Debatt ● Hilde Gunn Slottemo

Endring av lærerutdanningene, nok en gang

Skolen er grunnmuren i kunnskaps-Norge. Når den forvitrer, bør alle være bekymret. Men vi bør likevel ta oss tid til å tenke oss godt om.

— La ikke dette bli enda en reform som skjer over hodet på lærere og lærerutdannerne, oppfordrer forfatteren.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Statsrådene Sigrun Aasland og Kari Nessa Nordtun har startet et arbeid med å gjennomgå lærerutdanningene. Det er viktig! Rekruttering til disse studiene og til læreryrket har i flere år vært i krise. Situasjonen er alvorlig. Skolen er grunnmuren i kunnskaps-Norge. Når den forvitrer, bør alle være bekymret.

Statsrådene skisserte nylig flere interessante forslag i Aftenposten, senere også gjengitt i Khrono. Et eksempel er lønnet praksis i løpet av studietida, altså en slags turnusordning for studentene. Det er en spennende tanke, men den krever grundig utredning. 

Finansiering av praksis er allerede ei utfordring. Spørsmålet er om lønnet praksis er den beste bruken av knappe ressurser. Og vil det få flere nyutdannede til å bli i yrket?

Det er også andre forhold en bør tenke grundig over.

For det første: La ikke dette bli enda en reform som skjer over hodet på lærere og lærerutdannerne. Rundt omkring i landet finnes det masse flinke fagfolk som har erfaring, kunnskap og meninger om hva som fungerer og ikke. Det siste en reformtrøtt sektor trenger, er flere ivrige politikere som setter i gang endringer uten god forankring blant dem som skal gjøre jobben etterpå.

Det andre er konklusjonen om at masteren i lærerutdanning ikke har fungert. Det er fortsatt ganske kort tid siden masterløpet ble innført. Vi vet derfor ennå ikke nok om hvordan det har virket. Ei nylig evaluering av grunnskolelærerutdanningene anbefaler at den femårige utdanninga får ro. Det er behov for at den får virke lenger før det eventuelt gjøres endringer.

Vi ser mye godt arbeid med den nye masteren. Sektoren har tatt et stort ansvar under innføringa, til tross for at merkostnadene med det nye løpet aldri ble fullt ut finansiert.

Dessuten: Vet vi egentlig hva svikten i søkertall handler om? Er det sikkert at det er forhold ved lærerutdanningene, som for eksempel deres lengde og innretning? Eller kan det like gjerne være forhold ved skolen i seg selv som skremmer ungdom fra å satse på læreryrket som framtidig levevei?

Slike spørsmål gjør at det er positivt at grunnskolen og lærerutdanningene skal ses i sammenheng. Dette området er et felt hvor det er viktig med et nært og godt samarbeid mellom kunnskapsministeren og forsknings- og høyere utdanningsministeren.

For det tredje: Utdanningene er for akademiske, hevder statsrådene. Vet vi det sikkert? Og er det enighet om hva «akademisering» egentlig betyr og innebærer? I så fall: Hvordan forklarer vi at lærerutdanningene er kjempepopulære i Finland, der femårig master har vært vanlig lenge? Der er dette faktisk blant de vanskeligste studiene å komme inn på.

Statsrådenes forslag skal etter hvert ut på høring. Forskerforbundet følger med. Sammen med våre medlemmer i lærerutdanningene — som besitter en stor kompetanse her — vil vi være en konstruktiv samarbeidspart for statsrådene Aasland og Nordtun på dette feltet. 

Vi ønsker oss at norsk skole og norsk lærerutdanning skal bli enda bedre — og dermed attraktiv for de aller flinkeste studentene og kommende lærerne.

Det fortjener barna våre, det fortjener studentene og det fortjener ei framtid som skriker etter solid og grundig kunnskap.

Powered by Labrador CMS