Eskil Hanssen (1939 — 2025)

Tidligere førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo, Eskil Hanssen, døde 12. oktober, nær 86 år gammel. Han vokste opp på Fauske, men bodde mesteparten av sitt voksne liv i Oslo-området. 

Med han er en av de ledende aktørene i det betydelige teori- og metodeskiftet som skjedde i nordisk språkvitenskap på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet, nå gått ut av tida. Fram til da hadde et teorisystem fra 1800-tallet vært nesten enerådende i nordiskfaget. Den nye generasjonen av språkforskere som da stod fram, og der Eskil Hanssen var en av de ledende, var inspirert av lingvistikken internasjonalt, og særlig av språksosiologi og språkpsykologi. 

Hanssen blei leder av det første og til i dag største språksosiale forskningsprosjektet i Norge: Talemålsundersøkelsen i Oslo (1971—76). Han døpte det raskt til «TAUS-prosjektet», som dette pionerprosjektet, finansiert av Forskningsrådet, fortsatt omtales som. Fire unge språkvitere samla inn, transkriberte og analyserte et stort språkmateriale fra øst og vest i Oslo, og hovedresultata blei publisert i en stor rapport i 1978. Underveis kom det flere delrapporter, og resultata blei også presentert på nasjonale og internasjonale konferanser og språkmøter. 

Eskil Hanssen var alt en erfaren og avholdt universitetslærer, mens vi andre i TAUS var nybegynnere. Han var prosjektleder, faglig veileder og inspirator og den mest demokratisk anlagte leder en kan tenke seg. Han var beskjeden på egne vegne, men få som han dekte hele det store nordiskfaget. 

Han har skrevet og redigert solide fagbøker fra norrønt til samtidsnorsk, den siste om norske dialekter (2009). 

Vi vil savne hans lune og inkluderende væremåte, hans inspirerende råd og vennlige kommentarer. Vi lyser fred over Eskil Hanssens gode minne.

Thomas Hoel, Ernst Håkon Jahr, Olaug Rekdal, Geirr Wiggen