eksamen

Færre topp­karakterer på eksamen etter pandemien

Norske studenter oppnådde flere toppkarakterer enn vanlig under pandemien, men nå er nivået tilbake nesten der det var før covid-19 kom til landet.

Under pandemien ble skoleeksamen med tilsyn i stor grad erstattet av hjemmeeksamener. Resultatet ble større andel med toppkarakter. Nå når pandemien har sluppet taket faller andelen A og B.
Publisert

Andelen eksamenskarakterer A eller B på eksamen nådde en topp i pandemiåret 2021 med en andel på 46,3 prosent.

Etter at pandemien slapp taket og ting begynte å normalisert seg i høyere utdanning, falt andelen eksamener med A eller B til 44,6 prosent i 2022, viser tall fra Direktoratet for høyere utdanning og forskning (HK-dir).

Til sammenligning var det 43,9 prosent toppkarakter i 2019, som var det siste året før pandemien. Tallene omfatter både statlige og private utdanningsinstitusjoner på bachelor- og masternivå og er beregnet som prosentandel av alle karakterer med resultat i karakterskalaen A-E. 

Annen type eksamen

I notatet Konsekvenser av koronapandemien for høyere utdanning
viser Direktoratet for høyere utdanning og forskning (HK-dir) til at karakternivået i videregående skole også økte under pandemien.

— Denne «tilbøyeligheten» til å gi bedre karakterer under pandemien ser også ut til å ha gjort seg gjeldende i høyere utdanning. Endrede vurderingsformer under pandemien er trolig en viktig forklaring på økningen i karakternivået, heter det.

Under pandemien ble skoleeksamener med tilsyn i stor grad erstattet av hjemmeeksamener, mange av disse med bokstavkarakterer. Eksamener med bestått/ikke bestått er ikke med i tallgrunnlaget til HK-dir.

Ifølge notatet er det vanskelig å si om nedgangen i andelen toppkarakterer nå vil stabilisere seg på nivået før pandemien.

Mer stryk

Som Khrono har skrevet før, er også strykandelen i høyere utdanning oppe igjen på nivået fra før pandemien.

Ifølge Tilstandsrapport for høyere utdanning 2023 kan endrede vurderingsformer være en forklaring på nedgangen i stryk under pandemien.

— Det kan også ha hatt innvirkning på andelen eksamener med resultat karakteren A eller B under pandemien. Om stryk og karakternivå stabiliserer seg på nivået som før pandemien, eller øker videre ettersom nye og mer «koronautsatte» studentkull kommer inn i høyere utdanningen, gjenstår å se, heter det blant annet i notatet som HK-dir har laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Mange flere hjemmeeksamener

På de eksamener der det blir gitt vurdering bestått / ikke bestått i den samme perioden, har andelen som oppnår bestått og ikke bestått ikke endret seg vesentlig.

Andelen ikke bestått i 2020 var høyest med 5,87 prosent, mens andelen ikke bestått i 2019 og 2022 var henholdsvis 4,38 og 5,05 prosent.

I 2019 ble det avviklet 17.620 skoleeksamener. Det sank til 9051 i 2021, og var steget opp til 11.358 i 2022. Tilsvarende økte andelen hjemmeeksamener i samme periode, viser tall fra Tilstandsrapporten for høyere utdanning i 2023.

I 2019 ble det avviklet 15.756 hjemmeeksamener for norske studenter. I 2021 var det på sitt høyeste med 24.345, mens tallet sank til 22.756 i 2022. 

— Trenger mer studiestøtte

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Oline Sæther, sier at det var flere ting som endret  premissene under pandemien for studentenes studiesituasjon.

Portrett av Oline Marie Sæther
Oline Marie Sæther, leder i Norsk Studentorganisasjon.

— Sånn sett er ikke disse endringene overraskende. Samtidig er det betryggende at tallene viser at vi er på vei tilbake til en normalsituasjon, legger hun til.

Sæther mener også at tallene kan indikere og illustrere en viktig sak for studentene.

— Under pandemien mistet mange studenter sine deltidsjobber, og mye annen aktivitet var også stengt. Slik sett kan det at studentene presterte bedre under pandemien, være en bekreftelse på vårt poeng om at studentene må jobbe mindre og få anledning til å studere mer. Alle er tjent med at studentene får mer tid til å tilegne seg kompetanse og være dyktigere når de kommer ut i arbeidslivet, sier Sæther og legger til:

— Vi håper politikerne har dette i mente når de skal vedta nivået på studiestøtte når statsbudsjettet skal debatteres i høst.

— Flinke studenter

I 2021 skrev Khrono om de gode resultatene for studentene i 2020, og at andelen toppkarakterer hadde økt. Daværende prorektor for utdanning ved universitetet i Oslo, Gro Bjørnerud Moe, trakk fram at både ansatte og studenter hadde vist stor fleksibilitet i det første pandemiåret.

Og på spørsmål om institusjonene hadde blitt snillere grunnet pandemien, svarte hun:

— Det har jeg verken en tanke eller en mistanke om. Stor omlegging av eksamen preget både vår og høst. Ansatte fant digitale løsninger, som studentene sier har vært relevante.

Powered by Labrador CMS