Debatt ● Jens Christian Thysted
Fagskolene gir bredde i høyere utdanning
Ketil Zachariassen bør lytte mer til sin rektor. Et samarbeid med de utmerkede fagskolene i nord er veien å gå for å finne en god arbeidsdeling mellom de to sektorene. Vi trenger begge.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I et innlegg 28. august uttrykker Ketil Zachariassen, etter å ha hørt Sigrun Aasland snakke på UiT, bekymring for at satsingen på høyere yrkesfaglig utdanning skjer på bekostning av bredden i universitets- og høyskolesektoren. Dette utdyper han i et intervju i Khrono 1. september.
Her forsterker han bekymringen for at fagskolesatsingen ikke bare kan gå på bekostning av lokale studietilbud ved UiT, men også svekke bredden i utdanningstilbud i Nord-Norge — særlig i en tid med demografisk nedgang og knapp studiepoengfinansiering.
Han mener at hvis fagskolene får lov til å tilby årsstudier og bachelorløp, kan det «gå utover studietilbudet ved universitet og høyskole» Det er vanskelig å se annet enn at dette handler om en frykt for mindre vekst i egen sektor. Det er greit nok.
Allikevel går det tydelig fram av både innlegg og intervju at han vurderer framveksten av nye tilbud i høyere yrkesfaglig utdanning som mindre viktig enn universitetenes evne til å opprettholde «smale» utdanningstilbud.
Da er det verdt å minne om at de samlede tilskuddene til høyere yrkesfaglig utdanning bare utgjør en bitte liten brøkdel av midlene som går til universitets- og høyskolesektoren. Samtidig leverer fagskolene kostnadseffektive utdanninger med høy relevans.
Dette er utvilsomt en viktig grunn til at politikere på tvers av partier har løftet høyere yrkesfaglig utdanning de siste årene. Veksten i sektoren de siste årene underbygger relevansen i tilbudene.
Poenget med fagskolene er nettopp å tilby utdanning som er tett koblet til arbeidslivets behov. Kandidatene går rett ut i relevante jobber, og arbeidsgivere melder om økende mangel på denne typen kompetanse. Fagskolene gir dermed et utdanningstilbud som utfyller universitetene og høyskolene, ikke et som konkurrerer med dem.
Det er lett å lese Zachariassens innlegg slik at han mener at en økonomisk styrking av høyere yrkesfaglig utdanning på bekostning av tilsvarende videre vekst for universiteter og høyskoler ikke vil bidra vesentlig til å løse utfordringene Norge står overfor fram mot 2050. Det motsatte er definitivt tilfelle.
Grønt skifte, digitalisering, vedlikehold av bygg og infrastruktur samt økende behov i helse- og velferdssektoren krever nettopp den praksisnære kompetansen fagskolene leverer.
Breddeuniversitetene har en viktig rolle og skal ha det også i fremtiden. Men bredde i utdanningssystemet oppnås først når vi ser høyere utdanning under ett, inkludert høyere yrkesfaglig utdanning. De to sektorene har komplementære styrker.
En styrket sektor innen høyere yrkesfaglig utdanning gir ikke mindre bredde, den gir mer. Og fagskolene rekrutterer i hovedsak ikke de samme studentene som høyskoler og universiteter. Tvert imot gir fagskolene muligheter til høyere utdanning for grupper som tidligere ikke har hatt dem.
Dette er et gode både for studentene og nasjonen. Også her kan Zachariassen ta det med ro.
Et råd til Zachariassen er å lytte mer til sin rektor. Et samarbeid med de utmerkede fagskolene i nord, som er utviklingsorienterte og framtidsrettede, er veien å gå for å finne en god arbeidsdeling mellom de to sektorene. Vi trenger begge.
