En folkekomedie om fedre og mødre

Filmen starter som en fortelling om en familie bestående av mor, far og deres 13-årige datter. Hun har skiftet skole flere ganger. Og nå på nytt igjen. Var det kun fordi familien flyttet da far skiftet jobb? Eller handlet noe av det om at foreldrene ikke var fornøyd med sin plass på den sosiale rangstigen? Den skolen datteren nå har fått plass på er iallfall litt lenger opp på en skala som det er viktig for foreldrene å matche.

Fakta

Fedre og mødre

• Premiere: 23.06.2023
• Originaltittel: Fædre & Mødre
• Skuespillere: Nikolaj Lie Kaas, Lisa Loven Kongsli, Amanda Collin, Lars Brygmann, Peter Zandersen, Jacob Lohman, Carsten Bjørnelundm Katrine Greis-Rosenthal, Rasmus Bjerg, Lise Baastrup, Martin Greis-Rosenthal
• Sjanger: Komedie / Drama
• Regi: Paprika Steen
• Nasjonalitet: Danmark
• Aldersgrense: 9 år
• Språk: Dansk

Derfor er det også viktig å delta i skolens foreldredrevne aktiviteter. Som den årlige hytteturen, som det meste av filmen forteller om. Alle, både elever og foreldre, reiser sammen. Fredag til søndag. Det er god mat, bading, leker og spill. Og – slik tradisjonen er i Danmark mer enn i Norge – foreldrene har med seg alkohol. Ganske mye, ser det ut til. Og da sprekker det her og der. Ut kommer flørt, sjalusi, konfrontasjon og annet som gjerne skjer i for fuktige netter på hytteturer. 

Vi blir kjent med relasjoner, vennskap og delvis skjult kniving blant foreldrene. Barna ser vi mindre til. Det er foreldrene som skal kikkes i kortene i denne filmfortellingen. Det er dem vi skal le av. Og det gjør vi. Dessuten vrir vi oss i stolen fordi vi blir flaue på deres vegne. Ganske morsom fortelling, på den flaue måten altså.

Fedre og mødre blir aldri stor filmkunst. Det prøver den da heller ikke å bli. Den vil underholde. Og det får den til. Sannsynligvis aller mest overfor et publikum som er i samme aldersgruppe som de voksne i filmen; altså tenåringsforeldre. Fedre og mødre er et hyggelig drama med potensial til å få oss til å le av oss selv.

Filmen preges av godt skuespill. Det hele blir troverdig. Og det er ikke veldig overraskende at regissør Paprika Steen, som selv er en av Danmark mest sentrale skuespillere, mester personinstruksjonen spesielt godt. Dessuten er mange av filmens skuespillere i samme divisjon.

Det viktigste grepet til Steen er å ta identitetstemaer av samme type som vi ser i filmer som retter seg mot et ungdomspublikum, med Skam som et tydelig eksempel, over i en annen aldersgruppe. Her det førtiåringene, ikke sekstenåringene, som prøver å finne sin plass i fellesskapet. Og som prøver ut måter å være sammen med «de andre» på.

I foreldregruppa, som egentlig også kunne være en gruppe naboer, eller slekt på slektstreff, eller en forening, er alle enige om hvor godt samhold de har - inntil de får prøvd det ut. Slik sett kan vi gjerne reflektere over spennet mellom på den ene siden sosiale intensjoner og på den andre siden sosial realitet. Et underholdende innslag er også rektoren, en mann som eier øyeblikket bare han kommer inn i rommet. Han er selve eksempelet på myk makt. Ingen tør motsi hans smilende meldinger. Det ville jo kunne bety sosial degradering.

Fedre og mødre er ganske grei sommerunderholdning. En god folkekomedie som leker med sosiale roller og til en viss grad gjør narr av den som klatrer. Paprika Steen sa nylig i et intervju om filmen at hun oppfatter dagens foreldre som prestasjonsorientert og perfeksjonistiske på vegne av sine barn - og at foreldresamarbeidet bidrar til å fremme en slik kultur i klassen. Noe av dette viser hun i filmen. Dermed blir det en film med litt mening i også. Kanskje særlig når vi ser hva som skjer i tiden etter at turen er avsluttet; på det neste foreldremøtet.