Fremtidens tannhelsetjenester og tannlege­utdanning nok en gang

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I debattinnlegget Fremtidens tannhelsetjeneste og tannlegeutdanning forfattet av Ellen Berggreen og Hadler-Olsen forekommer en rekke uttalelser med kritikk av innlegget Tannhelse fortjener mer enn politisk kosmetikk.

Odontologi er et helsefag, på linje med medisin og sykepleie. Disse fagene har både en akademisk og en praktisk del, og berører undervisningsmessige, samfunnsmessige, psykososiale, økonomiske og kulturelle aspekter. 

Fremtidens tannhelsetjeneste og tannlegeutdanning angår derfor ikke bare fagmiljøene, men bør ha allmenn interesse — også for Khronos lesere.

Debatt ● Ellen Berggreen og Elin Synnøve Hadler-Olsen

Fremtidens tannhelsetjenester og tannlegeutdanning. Et svar

Det er viktig at både dagens utdanning og fremtidens tannhelsetjeneste får oppmerksomhet, og at debatten om disse spørsmålene føres på en vesentlig og saklig måte. 

Berggreen og Hadler-Olsens innlegg inneholder derimot flere påstander som fremstår usaklige, urimelige eller feilaktige. Innlegget bidrar ikke til å styrke tannlegeutdanningen ved de tre undervisningsinstitusjonene i Oslo, Bergen og Tromsø eller tannhelsetjenesten i Norge. 

Tvert imot gir det et feilaktig inntrykk av at det odontologiske fagmiljøet er i utakt med seg selv — noe som neppe fremmer positive holdninger hos politiske beslutningstakere og bevilgende myndigheter.

Debatt ● Kvalheim, Bårdsen, Rønold og Virtej

Tannhelse fortjener mer enn politisk kosmetikk

La oss se nærmere på Berggreen og Hadler-Olsens påstand om at innlegget «Tannhelse fortjener mer enn politisk kosmetikk» inneholder «en rekke misvisende påstander og feil». I realiteten nevner de kun tre forhold:

1. Hvordan tannlegeutdanningen finansieres.
2. At de odontologiske utdanningsmiljøene ikke var involvert i Tannhelseutvalget.
3. At offentlige støtteordninger styrer pasientenes valg.

Alle disse punktene er i svarinnlegget klart tilbakevist som feilsitat eller direkte feil. Når vesentlige deler av kritikken bygger på slike påstander, er det vanskelig å forstå hvorfor man velger å fremme dem — det fremstår som lite solid og egentlig ganske pinlig.

Videre hevder Berggreen og Hadler-Olsen at de er uenige i at «planlegging av fremtidens tannhelsetjeneste må starte med utdanningen». De begrunner dette med at en økende andel eldre pasienter med komplekse behov krever styrket kompetanse, og at slike pasienter er uegnet for studentbehandling. Deres hovedargument er at «utformingen av fremtidens tannhelsetjeneste og utdanningen av tannhelsepersonell må reflektere samfunnets behov — ikke omvendt». 

Problemet er at innlegget de kritiserer, sier nesten det samme: «Tannlegeutdanningen må reflektere og møte befolkningens helsebehov». Hva består da uenigheten i?

Dessuten kommer Berggreen og Hadler-Olsen ikke med konkrete forslag til hvordan utfordringen skal håndteres. Det burde være uproblematisk å erkjenne at første skritt for å møte behovet for økt kompetanse er å styrke undervisningen — noe de tre norske utdanningsinstitusjonene har lang erfaring med.

Debatt ● Kvalheim, Bårdsen, Rønold og Virtej

Kritikken bommer. Vår analyse av tannhelsetjenesten står støtt

Oppsummert er det vanskelig å se hvorfor Berggreen og Hadler-Olsen mener at deres innlegg var berettiget — eller hva hensikten med det skulle være — i en tid der tannhelsetjenesten står foran et paradigmeskifte. 

Endelig synes det akseptert at sykdommer i munnhulens er en integrert del av det totale sykdomsbildet, og at de skal behandles og finansieres på lik linje med medisinske sykdommer. Men frem til det målet er nådd, er veien lang og fylt med vanskelige problemstillinger.

I stedet for unødvendige diskusjoner burde vi ta lærdom av den gode (riktignok feilaktige) historien om telegramutvekslingen som fant sted ved unionsoppløsningen i 1905, der Bjørnstjerne Bjørnson angivelig skrev til statsminister Michelsen «Nu gjælder det at holde sammen», hvoretter statsministeren skal ha svart: «Nu gjælder det at holde kjæft».