Debatt ● Haakon Christopher Sandven og Anja Marie Blofeldt
Gi kunnskap lavere rente
Utdanning skal være tilgjengelig for alle og studiestøtte må gi forutsigbarhet.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I dag er studielånet dyrere og tregere enn andre lån: rentepåslaget er høyere, og kutt i markedsrenter slår inn med etterslep. Det gjør starten på arbeidslivet unødig kostbar, og bremser nødvendig etter- og videreutdanning.
Unio ber om lavere studielånsrente. Econa støtter det, og mener det haster. Utdanning skal være tilgjengelig for alle og studiestøtte må gi forutsigbarhet. Slik er det ikke nå: norske studenter har i dag fem prosent rente, mens våre naboland ligger betydelig lavere. I tillegg kommer etterslepet: styringsrenten kan falle raskt, men studielånsrenten bruker måneder før den følger etter. For nyutdannede i etableringsfasen betyr dette tusenlapper og uforutsigbar likviditet akkurat når økonomien er mest sårbar.
Konsekvensene ser vi allerede. Flere avslutter studier med svært høy gjeld, og antallet som utsetter betaling har økt fra 127 000 (2019) til 214 000 (2024). Når stadig flere strever med å håndtere gjelden, tyder det på at mekanikken i ordningen ikke fungerer godt nok.
Samtidig gjelder utfordringen også de som tar videreutdanning senere i livet. Arbeidslivet trenger mer og endret kompetanse, og voksne må oftere fylle på med etterutdanning. Likevel strammes reglene inn etter fylte 50 år, noe som kan stenge mange ute fra videreutdanning.
Resultatet av dagens modell er at bolig kjøpes senere, mobilitet hemmes og færre tør å satse på gründerskap, stikk i strid med målsetningen om omstilling, innovasjon og verdiskaping.
Tre grep bør vedtas raskt: Senk rentepåslaget ved å øke fratrekket i beregningsmodellen til minst 0,75 prosentpoeng, kutt etterslepet slik at renteendringer slår inn umiddelbart eller månedlig, og gjør livslang læring reell ved å gi arbeidstakere over 50 år samme rettigheter til studielån som yngre.
«Dette koster». Ja, men det er målrettet og fornuftig bruk av fellesskapets midler. Et lavere rentepåslag i de årene gjelden er mest tyngende vil gi nyutdannede bedre startvilkår, øke arbeidsmobiliteten og gjøre det lettere å investere i kompetanse gjennom hele karrieren.
Vi støtter Unios initiativ og oppfordrer regjeringen og Stortinget til å levere allerede i budsjettet: gjør studielånet mer forutsigbart og rimelig. Når vi ber unge og voksne om å investere i kunnskap, må staten møte dem med rammer som viser at utdanning og kunnskap er vår mest verdifulle kapital. Da må også rentepåslaget speile det.
