Grunnleggeren av Samisk høgskole fyller 80 år i dag

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jan Henry har hatt en nøkkelrolle ved Samisk høgskole helt fra starten av og fram til nå. Han deltar fortsatt svært aktivt og engasjert i akademiske arrangementer ved institusjonen, både feiring av studentene, doktorgradsdisputaser, sammenkomster for vitenskapelig ansatte og ulike fagseminarer og konferanser ved Diehtosiida, det samiske kunnskaps- og utdanningssenteret i Guovdageaidnu.

Jan Henry er også en god rådgiver som kommer med innsiktsfulle innspill til hvordan vi kan utvikle utdanningstilbud og styrke samarbeid mellom urfolk. I samtaler med representanter for høgskolen drøfter han på hvordan institusjonen både kan møte samfunnets behov og de behov ungdom har, og være var for betydningsfulle endringer i samfunnet.

Han er en av dem som har best kjennskap til samisk skolehistorie ettersom han har innehatt en viktig rolle når det gjelder å påvirke utviklingen av samisk utdanning. 

Jan Henrys strategiske plan var å påvirke politikere og gjennom argumentasjon oppnådde han at samiske skoler, samisk høyere utdanning og forskning ble prioritert. En viktig milepæl ble nådd da Høgskolen i Finnmark vedtok å nedsette en gruppe for å planlegge en samisk høgskole, og Jan Henry ble valgt som leder for denne gruppa.

Et forbilde og en pioner

Planleggingsgruppas oppgave var å forberede overføringen av ansatte, studenter og ressurser fra den samiske avdelingen ved Alta lærerhøgskole til Guovdageaidnu. Kultur- og vitenskapsdepartementet ble enig med Forsvarsdepartementet om å leie ut administrasjonsbygningene til Luftforsvaret i Guovdageaidnu og noen av Statsbyggs boliger til Samisk høgskole. Prisen var bare én krone. Ingen annen leder av en samisk institusjon har klart å ordne en så stor leieavtale til en så lav pris.

Arbeidet var ikke lett, men pågangsmotet hans førte til at en viktig samisk institusjon ble etablert

Vi er takknemlige for hvordan Jan Henry har vært et forbilde og en pioner når det gjelder å fremme og å utvikle samisk høyere utdanning. Han ble valgt som Samisk høgskoles første rektor i 1989, og som rektor la han et solid faglig og institusjonelt grunnlag for studiene, for utvikling av kunnskap og ferdigheter. Helt fra den første dagen da Samisk høgskole ble åpnet, var det behovene for utvikling av samisk språk, samisk kultur og samiske samfunn som ble lagt til grunn.

Blant annet hadde han en ufravikelig målsetting om at Samisk høgskole skulle operere på et nordisk nivå og være til et forbilde til nytte for samiske samfunn og lokalmiljøer, både på finsk, svensk og norsk side av Sápmi. 

Ikke alltid like enkelt

Han visste godt hvordan lærermangelen påvirker samisktalende elever, og at samisk utdanning vil bli skadelidende dersom en ikke klarer å rekruttere nok lærere. Nytt var det også at grensene til Russland i denne perioden ble mer åpne enn før, og høgskolen tok mot samiske studenter fra Kolahalvøya. Å utvikle et «allsamisk» perspektivet ble da enda viktigere enn før, og Keskitalo var sentral i denne utviklingen.

Disse årene var ikke enkle, ettersom politikerne ikke alltid så behovet for og fordelene med samisk høyere utdanning. 

Men smått om senn ble det mulig å skaffe midler til å utvikle studiene, og å rekruttere både vitenskapelig og teknisk-administrativt ansatte til Guovdageaidnu. Hvis det fantes vitenskapelig ansatte som ikke kunne samisk, ble det en prioritert del av kompetanseutviklingen at de skulle lære seg språket i løpet av et par år. Han lyktes godt med dette og la forholdene til rette for at de ansatte skulle få mulighet til både å arbeide med fag og til å lære samisk.

Nå er Samisk høgskole den eneste institusjonen i verden som har samisk som undervisnings-, forsknings- og administrasjonsspråk. Slik har det vært siden institusjonens språkstrategi ble etablert.

Etter at Jan Henry gikk av som rektor ved Samisk høgskole, fortsatte han å utforske nye veier. Han var direktør for Samisk spesialpedagogisk tjeneste og ledet også Nasjonalt senter for samisk i opplæringa.

Samarbeid mellom urfolk ga nye muligheter

Jan Henry ble svært tidlig opptatt av urfolksnettverk. På 1970-tallet deltok han på ulike utdanningskonferanser i Alaska, Kalaallit Nunaat (Grønland) og Canada, og seinere utvidet han interessen til å gjelde også andre urfolksområder.

Det var Nordisk Samisk Råd som introduserte Jan Henry for nye kontakter da han deltok på den første konferansen til The World Indigenous Peoples' Conference on Education (WIPCE) i 1986; The Start of an Empowering Global Indigenous Education Movement.

Etter det etablerte han gode relasjoner til og samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner for urfolk på Hawaii og New Zealand, i Australia, USA og Russland, med mål om å sikre at ansatte og studenter ved Samisk høgskole skal dra nytte av utveksling og akademisk samarbeid.

På arktisk nivå prioriterte han lærerutveksling og nettverksbygging, og han hadde en nøkkelrolle i både UArctic-nettverket og Arktisk råd.

Det som står Jan Henrys hjerte nærmest, er World Indigenous Nations' Higher Education Consortium (WINHEC). I tre år, fra 2008 til 2011, var han styreleder for dette globale nettverket. Samisk høgskole er akkreditert som urfolksinstitusjon av WINHEC, og dette er et tegn for oss samer på at institusjonen har internasjonal anerkjennelse fra et urfolksbasert organ.

Takk

Det samiske samfunnet har nytt godt av at Jan Henry ble uteksaminert fra lærerutdanningen i 1968, og i svært ung alder valgte å arbeide strategisk til beste for samiske skolesystemer, samiske lærere og samiske elever, både nasjonalt, nordisk og på urfolksnivå.

Med takknemlighet vil vi løfte fram alle de resultatene Jan Henry har oppnådd. CV-en hans er på 10 sider og viser en viktig dokumentasjon på at alt er mulig når en har både vilje til og ønske om å utvikle det samiske samfunnet. Vi retter også en stor takk til familien hans som har gitt Jan Henry aktiv støtte slik at han har kunnet arbeide for utviklingen av det samiske samfunnet.