Bør UH-loven plagiatsikres bedre?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Må utdanningsinstitusjonene avdekke all fusk? Fuskeføljetongen i mediene de siste ukene kan gi et inntrykk av at allmennheten forventer dette, men er det realistisk? 

Ifølge norsk lov må sensur foreligge innen tre uker av eksamen. Sensorer på masteroppgaver får typisk et «budsjett» på et par timer til å sensurere en masteroppgave. Innen disse få timene skal oppgavene på typisk 100 sider leses (noen sekunder per side), vurderes, og vurderingene begrunnes. 

plagiat

Blir de felt for fusk? Det kan gå åtte måneder før vi får svaret

På flere læresteder inkluderer sensuren også å høre på studentenes fremleggelse (ca. halvtime). Her har jeg ikke tatt med tiden som går med til ofte «evigvarende» sensurmøter, innfylling av kontrakt for oppdraget, godtgjøringsskjema og reiseregning. 

Det er lite fristende for en sensor å følge opp en mistanke om fusk fordi det ulønnede ekstraarbeidet med å forberedelse en fuskesak kan ta flere dager.

Flere aviser har gjennom iherdig innsats over flere uker gitt oss daglige rapporter om nye oppdagelser av tekstlikheter i de to mye omtalte masteroppgavene. Universitetet i Tromsø og Nord universitet har varslet at nye undersøkelser av de studentbesvarelsene kan ta opp mot åtte måneder. 

Grundig sjekk av fusk er tidkrevende! 

Her har det også bare vært snakk om to masteroppgaver på to institusjoner. Hva med et kull på 100 masterstudenter på ett institutt? Eller et kull på 500 bachelorstudenter? 

Ny lov

Én endring som få har lagt merke til kan spolere ferien for sensorene

Er ikke dette et tydelig tegn på at den lovfestede treukers fristen for sensur er utdatert? Bør ikke loven endres med en forlengelse av sensurfristen slik at forventningene om fuskesjekk kan innfris på en mer overbevisende måte? Om vi ser til UiT og Nord universitet bør kanskje lovfestet frist for sensur økes fra tre uker til åtte måneder?

Eller, kanskje vi bør bruke tiden på studentenes læring i stedet?