NTNUs styremøte

Frykter departementets styring kan krasje med NTNUs autonomi

Styremedlem Bjørn Skallerud er kritisk til styringsviljen fra Kunnskapsdepartement, mens rektor Tor Grande opplever mindre detaljstyring.

En styrerepresenant snakker til de andre i styret
— Smaker av mer styring ovenfra, mente Bjørn Skallerud om budskapet i tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet.

— Det lukter noe av dette som vi må følge med på, advarte ansattrepresentant Bjørn Skallerud da han kommenterte tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet for inneværende år.

Tildelingsbrevet var ett av teamene som ble diskutert på NTNUs styremøte tirsdag. 

Brevet er departementets årlige styringsdokument til NTNU, der blant annet forventninger for kommende år blir formidlet. 

FAKTA

Avsnitt om styring fra Kunnskapsdepartementet:

Det var følgende avsnitt i tildelingsbrevet Bjørn Skallerud reagerte på:

«Som følge av et redusert økonomisk handlingsrom framover og økende mangel på kompetent arbeidskraft, er det nødvendig å prioritere strengere også innenfor høyere utdanning og forskning. En viktig forutsetning for å lykkes, er at universitetene og høyskolene styrker sin egen evne til utvikling og omstilling. I lys av dette vil departementet også vurdere behovet for å videreutvikle styringen, i dialog med sektoren. Departementet vil blant annet bruke utviklingsavtalene til tydeligere strategisk dialog, for å styrke mangfold, samarbeid og arbeidsdeling i sektoren.»

Skallerud reagerte på ordbruken i ett avsnitt i tildelingsbrevet (se faktaboks). 

Ansattrepresentanten trakk særlig fram formuleringer som «prioritere strengere» og at departement vil vurdere «behovet for å videreutvikle styringen». 

— Hele avsnittet smaker av mer styring ovenfra. Kan det komme i konflikt med universitetets autonomi og akademiske frihet? spurte han.

— For flinke?

Eli Smeplass, også er representant for de vitenskapelig ansatte, lurte på om NTNU er tøff nok i dialogen med Kunnskapsdepartementet.

— Vi har fulgt signalene bra, men likevel har vi hatt problemer med styringa. Klarer vi i møtene med Kunnskapsdepartementet å uttrykke hva vi trenger for å håndtere omstilling og de store prosessene vi står overfor akkurat nå? undret hun.

Smeplass var bekymret for at dialogen med Kunnskapsdepartementet skjer i lukkede møter styret ikke deltar på.

— Vi hører alltid at vi skal være forsiktige og diplomatiske. Det trenger ikke jeg å være. Har vi vært for flinke til å følge styringssignalene? Mange av de problemene NTNU har hatt de siste årene, er kommet utenfra.

— Mindre detaljstyring

Rektor Tor Grandes mente dette med hvorvidt NTNU har vært for flinke, er noe styret trolig vil diskutere gjennom hele perioden.

 Inntrykket hans er at føringene er mindre detaljerte enn før.

— Det er et positivt signal, men det får tida vise.

Til Khrono utdyper Grande endringen slik:

— Det jeg hører er at statsråden og departementet er opptatt av å etterleve tillitsreformen. Det er det store bildet departementet er opptatt av. Det er opp til NTNU selv å prioritere innenfor egne rammer. Jeg hører en statsråd og et departement som er mindre opptatt av å detaljstyre.

Overfor styret trakk rektoren fram at det er positivt at NTNU er med og skriver sitt eget tildelingsbrev.

Rektor Tor Grande erfaringene at NTNU kan operere friere enn før.

— Ingen tvil om hva mener

Direktør Bjørn Haugstad beskrev kontakten med Kunnskapsdepartementet slik:

— Vi har en rolle der vi kan være tydelig misfornøyd og gjøre det tydelig for departementet uten å sette departementet i forlegenhet. Ingen i departementet er i tvil om hva NTNU mener.

Det ble understreket at styreleder også deltar når NTNU møter Kunnskapsdepartementet for å diskutere tildelingsbrev og utviklingsavtale.

— Styret kan være helt trygge på at det er en åpen og tydelig dialog mellom Kunnskapsdepartementet og NTNU, sa Haugstad.

Powered by Labrador CMS