LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Eksportkontroll
Frykter utpressing: Må utlevere navn på ansatte til alle som spør
Den erfarne juristen ved Universitetet i Stavanger frykter at offentlighetsloven kan føre til at utenlandske ansatte, og deres familie i hjemlandet, presses for kunnskap omfattet av eksportkontrollregelverket.
Publisert
Sist oppdatert
— Vi får stadig beskjed om å være forsiktige med hva vi deler av informasjon om ansatte og forskning på grunn av regelverket rundt eksportkontroll. Da blir det absurd at for eksempel ambassadeansatte kan sende et innsynskrav og ha rett på informasjon om alle ansatte, sier Gunnar Baustad, juridisk seniorrådgiver ved Universitetet i Stavanger.
Frykten for kunnskapsoverføring i strid med norsk sikkerhetspolitikk gjør at norske universiteter og høgskoler må søke om lisens når utenlandske statsborgere fra risikoland og sanksjonerte land, slik som Iran og Russland, får tilgang til kunnskap og teknologi som kan brukes militært.
Dette for å unngå at statlige aktører plasserer tjenestekvinner og -menn i norske forsknings- og utdanninsinstitusjoner for på den måten å tilegne seg kunnskap som kan misbrukes.
Men ifølge Baustad er det smutthull i lovverket: Får du ikke dine egne inn i systemet, kan du presse noen som allerede er der.
Loven er lik for alle
Seniorrådgiveren i Stavanger forteller om hvordan de ved en anledning fikk en anonym innsynsbegjæring fra en e-postadresse uten navn som de senere fant ut at tilhørte en iraner som var ansatt i en norsk statlig virksomhet.
Vedkommende ba om en oversikt over alle ansatte ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet som inneholdt blant annet navn, stillingskoder og lønnsbetingelser. Da Baustad tilbød seg å sende det ut i anonymisert form ble personen fly forbannet, ifølge seniorrådgiveren.
— Han har jo krav på alt det han ba om. Og jeg har ingen grunn til å tro at han skulle bruke informasjonen til å presse noen. Det kan godt være at han bare var tillitsvalgt og ville sammenligne betingelsene hos seg med oss. Men det vet jeg jo ikke, og jeg har heller ikke krav til å få vite det, sier Baustad.
Han forteller at det har vært et par-tre slike saker i løpet av de 19 årene han har vært ansatt ved universitetet.
— Offentlighetsloven er lik for alle. Så om spørsmålet kommer fra for eksempel en ansatt ved den iranske ambassaden, en anonym person eller det kommer fra en offentlig myndighet, så skal det behandles likt.
Og nettopp det kan potensielt gi store problemer.
«Særlig bekymret for å utlevere navn»
I et brev til Justis- og beredskapsdepartementet, signert av Baustad og en kollega, skriver de at Universitetet i Stavanger «har flere ansatte med utenlandsk opprinnelse, hvor ansatte fra enkelte land særlig er utsatt for press fra aktører fra hjemlandet for å utlevere sensitiv kunnskap som kan anvendes til militære formål.»
De viser til Politiets sikkerhetstjeneste sin trusselvurdering, hvor nettopp Iran nevnes.
« … UiS er særlig bekymret for å utlevere navn på ansatte fra dette landet.»
— Hvis myndighetene i de landene vet at en person jobber et sted hvor hen kan få informasjon de ønsker, så kan de presse både den ansatte, og eventuell familie i hjemlandet, for å få det de ønsker, sier Baustad.
— Det føles litt absurd at vi skal være nødt til å gi ut informasjon som kan være sårbar sett opp mot eksportkontrollregelverket. Det er derfor vi ønsker å få departementet til å se på unntak rundt det som knytter seg til eksportkontroll og har bedt om en vurdering av det.
I brevet, som ble sendt 1. august 2024, ber de departementet om en uttalelse til dette. Selv etter en purring i januar har universitetet så langt ikke fått noe svar fra departementet om hvordan de skal forholde seg til denne typen innsynsbegjæringer.
Baustad erkjenner at det er en komplisert å veie alle hensynene i saker som dette.
— Og ettersom departementet snart har brukt et helt år på å svare oss, kan det være de sliter med det, de også.
Departementet mener det finnes aktuelle unntak
I en e-post til Khrono skriver Justis- og beredskapsdepartementet at de vil svare på henvendelsen fra Universitetet i Stavanger så snart som mulig.
— Når det gjelder hensynet til personer som er utsatt for press, finnes det unntak fra innsyn som kan være aktuelle, skriver departementet.
Det viser til en paragraf som åpner for unntak fra offentlighetsloven dersom innsyn vil lette gjennomføringen av straffbare handlinger eller utsette noen for fare.
— Dersom det er en fare for at ansatte ved UiS eller deres nærstående kan bli utsatt for en straffbar handling, eller bli utsatt for fare, vil det derfor kunne være aktuelt å gjøre unntak fra innsyn på dette grunnlaget. Unntaket er ikke knyttet til at den aktuelle personen som ber om innsyn eventuelt vil kunne bruke opplysningene til slike handlinger, men at noen vil kunne gjøre det dersom opplysningene blir offentlig, skriver departementet.
Men i samme departements veileder til offentlighetsloven slås det fast at det må være en viss fare for at opplysningene faktisk vil bli brukt på denne måten, for at unntaket skal kunne brukes.
— Hvordan skal vi kunne vurdere det når det kommer henvendelser som er helt anonyme, spør Baustad når han får referert departementets svar.
PST ber institusjonene ta kontakt
Khrono har også spurt Politiets sikkerhetstjeneste hva de mener om problemstillingen Baustad trekker opp.
Seniorrådgiver Eirik Veum sier til Khrono at PST forholder seg til de gjeldende regler og retningslinjer som er nedfelt i lovverket når det gjelder innsynsbegjæringer.
— Det er samtidig viktig at aktører som har spørsmål i forbindelse med innsynsbegjæringer de mottar, tar kontakt med PST slik at vi kan følge dem opp i tråd med vårt mandat, sier Veum.
Han påpeker at tjenestene er i tett kontakt med de høyere utdanningsinstitusjonene.
— Vi har god dialog med samtlige universiteter og høgskoler i Norge. Gjennom denne kontakten er det mulig å ta opp slike hendelser eller utfordringer som det refereres til her.
