Én av tre britiske studenter frykter universitets­konkurs

Flere britiske universiteter sliter økonomisk og noen frykter konkurser. Men da det britiske statsbudsjettet ble lagt fram i slutten av oktober, ble universitetenes bekymringer ikke hensyntatt.

Den britiske tenketanken Institutt for høyere utdanningspolitikk (HEPI) og meningsmålingsselskapet Savanta har gjennomført en spørreundersøkelse der de har spurt studentene om hvor sannsynlig de tror det er at deres universitet går konkurs og hva som blir følgene dersom det skjer. 

Mannlige studenter er mer bekymret

Nesten én av tre studenter er bekymret for at deres universitetet vil gå konkurs. 5 prosent er veldig bekymret og 26 prosent ganske bekymret. 

De mannlige studentene er mest bekymret for universitetskonkurs. Fire av ti er bekymret: 37 prosent svarer ganske bekymret og 4 prosent veldig bekymret. 

Når studentene blir presentert for ti valg om hva de synes bør skje dersom deres universitet går konkurs, svarer nesten halvparten (49 prosent) at de tror det offentlige vil ta over driften.

Når det gjelder sannsynligheten for at myndighetene vil komme med en slik løsning, deler studentene seg på midten med rundt 38 prosent som mener det er sannsynlig eller veldig sannsynlig, og 39 prosent som mener det motsatte.

— Den største utfordringen de høyere utdanningsinstitusjonene har akkurat nå, er økonomisk bærekraft. Det var skuffende at det verken var ny støtte til institusjonene eller studentene da budsjettet ble lagt fram forrige uke, sier Nick Hillman som er leder for HEPI i en pressemelding. 

Studieavgiften kan øke neste år

I spørreundersøkelsen svarer en tredjedel (31 prosent) at studentene bør bli overført til en annen utdanningsinstitusjon hvis universitetet deres går konkurs, at utdanningsinstitusjonen bør slås sammen med en annen (30 prosent), samt at studielånet bør ettergis fordi utdannelsen ikke blir fullført som planlagt (33 prosent).

Studentene har imidlertid minst tro på å øke studieavgiften (8 prosent) eller at et utenlandsk selskap vil overta universitetet (8 prosent).

4. november annonserte den britiske regjeringen av taket for studieavgifter vil løftes neste år, skriverThe Guardian. Taket for studieavgifter har vært fryst siden 2017. Dette er dårlig nytt for studentene som ikke ønsker økte avgifter, men for flere av landets rektorer er det en kjærkommen nyhet som kan få budsjettene til å gå mer i balanse.

Storbritannia

Lite budsjettjubel på britiske universiteter: — Tynn suppe

Stadig flere universiteter har underskudd

Ifølge en rapport publisert av forsknings- og informasjonstjenesten for det britiske parlamentet House of Commons Library, har den økonomiske bærekraften for britiske høyere utdanningsinstitusjoner blitt stadig mer krevende de siste årene. Dette skyldes reduserte offentlige bevilgninger og at det har vært et tak på studieavgifter for bachelorstudenter, som det nå er besluttet å heve neste år. I tillegg presses institusjonene av økt inflasjon, økte levekostnader, økte energipriser og økte byggekostnader.

De offentlige bevilgningene til undervisningssektoren har falt med mer enn 60 prosent siden 2010/2011, ifølge rapporten.

40 prosent av universitetene forventet underskudd i skoleåret 2023/2024, og 50 universiteter har annonsert oppsigelser og at de vil legge ned studieprogram, ifølge en rapport fra Office for Students.

Det er flere som er urolige for at sektoren blir for avhengig av studieavgifter fra internasjonale studenter. I tillegg står sektoren overfor mulige økte kostnader i fremtiden på grunn av høye pensjonsutgifter og færre studenter på bachelornivå, ifølge PwC.

— Når lovgivere og beslutningstagere skal vurdere universitetssektorens fremtid, bør de ta med studentenes meninger i tillegg til å høre på ansatte og andre som blir direkte berørt, sier HEPI-leder Nick Hillman i pressemeldingen.

Trends report 2024

Europeisk undersøkelse: Politikk påvirker norsk høyere utdanning i stor grad