Betalte kurs fra egen lomme for å lære norsk

Flere internasjonale forskere og utenlandske ansatte ved norske universiteter ser seg nødt til å ta norsktimer privat og betale regningen selv for å lære seg norsk.

— Jeg fikk tilbud om kurs ved Universitetet i Bergen, men valgte i begynnelsen å ta kurs privat. Dette fordi UiBs kurs var hver dag [innen arbeidsdag - dvs, mellom 8-16 - ikke man-fre], og det var ikke lagt inn i arbeidsplanen min, slik at jeg fort måtte velge mellom å jobbe eller undervise og å lære norsk, sier Laura Miles, førsteamansuensis ved Institutt for fremmedspråk ved Universitetet i Bergen.

Flere og flere universiter underviser i større grad på engelsk. Flere er redde for at engelsk skal ta over for norsk som undervisningsspråk.

Khrono har laget en oversikt over tilbudene de ulike institusjonene har til sine internasjonale ansatte på norskopplæring. Denne oversikten kan du lese lengre ned i saken.

— Det er ikke forsvarlig å kombinere alt

Miles tok kveldskurs to ganger i uken, mens hun jobbet på dagtid. Det samme gjorde ektemannen. Miles beskriver tiden som krevende, men at hun fikk en veldig mestringsfølelse da hun til slutt mestret både språk og arbeidsoppgaver.

— Men det har jo kostet. Jeg tror nok mange vegrer seg for å lære språket, utelukkende fordi en må ofre noe. Det er ikke forsvarlig å kombinere alt, sier Miles.

Hun har selv opplevd å ha kolleger som ikke snakker språket, som derfor måtte delegere oppgaver som krevde norskkunnskaper til andre. For Miles ble det viktig å kunne gjøre alle deler av jobben - selv om det tidvis var vanskelig å sjonglere norskopplæring med undervisning, familie, og hverdagsliv.

— Min viktigste motivasjon for å lære meg språket, var å få en mulighet til å ta en aktiv rolle i det administrative også. I tillegg til å bli integrert i større grad. En blir jo automatisk mer integrert når en forstår hva som skjer, sier Laura Sætveit Miles.

— Hva tror du er grunnen til at ikke alle velger å lære seg norsk?

— Tiden det tar. Men, en må også huske på at dette er mennesker som er best i det de holder på med. Det er forskere og høyt utdannet mennesker, som plutselig må gå tilbake til barneskolenivå og også lære seg fagfeltet sitt på et annet språk. Det kan være ydmykende, og et høyt hinder å komme over for mange, sier Miles.

Sterkt behov for å ansette utenfor Norge

Malcolm Langford er professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Sammen med fire andre internasjonale forskere stiftet han Forum for internasjonale forskere (FIRO) som har som mål å gi en stemme til internasjonale forskere i den offentlige debatten og sikre god norskopplæring.

— Fokus på norskopplæring og en god infrastruktur er spesielt viktig for internasjonale forskere som er nye i Norge, sier Langford. Han er opprinnelig fra Australia, men har nå bosatt seg og stiftet familie i Norge.

— I Norge har vært vi sett en økning i antall internasjonale forske – særlig i MatNat og teknologi og i midlertidige stillinger, hvor det er ofte et sterkt behov for å ansette fra andre steder, sier Langford.

Frykter privatisering av opplæringen

Han trekker frem hvor tidkrevende det er å lære seg et nytt språk og få et kurstilbud tidlig i løpet. Også han valgte å ta kveldsundervisning privat før han begynte å undervise på norsk, siden det ikke var tilbud på universitetet for å lære norsk på dette nivået.

Han er redd tilbudet om norskopplæring i stor grad blir mer og mer privatisert, nettopp fordi så mange føler de må betale fra egen lomme for å få tidskabalen til å gå opp.

— Det er også vanskelig å finne kurs som passer forskjellige nivå, eller så er det rett og slett ikke plass til alle som ønsker opplæring, sier Langford.

Nå håper han at alle institusjoner tar bedre grep og vurderer sammen med forskere hvordan de kan få norskopplæring til å gå opp med arbeidsplanen, slik at opplæringen ikke blir helt privatisert eller neglisjert.

Les også

Slaget om språket

— Om en først skal ansette internasjonale forskere fast, som ikke er norsktalende, må en ha et opplegg som sikrer at de kan lære seg norsk. For at det skal være mulig, må arbeidsplanen være fleksibel, slik at man kan bruke den tiden det tar, sier han og peker på at en løsning kan være at nyansatte ikke underviser 100 prosent med en gang, for å få bedre grep om språkopplæringen. Det er en viktig del av integreringen, mener han.

— En slik ordning, med litt mer tid i kalenderen, kunne også hjelpe norsktalende i overgangen til nye stillinger, sier Langford.

Viktig å tørre «drite seg ut»

Langford er ikke i tvil om at norskopplæringen både har gjort han tryggere i jobben, men også til en bedre underviser.

— Jeg måtte tørre å «drite meg ut», og sette meg selv i en sårbar situasjon hvor jeg kunne si feil ord eller ikke huske hva et ord er på norsk. Sånt synes studentene er gøy, særlig hvis man ikke tar seg selv for alvorlig og spør dem om hjelp. Det skaper et mer aksepterende læringsmiljø, sier han og legger til:

— Som ekspert i sitt felt, er man vant til å være best. Når en lærer noe nytt er det kanskje ikke helt perfekt, men ingen er perfekte. Integrering gjør hverdagslivet mye bedre. Det beriker også universitetet, siden vi har flere ansatte som kan undervise på både norsk og engelsk, ta flere administrative oppgaver og stille til valg som en del av universitetsdemokratiet.

(LES VIDERE ETTER AnnonseN)

Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene.
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

— Norsk må sikres som undervisningsspråk

«Universitetene og høgskolene skal være internasjonale. Samtidig skal de være forankret i norsk samfunnsliv, og universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) har et lovpålagt ansvar for å vedlikeholde og videreformidle norsk fagspråk.» heter det i introduksjonen i Språkrådets veiviser for språkvalg i UH-sektoren.

Åse Wetås har en doktorgrad i nordisk språkvitenskap og har vært språkdirektør siden 2015.

— Hvorfor ønsker en å sikre norsk som undervisningsspråk på bachelornivå?

— Det finnes omfattende forskningsdokumentasjon som viser at morsmålet er det beste språklige utgangspunktet for læring, skriver Åse Wetås i en e-post.

— I tillegg vet vi at faglig og språklig forståelse henger sammen. Undervisning på norsk vil dermed være formålstjenlig for at studenter med norsk som morsmål skal få størst mulig læringsutbytte.

— Vi vet dessuten at de aller fleste studentene ved norske utdanningsinstitusjoner går ut i et norskspråklig arbeidsliv etter endt studium. Undersøkelser viser at norske arbeidsgivere setter kunnskap i skriftlig og muntlig norsk høyt på lista over kompetansekrav når de skal rekruttere nye medarbeidere.

— Hvordan burde universitetene og høgskolene jobbe for å bedre norskkunnskapene hos sine internasjonale ansatte?

— Mange institusjoner har krav om at nyansatte medarbeidere innen en viss tid skal skaffe seg norskkunnskap på et visst nivå. Målet må være at medarbeiderne så raskt som mulig settes i stand til å lese norsk tekst og forstå norsk tale godt nok til å kunne delta i arbeidshverdagen, sier Wetås.

Norskopplæring må legges inn i arbeidstida

For å få til dette mener Wetås det er viktig at institusjonene setter av tid til at medarbeiderne kan ta norskkurs, og aller helst bør dette legges inn i arbeidstida.

— I tillegg må det legges til rette for at de kan praktisere norsk i arbeidshverdagen, og at medarbeiderne som er under opplæring får god leder- og kollegastøtte i arbeidet med å lære språket, sier hun.

— Også midlertidig ansatte, som ph.d.-stipendiater og postdoktorer, bør få tilbud om norskkurs. Det gjelder særlig de som ønsker å gå inn i styre og stell på institusjonen sin. Til disse gruppene bør man tilby tilrettelagte språkkurs med særlig vekt på det man trenger for å kunne ta på seg relevante verv ved institusjonen, avslutter Wetås.

— Opplæring er individuelt

Ifølge personaldirektør ved UiO, Irene Sandlie , er det flere årsaker til at ansatte velger ulike språkopplæringskurs.

— Noen gjør dette for å få startet opp raskt eller at de ønsker kurs nærmere der de bor av praktiske årsaker. På NORA-kursene må de følge fastsatte opptakskriterier, og de kan kun søke til fastsatte frister, svarer Sande.

— Er universitetet fleksibelt nok til å prøve og finne gode løsinger som kan fungere for hver enkelt ansatt?

— Språkopplæring og tilegnelse av språk er i stor grad individuelt. Noen trenger mer oppfølging enn andre, og god dialog mellom den ansatte og nærmeste leder blir viktig for å vurdere individuelle tilretteleggingsbehov. UiO anbefaler godkjente kurs og tilgjengeliggjør informasjon som er ment å hjelpe den ansatte til å velge gode språkopplæringsløp, svarer Sandlie.

Mer fleksibilitet ved UiB

Seksjonssjef på HR-avdelingen ved Universitetet i Bergen, Janne Solheimslid, at sier at de nå har fått et tilbud om kurs både på dagtid og kveldstid slik at nyansatte skal finne tidspunkt som passer deres situasjon. De ønsker også i større grad å få en mer fleksibilitet inn i opplæringen.

— Kan det være aktuelt at nyansatte får intensivt norskkurs i uker eller måneder helt i starten av arbeidsperioden ved universitetet, og dermed får unntak fra andre arbeidsoppgaver helt i starten?

— Vi har et mer intensivt kurs (kombinasjon av trinn 1 og 2). Det er foreløpig ikke planer om å utvikle andre intensivkurs, sier hun.

Både UiO og UiB svarer på e-post at de ikke følger opp på universitetsnivå om internasjonale ansatte faktisk lærer seg norsk. Janne Marie Solheimslid ved UiB, skriver at oppfølgingen blir ivaretatt på fakultetsnivå. Avdeling for personalstøtte ved UiO opplyser at lokale enheter følger opp og tilrettelegger språkopplæring for deres ansatte.

Les også

Engelsk i akademia: Møter få eller ingen krav om å lære norsk