en eller flere europeiske institusjoner og være tolv måneder ved en av disse.
- Å få på plass medfinansiering for å sikre at «forskere tidlig i karrieren kan utvikle verdensledende forskningsagendaer i de første årene».
- Å styrke kapasiteten til afrikanske universiteter gjennom «skreddersydd trening og investering i systemer tilpasset behovene deres».
Som grunnlag for forslagene har de et bakgrunnsnotat skrevet av Peter Maassen, professor ved Universitetet i Oslo.
Vil spre kunnskap og ressurser
Som et ledd i dette ber de om at de investeres én milliard euro, nær ti milliarder norske kroner, i året i afrikanske universiteter av AU og EU som ledd i et nytt partnerskap.
Det heter at det trengs «betydelig medfinansiering fra afrikanske myndigheter, da AU-medlemmene allerede er blitt enige om å iverksette konkrete tiltak for å bruke minst én prosent av BNP på forskning og utvikling».
— Det må bygges institusjoner på det afrikanske kontinentet, så vi spør etter et retningsskifte i hvordan man bruker budsjettet for å støtte opp under utviklingen nettopp på det afrikanske kontinentet, sier Stølen og understreker at det ikke handler om «å hjelpe folk der de er».
— Kunnskap og menneskelige ressurser må spres mer egalitært i verden, dette er et bidrag for å styrke det, sier han.
— De er store ulikheter
Han viser til at EU-kommisjonen i fjor varslet at de ville ha en pakke på 40 milliarder euro for 2021-2027 for å bidra til investeringer i afrikanske land.
— Her må universitetene være sentrale, sier han.
UiO-rektoren understreker samtidig at det afrikanske kontinentet ikke kan sees som et enhetlig område.
— Det er store ulikheter på kontinentet. Det er en av misforståelse når man diskuterer dette enorme kontinentet at det ofte beskrives som enhetlig, det er langt fra tilfelle. I noen land er det veldig sterke universiteter, noe av det viktigste blir å lage nettverksbaserte prosjekter for å sørge for at det kommer hele kontinentet til gode.
Nyeste artikler
Stor usikkerhet om statsbudsjettet. «Se til Sverige», ber rektorer
Brukar fadderoverskot til sydentur. Pris: 165.000 for ni personar
Hvilken side av historien vil norske rektorer stå på?
Ti år med Students at Risk. Mener ordningen er viktigere enn noen gang
Veien videre for kuratorpraksis ved KMD
Mest lest
«Pornoprofessor» sparka for andre gong
Å ta doktorgrad må eg vel klara, tenkte han. Så skjedde livet
Krasse reaksjoner på at kun fire fagmiljø må ta støyten når ansatte skal sies opp
Privat høgskole utelukker ikke oppsigelser. 31 årsverk skal bort
— Det er regnearkenes seier over den sunne fornuft