De får årets Meltzerpriser

Forretningsmannen Lauritz Meltzer (1861—1943) testamenterte i sin tid formuen sin til et fond, Meltzerfondet, til beste for Universitetet i Bergen (UiB). Fondet deler hvert år ut forskningspriser, midler til forskningsprosjekter og reisestipend for forskere.

Meltzer hadde bursdag 8. mars, og hvert år omtrent på den tida blir Meltzermiddagen med tilhørende prisutdeling arrangert.

Hver av prismottakerne får 200.00 kroner.

Juss og psykiatri

I 2026 deles det ut fire priser. Prisen for fremragende forskning ble første gang delt ut i fjor — da til Rolf Birger Pedersen. I år går den til Linda Gröning. Hun er professor i rettsvitenskap. 

I begrunnelsen fra den sakkyndige komiteen heter det at Gröning har en original tilnærming til juridiske problemstillinger og samarbeider med andre disipliner som medisin, psykologi, filosofi, samfunnsvitenskap og historie i sin forskning. 

— Vent litt, jeg må bare lukke døren, sier Gröning når Khrono snakker med henne noen timer før selve utdelingen. Hun fortsetter:

— Det betyr veldig mye for meg å få denne prisen, og det gjorde meg veldig glad å få beskjeden. Dette er en fin anerkjenning av forskningsfeltet.

Gröning forsker særlig på hvordan strafferetten håndterer de mest sårbare menneskene. Det handler om krevende spørsmål om hvordan ideer om normalitet og avvik omsettes i det virkelige liv når juss møter psykiatri.

— Enkelt forklart handler det om straffansvar og om strafferettslig utilregnelighet, sier Gröning.

I 2024 fikk hun, som den første rettsforskeren ved et norsk universitet, ERCs Consolidator Grant for prosjektet COMPLEX Understanding the law's complex association between criminal insanity and mental disorders. 

Men å få penger til rettsvitenskapelig forskning er ikke så lett, sier hun.

— Derfor synes jeg det er en fin anerkjennelse at dette forskningsfeltet blir synliggjort. 

Retorikkprofessor får formidlingspris

Meltzerprisen for fremragende forskningsformidling går til Jens Elmelund Kjeldsen, Han er professor i retorikk ved Institutt for informasjons- og medievitenskap. 

I begrunnelsen heter det at han er godt synlig i den norske offentligheten og er kjent for å analysere den retorikken politikere og andre maktpersoner bruker for å fremme saker de er opptatt av.

I Khrono har han blant annet analysert daværende forsknings- og høgere utdanningsminister Ola Borten Moes kommunikasjonsform.

— «Total makeover», hva er egentlig det? Eller hva med «festen er over»? Hvilken fest snakker han om? Har jeg vært med på en fest, spurte Kjeldsen.

Kjeldsen har også vært opptatt av at formidling rommer mangt og mye. I et debattinnlegg i Khrono i 2023 skrev han at formidling er ikke bare kronikker og deltakelse i kringkastingsdebatter. Formidling er også besøk hos pensjonistforeninger, samarbeid med organisasjoner, konsulentarbeid, og utviklingsarbeid. Ikke all offentlig formidling er offentlig for alle. Men det er offentlig formidling like fullt.

I 2025 holdt Kjeldsen over tjue foredrag og deltok i en rekke radio-, TV-program og podkaster. Han er initiativtaker til Ta ordet!, en talekonkurranse for ungdommer, og Årets Tale, en pris til beste norske tale. 

les også:

Meltzerpriser til matematikk og medisin

Pris til to yngre

To yngre forskere fikk også priser torsdag kveld. I retningslinjene for Meltzerprisene heter det at det kan tildeles inntil to priser for fremragende vitenskapelig arbeid utført av yngre forskere.

Ved tildelingen skal det særlig legges vekt på forskerens selvstendighet og evne til nyskaping. Det skal også legges vekt på hvorvidt de aktuelle forskningsbidrag fremtrer som særlig fremragende eller løfterike vurdert på bakgrunn av forskerens alder, forskningsprosjektets karakter og forskningstradisjonene på vedkommende fagområde.

Prisvinner skal ikke være over 40 år i tildelingsåret.

Forsker Tom Langbehn (født 1988) studerer det mest tallrike virveldyret på vår planet: en liten fisk nesten ingen har sett, som vandrer opp og ned i dyphavet, der den tross mørket bruker synet til å finne mat. 

I juryens begrunnelse heter det at ved å lese bredt, kombinere modeller med observasjoner, og tenke annerledes, har Langbehn raskt etablert seg som en internasjonal kapasitet mange lytter til. Ved hjelp av flotte illustrasjoner får han leseren til å tenke med seg.

Øystein Eikrem (født 1986) er overlege ved Seksjon for nyresykdommer ved Haukeland universitetssjukehus og førsteamanuensis og leder ved Renal Research Group ved Universitetet i Bergen. 

Om Eikrem heter det at han har vært en pioner i bruk av RNA-sekvensering på lagret nyrevev og leder avanserte genekspresjonsstudier som kombinerer bioinformatikk, kunstig intelligens og kliniske data. Han leder i dag et forskningsmiljø som nylig fikk toppvurderingen «outstanding» i Forskningsrådets EVALMEDHELSE.