Debatt ● André Brodtkorb, Erik Sveberg Dietrichs og Marte Haaland
Fem råd til sektoren ved ansettelser og opprykk
Under én av fem har hørt om matrisen for vurdering av faglige resultater, kompetanse og erfaring, NOR-CAM. Dette burde få varsellamper til å blinke.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Å ha to motstridende og utfordrende arbeidsoppgaver kan sammenlignes med å ri på to hester. Å være ung forsker i dag kan i stedet sammenlignes med å ri på en hel flokk med hester samtidig. Man skal forske, undervise, og en hel rekke andre aktiviteter i håp om at man en dag har kompetansen som gjør at man når opp i konkurransen om en fast akademisk stilling.
Problemet er at man som ung forsker ikke alltid vet hvilke hester man skal ri, og hvilke hester man bør sende rytterløse til en uviss skjebne i ødemarken.
En ny Nifu-undersøkelse viser at yngre forskere ikke har kunnskap om hvilke hester de skal satse på. Bare 18 prosent har hørt om NOR-CAM (Norwegian Career Assessment Matrix), veilederen som ligger til grunn for sakkyndig vurdering i sektoren.
Vi trenger derfor bredere opplæring i hva reformene faktisk betyr, slik at unge forskere rir de riktige hestene i håp om en fast stilling i akademia.
Arbeidet med NOR-CAM er positivt, og det er bra at man jobber for å ha bredere vurdering av kompetanse enn kvantitative mål av bibliometriske indikatorer som H-indeksen. Men som vi tidligere har påpekt er det tre utfordringer med innføring av NOR-CAM, som i stor grad treffer unge forskere.
Unge forskere vet ikke hva de nye spillereglene er.
Vi gjentar disse her:
- Mer byråkrati, men mindre transparens. Hvordan skal man dokumentere bredere kvalifikasjoner? NOR-CAM refererer til refleksjon, narrativer og «impact stories». Institusjonene utarbeider egne retningslinjer og veiledere for hvordan ulike kompetanser skal dokumenteres. Ansettelser og opprykk må ikke bli en skrivekonkurranse, og kravene må ikke bli for ulike mellom institusjonene. Vagere beskrivelser av kvalifikasjoner og dokumentasjonskrav kan bli et hinder for mangfoldig rekruttering, og et system som premierer søkeres skriveferdigheter kan skape utilsiktet ulikhet og urettferdighet i ansettelses- og opprykksprosesser.
- Skjemaer blir normative. Til tross for prinsippet om at alle ikke skal gjøre alt, er det fare for at de seks kvalifikasjonsområdene i NOR-CAM-matrisen blir en norm, og at vi ender opp med et system hvor vitenskapelige resultater og pedagogisk kompetanse fortsatt veier tyngst, men andre kvalifikasjoner i praksis kreves i tillegg. Mange av disse kvalifikasjonene, slik som ledelse, opparbeider man seg organisk gjennom en lang karriere. Vil bredere kompetansevurderinger favorisere eldre forskere, stikk i strid med intensjonen?
- Akademisk frihet er under press. Økt fokus på samfunnseffekt (impact) kan lede forskere til å dreie forskningen sin i en retning hvor de raskt kan vise til effekt og nytte, kanskje særlig ved institusjoner og i fag hvor det allerede er kamp mellom anvendt forskning og grunnforskning. Global Young Academy publiserte en rapport i 2022 som viste at unge forskere allerede flytter fokus fra grunnforskning mot anvendt forskning for å sikre finansiering. Det vil være uheldig om kvalifikasjonskrav til ansettelser og opprykk forsterker en slik tendens.
Nifu-undersøkelsen viser en fjerde konsekvens: unge forskere vet ikke hva de nye spillereglene er.
De får sannsynligvis uformell karriereveiledning fra sine veiledere som stort sett heller ikke kjenner til de nye reformene. Dette kompetansegapet er stort, og viktig å tette.
Fordelen av å være blant de 18 prosent som kjenner til NOR-CAM er at du kan skrive en søknad som treffer bedre på målekriteriene enn de resterende 82 prosent. Vi risikerer derfor at de som ansettes er de som kjenner regelverket, i stedet de som er best kvalifisert til oppgavene stillingen innebærer.
Vi risikerer derfor at de som ansettes er de som kjenner regelverket, i stedet de som er best kvalifisert til oppgavene stillingen innebærer.
En femte konsekvens er at spillereglene ikke er de samme på tvers av institusjoner. Det vil være svært uheldig for en ung forsker om de kun kvalifiserer for stilling ved ett universitet eller høyskole, men dette er noe man risikerer om man ikke følger godt med.
Når alle institusjoner nå jobber med sine egne tolkninger av NOR-CAM blir regelboken svært kompleks. Ikke bare må unge forskere vite om NOR-CAM, de må også sette seg inn i UiO-KVM, UiS-KVM, NTNUs kompetansematrise, OsloMet-CAM, USN-KVM, og så videre.
Bare å finne disse dokumentene er en utfordring i seg selv: du må ha god kunnskap om begrepsbruken i NOR-CAM for å kunne google deg frem til dem en etter en.
Et konkret eksempel på hvordan kompetansevurderingen skiller seg er på krav til universitetspedagogisk utdanning for førsteamanuensis-stillinger ved de forskjellige institusjonene:
- UiO krever 200 timer universitetspedagogisk utdanning.
- NTNU krever 200 timer universitetspedagogisk utdanning (eller 100 timer for kurs før 2019, eller praksis om du var ansatt før 2016 for opprykk)
- USN krever 200 timer universitetspedagogisk utdanning eller 2 års praksis
- OsloMet krever 200 timer universitetspedagogisk utdanning (eller 100 timer for kurs før 2019)
- UiS krever 200 timer universitetspedagogisk utdanning (eller 100 timer for kurs før 2019)
Å forvente at unge forskere skal måtte forholde seg til alle disse dokumentenes innhold og tolkninger blir absurd. Men det er nettopp det vi krever i dag.
Du kan med andre ord få uttelling for praksis, 100 timers utdanning, eller 200 timers utdanning avhengig av hvor du søker og når du eventuelt tok deg universitetspedagogisk utdanning.
Slike dokumenter må enhver søker sette seg inn i og sørge for at de oppfyller når de søker stilling eller opprykk. Å forvente at unge forskere skal måtte forholde seg til alle disse dokumentenes innhold og tolkninger blir absurd. Men det er nettopp det vi krever i dag.
Vi vil derfor komme med fem anbefalinger til institusjoner i universitets- og høgskolesektoren:
- Tilby karrierefremmende kurs for ph.d.-er, postdocer, og unge forskere hvor opplæring i NOR-CAM-systemet inngår. Kursene burde inngå som obligatorisk del av karriereveiledning, men også tilbys alle unge forskere.
- Samkjør kompetansematrisene mellom institusjoner så det institusjonsspesifikke er tydelig markert, og at forskjellene kan rettferdiggjøres.
- Få på plass tiltak som motvirker at ansettelsesprosesser blir skrivekonkurranser. Med inntoget av språkmodeller i forskerhverdagen er spørsmålet om hvem som skriver best lite relevant.
- Arbeid systematisk for at NOR-CAM ikke tolkes slik at alle kandidater må være gode på alle områder.
- Finn måter å verdsette både grunnforskning og anvendt forskning slik at samfunnsrelevans og «impact» ikke står i veien for banebrytende grunnforskning
