OMORGANISERING
Foreslår ny organisering av legestudiet
UiT Norges arktiske universitet ser på ulike løsninger for å møte en økt studentmasse på legestudiet.
Sammenslåing av flere institutt, større involvering av legeutdanningen når fakultetet skal ta beslutninger og splitting av enkelte studiekull. Det er noen av de over 70 forslagene som kommer i en ny rapport om organiseringen av medisinutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet.
Rapporten gir anbefalinger for hvordan profesjonsstudiet skal tilpasse seg økningen til 181 studenter på hvert kull. I 2016 hadde studiet 116 studenter, og det har gradvis blitt skalert opp til 181 fra 2023-kullet.
— Vi mener dette er et godt forslag, sier legestudent Astrid Log i Norsk medisinstudenterforening (Nmf) i Tromsø til Khrono.
Samle fire som nytt institutt
I rapporten foreslås det at legestudiet samles som et nytt institutt ved å slå sammen Institutt for medisinsk biologi, Institutt for samfunnsmedisin, Institutt for klinisk medisin og Enhet for legeutdanning.
— En gjennomgang av instituttstrukturen står på agendaen som en del av omstillingsplanene ved Helsefak som ble vedtatt av fakultetsstyret i november. Målet er at vi skal ha en instituttstruktur som er tilpasset fremtidens behov, og da er alle innspill og grunnlag for beslutning velkomne, sier dekan ved fakultetet Gunbjørg Svineng i en pressemelding på UiTs nettside.
Tidligere UiT-rektor Anne Husebekk har skrevet rapporten, og hun mener sammenslåing kan gjøre det enklere med forskningssamarbeid på tvers av faggrupper.
— Sammenslåing vil også bidra til like vilkår for ansatte på instituttet, og at de ansatte får en sterk identitet til legeutdanningen, sier Husebekk i pressemeldingen.
I tillegg anbefales flere faglige og administrativt ansatte, flere eksamener, deling av kullene i 3. og 4. studieår, og større involvering av utdanningen når fakultetet behandler saker som omhandler økonomi tilknyttet dem.
Studentene er positive
Norsk medisinstudenterforening (Nmf) i Tromsø støtter forslaget:
— Det kan forenkle kommunikasjonen mellom ulike deler av utdanningen. Det er mange helseutdanninger på fakultetet, som betyr at kommunikasjon mellom studenter og ledelse må gjennom flere nivå. Selv om dialogen mellom oss er god, så tar ting lang tid når det må gjennom mange ledd, sier Astrid Log til Khrono.
Hun er førsteårsstudent og er dermed i det nyeste store kullet.
— Vi var først litt skeptiske til å bli 181 medisinstudenter i Tromsø. Vi opplever litt usikkerhet knyttet til hvordan studieløpet vårt vil bli, men skjønner at det har skjedd mye endring på kort tid. Vi har en god dialog mellom studentene og ledelsen, og jeg er glad for at de er villige til å snakke med studentene, sier Log.
Mange av studentene er også positive til å dele opp 3. og 4. kull.
— Det gir bedre oppfølging av studentene og mer pasientkontakt. Det er litt bekymring rundt hvordan det sosiale blir endret om man splittes fra studiemiljøet man har skapt seg. Det er ikke bestemt hvordan kullene skal deles, så vi får bare vente og se, sier Log.